Bør alle ta en boosterdose vaksine mot COVID-19 slik regjeringen vil ?

Bør alle la seg vaksinere mot COVID-19 slik regjeringen ønsker ? Her er noen tall som viser at  massevaksinasjon av yngre friske mennesker kan medføre flere alvorlige tilfeller av vaksine- bivirkninger enn det vil forhindre innleggelser på sykehus med alvorlig COVID-19. På tide med vaksine kun til de mest trengende?

95% effektive vaksiner mer en påstand enn en realitet ? Helsemyndighetene i mange land, herunder Norge oppgir ofte mRNA vaksiners høye effektivitet som et argument for at den enkelte borger har gevinst av å la seg vaksinere.Tall som oftest bruker er produsentenes resultater fra kontrollerte forsøk utført før vaksinene ble godkjent.

Når Pfizer og Moderna oppgir vaksine-effekt på engelsk efficacy , på 95% , er dette et mål for reduksjon i antall alvorlige COVID-19 bivirkninger hos vaksinerte i forhold til uvaksinerte som fikk placebo.

Vaksiners effektivitet er lavere i den virkelige verden: Da massevaksinasjon ble iverksatt viste det seg at effektiviteten (på engelsk: effectiveness) eller produktiviteten, dvs avkastning av vaksineinnsatsen i en vanlig befolkning ble noe helt annet enn 95%.

Tall fra nettstedet www.epicentre.org.za  viser følgende tall for omikronvarianten: Pfizer- BioNT: Etter 2-4 var effektiviteten 65,5%. Etter 25 bare 8 %. En boosterdose økte effektiviteten til 67,2% i 2-4 uker. Etter 10 uker sank den ned til 45, 7%. Moderna: Etter bare 7 dager sank effektiviteten til 51.7%.

Du bør vite noe om din egen risiko for å få sykdom,  dette kan regnes ved å bruke begrepet sykdoms-risiko, eller enkelt risiko. Risiko er et vanskelig tall å beregne fordi det avhenger av forhold som alder, kjønn, legemiddelbruk, helsetilstand, bosted, ernæringsstatus, jobbforhold med mer .

Men man kan få en omtrentlig forståelse av risiko for å bli innlagt på sykehus med alvorlig COVID-19 ved å lese Folke Helse Instituttets (FHI) statistikk for siste måned.

Statistikken er ordnet etter aldersgruppe. Tar man som eksempel aldergruppen 55-64 år er risiko for å bli innlagt med alvorlig COVID-19   bare 13,2 pr 100.000 innbyggere eller omregnet i prosent 0.0132 %.

Hva vinner man ved å ta boosterdose?  Tar man en boosterdose med Pfizer vaksine reduserer man risiko med 67,2% og etter 10 uker er denne redusert med 45,7%. I regneeksemplet blir risiko da slik: rett etter vaksinering faller risiko til 0,004 og etter 10 uker  øker den til 0,007 % .

I medisinsk statistikk regnes det slik: Høy risiko for sykdom 1%, moderat 0,1% og lav risiko 0,01%.

Det betyr at er du 55-64 har du med dagens forekomst lav risiko for å havne på sykehus med COVID-19. Vaksinering vil derfor ikke gi vesentlig gevinst dersom man har lav sykdomsrisiko.

Hvor mange må vaksineres får forhindre en sykehus innleggelse? Når man har sykdomsrisiko for å bli syk etter en vaksinedose kan man regne ut hvilken nytte det er av å masse vaksinere en befolkning. Antallet man må vaksinere for å forhindre en sykdomsinnleggelse (alternativt ett utbrudd av sykdom) kalles på engelsk Numbers Need to Vaccinate: NNV. NVV beregnes slik 1 / risiko for sykdom som uvaksinert x vaksine effektivitet. I regneeksemplet ovenfor blir tallene slik : NNV for aldersgruppen 55-64 år med en boosterdose Pfizer =  1/ (0.0132  % x 0,672 ) = 11.272

Massevaksinasjon og risiko for bivirkninger: Når man massevaksinerer øker farene for alvorlige bivirkninger. Fortsetter vi med regneeksemplet 11.363 er det eksempelvis i følge tall fra den europeiske databasen for vaksinebivirkninger Endura Vigilance en risiko for at det oppstår 4 tilfeller av neurologisk sykdom, 11 tilfeller av kronisk smerte og 10 tilfeller av svekket allmenhelse blant de 11.363 vaksinerte.

Dette betyr at når det er lav sykdomsrisiko i befolkningen vil en massevaksinasjon kunne øke farene for bivirkninger i den vaksinerte befolkningen kunne overstige gevinsten for å forhindre sykdom i de aldersgrupper der det er minst sykelighet.

Først i aldersgrupper der det er høy risiko for alvorlig sykdom kan massevaksinasjon redde flere fra sykehus enn de skaper alvorlige bivirkninger. Dette kommuniseres i liten grad av regjeringen som er det statsorgan som har styring med Folke Helse Instituttet.

Tall du kan ha nytte av: Nedenfor kan du lese risiko for å bli innlagt med alvorlig COVID-19 på sykehus basert på forekomst av slike hendelser i siste 4 uker, hentet fra FHI ukesrapport.

 

Aldersgruppe Risiko i tilfeller pr 100.000 Risiko etter Pfizer-boosterdose NNV
Under 17 år  1.8 0,6 57.471
18-29 år 0.7 0,2 200.000
30-44 år 2.1 0,7 37037
45-54 år 5.5 1,8 37037
55-64år 13,2 4,3 71.428
65-74år 32.2 10,6 4.627
75-84år 77.5 25,4 1.920
85 år eller eldre 144,5 47,4 1.029

Alle tall er dobbeltsjekket med Numbers Need to Treat på www.clincalc.com

Du kan nå sammenlikne risikoreduksjon i din aldersgruppe med risiko for å utvikle alvorlige bivirkninger regnet i forekomst pr 100.000 vaksinerte

 

Typer alvorlige hendelser etter diagnose pr 100.000 vaksinerte.

Type hendelser Pfizer Moderna
Allergier 54,36 20,83
Urolig hjerte 13,8 4,64
Øyenskader 5,46 1,61
Hjerte-blodårer 11,23 3,63
Neurologisk sykdom. 42,06 11,86
Generell smerte 99,98 28,06
Blodpropp 3,31 1,32
Svekket allmenhelse 90,66 29,80
Blødninger 1,97 0,61
Symptomer fra kjønnsorganer 10,82 2,03

 

Forsøk på konklusjon: Så langt må være at dersom myndighetene igangsetter massevaksinasjon vil det med de tallene som er pr dags dato være en viss fare for at det oppstår flere alvorlige bivirkninger i yngre aldersgrupper enn man redder borgere fra å havne på sykehus med alvorlig COVID-19.

Som alltid: dette er informasjon og ikke rådgiving.Om man bør ta vaksine må diskuteres med fastlege ut fra individuell risikoprofil.

Image by Freeepik

@COPYRIGHT ØVERBYE 2022

DISCLAIMER

 

close

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.

Posted in Allmen helse, COVID-19, Vaksiner and tagged , , .