Gen-informasjonen i COVID-19 vaksiner dør ikke ut etter noen få dager som først antatt. Ny forskninger viser at den injiserte gen-informasjonen fortsetter å produsere spike-proteiner i kroppen i 60 dager pluss. Produksjonen koder immunsystemet for virusinfeksjonens kroniske fase;men i mindre grad for dens akutte fase.

En tradisjonell virusvaksine består av levende svekket virus eller hel eller deler av dødt virus som injiseres i pasientens overarm. Etter kort tid blir det injiserte materiale gjenkjent av lymfeceller som så går til angrep og tilintetgjør det fremmede materiale etter kort tid. Hukommelsen om hvordan inntrengeren skal tilintetgjøres lagres i  B- og T-immuncellenes genetiske materiale. Dette gjør immunsystemet i stand til å reagere raskere og kraftigere mot det virkelige viruset når dette angriper kroppen.

Gen-teknologiske vaksiner: I stedet for å injisere en død eller svekket variant hele viruset injiseres geninformasjon i form av DNA eller RNA arvestoff. Genkoden bakes inn i nanopartikler av fett; injiseres og opptas av lymfevev i kroppen som så produserer biter av virus eller bakterier som immunsystem så kan angripe.

De første forsøkene ble utført av Dr. Robert Malone i 1987 som den gang jobbet ved Salk Institute. Forsøkene ble utført på cellekulturer. I 1995 levrete Malone sammen med  Wolff, Felgner, Carson og Rhodes den endelige patenten for å lage vaksiner som kunne brukes på mennesker.

Det er derfor ikke en ny teknologi slik mange feilaktig har trodd. Teknikken bygger på forskning som er over 39 år gammel!! Man har  prøvd genteknologiske vaksiner i liten skala på dyr og mennesker .Det nye er at forskningen på mRNA vaksinen mot COVID-19 stort sett har kommet i etterkant av vaksinering og ikke før man igangsatte massevaksinasjon på global skala.

 Hva slags geninformasjon finnes i COVID-19 vaksinen I COVID-19 vaksinene brukes geninformasjon i form av mRNA (messenger RNA) som inneholder geninformasjonen for å lage spikeproteiner som sitter på COVID-19 virusets overflate. Spike proteinene gjør det mulig for viruset å feste seg til ACE-2 reseptorer på celleveggen blodårenes indre.

Nanoteknologi: For å transportere mRNA genkoden inn i kroppens celler blir arvestoffet innkapslet i nanopartikler av fett. (LNP=Lipid nano partikler). Nanopartikler beskytter arvestoffet mot å nedbrytes før det kommer i kontakt med kroppsceller som tar det opp. Den vanlige forståelsen av hvordan nanopartiklene vandrer fra innstikkstedet er at de tas opp av celler på selve innstikkstedet; men at man i løpet av et par dager gjenfinnes en del av mRNA arvestoffet i huden rundt innstikkstedet og lymfeknuter under armhulen.

Når nanopartiklene opptas i målcellene frigjøres mRNA, som deretter benytter seg av målcellens genetiske fabrikker; ribosomene, til å produsere spike-proteiner. For en periode av noen dager målcellene til små” spike-protein fabrikker.

Hele prosessen varer noen få døgn; hvoretter cellene som har tatt opp mRNA genmaterialet bryter det hele ned. I disse dagene da prosessen pågår oppfører kroppen seg som om det skulle være en COVID-19 virus infeksjon på gang. Men i følge vaksine-industrien skal denne prosessen være over i løpet av noen få dager.

Ny viten om vaksiner: Dr. Katharina Röltgen og medarbeidere ved Stanford Universitet har nylig gjort en ny oppdagelse som forandrer den vanlige oppfatningen av hva som skjer. Disse oppdagelsene kan best forklares ved at man tar de punktvis.

  • Nanopartiklene med mRNA blir ikke værende på injeksjonsstedet slik man vanligvis har trodd. De vandrer også til lymfeknuter under armen og til lymfeknuter i lungene.
  • I disse lymfeknutene ble det funnet vaksine mRNA opptil 60 døgn etter at vaksinen ble satt. mRNA ble ikke nedbrutt etter få døgn som man før trodde.
  • Lymfeceller med vaksine- mRNA fortsatt å produsere betydelige mengder spike-proteiner. Produksjonen var like stor som hos pasienter med alvorlig COVID-19 sykdom.
  • Den høye produksjonen av spike-proteiner får immuncellene til å produsere store mengder immunstoffer av type IgG og mindre av immunstoffene IgA og IgM som trengs for å bekjempe infeksjons første fase.

Hva forklares disse nye funnene? I følge Dr. Malone somer en av patentholderne for mRNA teknologien, er forklaringen på at mRNA genkodene transporteres lenger enn først antatt ved bruken av nanoteknologien . De fettkapslede nanopartiklene med vaksine- mRNA nedbrytes ikke umiddelbart men kan transporteres til fjernere lymfeknuter før lymfecellene tar opp nanopartiklene og frigir mRNA genkoden. Men hvorfor brytes ikke mRNA ned etter få dager slik man før trodde.?

Forklaringen er i følge Malone at vaksine-produsentene ikke bruker mRNA som er kjemisk identisk med det som finnes i virus. Vaksine-mRNA inneholder den samme koden for spikeproteiner som hos virus; men selve den kjemiske sammensetningen er endret. I stedet for bruk av aminosyren uracil bruker man en syntetisk variant kalt pseudo-uracil.

Hva kan disse nye funnene ha å si for de som vaksineres? Funnene fra Stanford Universitetet viser at immunresponsen mot vaksineproduserte spike-proteiner er større og varer lenger enn først antatt. Dette betyr at kroppen utløser en mer vedvarende immunreaksjon enn ved en vanlig infeksjon.

Videre har funnet avslørt at vaksinen fører til stor produksjon av IgG som er en immunrespons som man ser ved en kronisk infeksjon og ikke en akutt infeksjon. Vaksinen fører derimot til lav produksjon  av immunstoffer av typen IgA og IgM som man ser ved akutte infeksjoner. Kan dette siste være en forklaring på at vaksinene ikke gir en varig beskyttelse mot virusinfeksjon fordi vaksinen ikke koder like bra for den akutte fasen som for den kroniske fasen?? Siste ord i forskning rundt genteknologi-vaksinene er derfor  åpenbart ikke sagt,  snarere synes den så vidt å ha begynt.

@Copyright Øverbye 2022

DISCLAIMER

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.