Nyere vitenskapelig forskning  viser at mettet fett fra helmelk ,meieriprodukter og kjøtt ikke uten videre øker farene for hjerte kar sykdommer ,diabetes og fedme.Synderen synes heller å være raske karbohydrater, stivelse, prosessert mat ,varmebehandlet plantefett og et forurenset landbruk.

Kolesterol og HKS: På 1950 tallet observerte amerikanske forskere at risikoen for å utvikle og dø av HKS ledsaget av høyere verdier av kolesterol i blodet enn for” folk flest”. Man trakk da den konklusjonen at årsaken var for mye mettet fett (triglycerider, kolesterol og mettede fettsyrer )i maten. Disse kostholdsråd lever fortsatt i beste velgående og Helsedirektoratets nye kostholdsråd fraråde i dyrefett og meieriprodukter av helmelk og anbefaler i stedet planteoljer, margarin, lettprodukter, renskåret kjøtt, fisk og rikelig med karbo fra frukt, bær, grønnsaker og grove kornprodukter.

Lavfett livsstil økte forekomst av HKS: Men er slike kostholdsråd evige sannheter?  I følge undersøkelsen Women´s Health Initiative (WHI) undersøkelsen som omfattet 49.000 kvinnerviste det seg at et kosthold med inntak av mindre enn 9,5% daglig energiinntak fra fett ,såkalt lavfett kosthold, ikke førte til reduksjon i hjerteattakk eller slag etter 8 år på en slik streng diett!

Økt inntak av fett hadde ingen innvirkning på HKS og dødelighet: En annen undersøkelse kjent som PURE (Prospective Urban Rural Epidemiology ) som omfattet 135.000 personer i 18 ulike land på 5 kontinenter avslørte et høyst uventet resultatet for de som tror på høykarbo/lav fett. Økt inntak av fett både umettet og mettet reduserte dødelighet og hadde ingen innvirkning på forekomst av HKS. De som hadde høyest inntak av fett hadde lavet dødelighet av ,unntatt død fra HKS. Endelig: de med høyest inntak av karbo hadde lavere forekomst av HKS, men høyere dødelighet av andre årsaker.

Ingen forbindelse mellom mettet fett og HKS: I en nylig publisert studie i England som omfattet 195.658 personer ble fulgt i 10.6 år ble det bevist at det ikke var samband mellom risiko for HKS og inntak av mettet fett. Kun dersom inntak av mettet fett var over gjennomsnittet var det økt risiko for dødelighet. Derimot var det økt forekomst av HKS når man erstattet mettet fett med umettet (dvs planteoljer). Økt inntak av karbohydrater fra stivelse og sukker førte til økt dødelighet fra HKS. Når det er sagt: de som hadde lavets dødelighet av alle årsaker i denne studien var de som spiste lite stivelse (lavkarbo), mye fiber (grønnsaker, grove kornprodukter) og inntok mye monoumettet fett (nøtter ,avocado, olivenolje ol) og lite flerumettet fett (planteoljer ).

Mere umettet fett økte dødelighet med 62%: Sydney Heart Study ble gjennomført for den Australske Hjerte Foreningen. Deltagerne  ble delt i to grupper .En gruppe skulle spise som før. En annen gruppe skulle erstattet mettet fett med flerumettet fett fra plantefrø (solsikke-olje og solsikke margarin) som er sik på linolensyre, men ellers spise som før. I stedet for å få bedre helse av å bruke planteoljer som inneholder mye flerumettet fett og linolensyre; skjedde det motsatte av hva man forventet.

Sammenliknet med de som levde som vanlig hadde deltagerne som brukte planteoljer 62%  økt relativt risiko for å dø av alle typer årsaker, 70% økt relativ risiko for HKS og 74% økt relativ risiko for å utvikle tette blodårer til hjertet.

En mulig forklaring på dette er at de fleste planteoljer i hyllene på supermarkedet er varmebehandlet og inneholder transfett som er bevist å øke forekomst av HKS and andre sykdommer. En annen forklaring er at vi trenger en viss mengde mettede fettsyrer og kolesterol for å vedlikeholde god helse, og det å senke det for lavt (under 4.0 milimol/l) har negative virkninger på helsen..

Mettet fett i maten ender ikke automatisk opp som mettet fett i blodet: Det er ingen tvil som at det er et samband mellom HKS og mettet fett i blodet (kolesterol, triglycerider og andre mettete fettsyrer); det som er dårlig bevist er at mettede fettsyrer i blodet er de samme fettsyrene som kommer fra mat. Det som i økende grad er bevist er at det er karbo som er synderen.

Karbo, spesielt de raske karbohydratene og raffinert sukker, øker produksjonen av insulin som fører til et diabetisk stoffskifte og økt forekomst av mettede fettsyrer i blodet. Dersom man har lavt inntak av karbo vil økt inntak av mettede fettsyrer i maten (animalsk fett) ikke føre til økning av mettede fettsyrer i blodet.

Moderne forskning har derfor i økende grad fokus på karbo og fett og ikke bare fett. Siden skadevirkningen av karbo avhenger av inntak av karbo og genetikk; vil fremtidig vitenskapelig basert kostholdsråd måtte ta utgangspunkt i kunnskap om gener og evnen til å fordøye fett og karbo; mer enn å skjære alle over en kam.

Hvilken type fett er best: Så langt er det altså mye god forskning som beviser at karbo er farligere for helsen enn fett. Videre er det bevist at fett som er ufarlig er mettet fett fra helmelk og meieriprodukter av helmelk, fra ubehandlet kjøtt (dvs ikke-prosessert kjøttprodukter) samt umettet fett fra planter som ikke er varmebehandlet. Dersom planteoljer blir varmebehandlet slik som ved fremstilling av margarin og planteoljer av dårlig kvalitet (ikke ekstra virgin olje) bidrar dette til HKS.

Fett i naturlige råvarer.: Kjøtt og melk og  naturlige råvarer, og ikke bearbeide industriprodukter. Fettet kommer derfor som en del av en ”hel pakke”  .Eksempelvis er det bevist at Yoghurt reduserer forekomst av HKS og helmelk og ost fra helmelk (geit og ku) reduserer forekomst diabetes-2 som er en viktig pådriver av fedme og HKS. Dette er råvarer som i tillegg til mettet fett inneholder mineraler, vitaminer, proteiner og probiotika som til sammen er sunt for kroppen og bra for hjerte-kar.

Smør fra helmelk et sunt produkt: Ut fra en slik helhetstankegang er smør å fortrekke fremfor margarin. Smør inneholder en rekke helsebringende stoffer slik som:

  • Butyrylsyre: en kortkjedet fettsyre som er viktig for en sunn tarm, beskytter mot tarmkreft, lindrer betent tarm (Ulcerøs Colitt og Crohn’s Sykdom ), bedrer effekten av insulin og motvirker derfor diabetes-2
  • Vitamin A, vitamin E, vitamin K2
  • Konjugert Linolen Syre (CLA): en umettet fettsyre som reduserer risiko for kreft, øker fettforbrenning, beskytter mot HKS, reduserer kolesterol hos personer med diabetes-2, bedrer insulinfunksjonen og øker immunsystemet.
  • Laurinsyre: reduserer oppvekst av bakterier og sopp.

Ut fra en slik helhetstankegang er det å anbefale å spise smør fremfor margarin som er laget av planteoljer og vann og eller ikke inneholder noen av de mange sunne stoffer som finnes i smør fra ku og geit.

Rødt Kjøtt: forskerne henviser her til en studie basert på analyse av 20 ulike undersøkelser av forbindelse mellom rødt kjøtt og  prosessert kjøtt og farene for å utvikle diabetes 2 og HKS. Undersøkelsene omfattet hele 1.218.380 personer. Resultatene viste at dersom man spiste  inntil 100 gram rødt kjøtt pr dag var det ingen økning i HKS

Spiser man derimot 50 gram prosessert kjøtt pr dag var det 42% økning av HKS og 19% økning for daibetes-2. 17 av i alt 20 undersøkelser viste at rødt kjøtt ikke økte farene for hjerneslag; mens 3 viste en økt risiko. Som det er dokumentert i artikkel den 12.6.23 viser forskning at kjøtt som en del av et lavkarbo kosthold ikke øker produksjon av insulin og derfor ikke bidrar til diabetes 2, mens spiser man høy karbo diett bidrar dette til diabetes-2.

En annen undersøkelse som siteres omfattet 12 vitenskapelige studier av forbindelse mellom rødt kjøtt og HKS og kreft. Konklusjonen er at det er liten eller meget lite bevis for at det å redusere inntak av rødt kjøtt vil senke forekomst av HKS og kreft.

Økologisk: ut fra slik forskning kan man ikke uten videre konkludere med å anbefale melk, meieriprodukter og rødt kjøtt som helsekost; med mindre det er fra økologisk landbruk og inntas med måte. Plantefett er ikke uten videre helseskadelig; så lenge det kommer fra ekstra kaldpressede virgin oljer fra raps, sesamfrø, olivenolje og hamp. Kommer det fra n-6-umettede fettsyrer fra eksempelvis solsikke er det direkte helseskadelig.. Karbohydrater er form av grønnsaker, grove kornprodukter, frukt og bær er sunt; så lenge man kjøper økologisk usprøytede råvarer og unna og  unngår helt til holdent raffinert sukker.

Viktig å huske: har man melkeallergi må man selvsagt holde seg unna meieriprodukter, likesom man må unngå  glutenholdige melprodukter om man har glutenallergi/intoleranse.

@ COPYRIGTH ØVERBYE 2023

DISCLAIMER

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.