Helsedirektoratet anbefaler mere korn, frukt og grønt for bedre helse; blant annet mindre fare for kreft. Men kan sprøytemidler i de samme råvarene lagres i kroppen og over tid bidra til den sykdommen vi ønsker å unngå? Her er noen fakta til ettertanke ,samt gode råd for hvordan fjerne sprøytemidler i frukt og grønt..

Moderne landbruk = sprøytemidler: Sprøytemidler og kunstgjødsel er ryggraden i industrielt land- og hage-bruk hva enten det dreier seg om små bønder eller industrielt landbruk som eies og driftes av Big Agro. I 2022 ble det i alt solgt for 85 milliard US Dollar til landbruket og økningen er forventet å være 5% for hvert år. Hvor mange ulike kjemiske stoffer det dreier seg om er vanskelig å få oversikt over ; men tall  fra WHO anslår at det finnes hele 1000 plantevernmidler i omløp på verdensbasis.

 Er vi “labrotter” for industrielt jordbruk ?: Mattilsynet i Norge tester for  367 ulike plantevernmidler. De  har så langt påvist 132 plantevernmidler i prøver tatt av produkter fra norske og utenlandske produsenter. For mange av disse eksisterer det motstridende kunnskap om hva som skjer med mennesker over tid når man utsettes for” trygge” mengder av midlene og deres nedbrytningsprodukter via matvarene vi spiser!

Eksempelvis publiserte European  Food Safety Agency i 2103 en rapport  basert på hele 600 vitenskaplige artikler og mente at man ut fra denne kunnskapen kunne knytte plantevernmidler i matvarer til kreft, astma, barne –leukemi og Parkinsons sykdom. Rapporten konkluderte likevel med at man ikke kunne konkludere sikkert om dette var tilfelle !

Både forbrukere og lovmakere lever derfor i usikkerhet og forbrukerne blir derfor ” labrotter” for landbruksindustriens plantevernmidler!

Plantevernmidler i norske matvarer: Hvert år utgir Mattilsynet en rapport over funn av plantevernmidler i jordbruksprodukter som havner på norske matfat enten som råvare eller i form av prosesserte produkter. Rapporten deler inn funnene i :Ingen funn. Verdier lik grenseverdi eller lavere. Verdier høyere enn grenseverdiene.

Matvarene deles inn i tre grupper: Norske, EU/EØS og” tredje land” som omfatter et bredt spektrum av land i Sør Amerika, Asia, Midt -Østen, Afrika og USA. Mange av disse landene har en liberal bruk av plantevernmidler.Et eksempel er USA som vi kjøper matvarer fra og der man tilater bruk av 85 plantevernmidler som er forbudt i andre land.

Under ett ble 68 % av alle norske produkter friskmeldt, mot bare 35 % fra EU/EØS og så lite som 30% i produkter fra tredje parts land. Siden mesteparten av korn, bær og frukt kommer fra EU/EØS og tredje parts land er det mer enn 50% risiko for at når du spise frukt, grønt og bær for å bedre helsen; at du samtidig får i deg en  miks av ulike plantevernmidler ingen med sikkerhet kan si er trygge å konsumere. Men før vi går så langt en kjapp oversikt over forurensningen landbruksvarer fra åker og hagebruk.

Landbruksvarer etter gruppe: Nedenfor en kort oversikt over planteverngifter i frukt, grønnsaker og kornprodukter

Prosentvis produkter som inneholdt plantevernmidler

Produkt	Norske	EØS/EU	Tredje land
Frukt/bær	57.7%	88.9%	89%
Grønnsaker	31.1%	33.5%	39.2%
Korn /Ris	21.7%	31.8%	33.3%

Hva angår korn og ris fra tredje land inneholdt hele 25% mere plantevernmidler enn det som var satt som lovlig grense av Mattilsynet. Dette er ingen god nyhet siden mesteparten av alt korn vi bruker til mat og 100% av all ris er importert.

For deg som elsker frukt og bær:. De mest forurensede produktene i følge nettstedet renmat.no var : rosiner, sitrus, jordbær, pærer, pasjonsfrukt, druer, bananer, kirsebær, epler, gojibær, blåbær ( ikke norske ), papaya, mango ,bringebær ,mango, kiwi, melon og ananas. Det gir ”fem om dagen” en bitter bismak.

Cocktail av plantevernmidler: I 39% av alle prøver ble det funnet mer ett plantevernmiddel, høyest skåret rosiner (tørkede druer) fra Tyrkia  der det ble påvist ikke mindre enn 16 ulike plantevernmidler. Når flere sprøytemidler opptrer samtidig får man det vitenskapsfolk kaller en ”cocktail effekt” dvs at den samlede effekt er større enn summen av hvert enkelt stoff. Selv om konsentrasjonen av hvert enkelt stoff er lavere enn fastsatt grenseverdi kan summen bli helsefarlig. sprøytemidler (sic!).

Den økologiske minoritet: det ble analysert 119 økologiske produkter; og bare 2 hadde påviselige mengder av plantevernmidler som var forbudt å bruke i økologisk jordbruk. Disse to funnene ble gjort i henholdsvis sesamfrø fra India og salat fra Italia..

Hvor blir det av plantevernmidlene? Siden plantevernmidlene er i maten vi spiser må de gjenfinnes i forbrukernes kropp. Men hvem kan hjelpe oss med blodprøver og urinprøver for å påvise om akkurat du som leser denne artikkelen harr ester av plantevernmidler I kroppen? Svaret er nedslående. Ingen laboratorier i Norge tester mennesker  ; bare matvarer.

I  USA er det annerledes. Centre of Disease Control leverer fra tid om annet en rapport over plantevernmidler man finner ved å teste mennesker. I den siste rapporten ble det testet for 212 ulike kjemiske forurensinger, herunder 44plantevernmidler, hos et utvalg av amerikanere og all var forurenset med de fleste !

Slike forurensinger blir gradvis skilt ut via urin og avføring; men en viss andel blir lagret i fettvev i kroppen.Ved daglig inntak av forurenset mat, selv i små mengder, vil det over tid kunne akkumuleres nok til å skade helsen .

Spesielt utsatt er barn: som i følge nettstedet PAN (Pesticide Action Network) eksponeres allerede i mors liv, for deretter å akkumulere miljøgifter i vokstalder. Akkumuleringen fortsetter deretter i voksen alder.

Plantevernmidler i mat og kreft?  Norske myndigheter har grenser for hva man tillater og hevder at dersom verdiene av plantevernmidler i matvarer er under faregrenser fastsatt av myndigheter i Norge/EU/EØS  ; løper man ingen helserisiko ved å spise godkjente matvarer.

I en uttalelse fra Cancer Council Australia kan man endatil lese å spise pesticid sprøytet frukt og grønt reduserer risiko kreft.

I den andre enden av skalaen finner vi nettsteder som PAN (Pesticide Action Network) og drugwatcher.orgsom hevder at det må ansees vitenskapelig bevist at akkumulering av pesticider fra matvarer over tid kan fremkalle kreft. Men finnes det sikre studier som ikke er partsinnlegg?

I en større studie utført i Frankrike ble 69.000 personer fulgt i 4 år. De som spiste organiske matvarer som ikke er sprøytet med syntetiske kjemikalier hadde 25% lavere risiko for å utvikle kreft!! Redaktøren i EWG(Enviromental Working Group) uttalte om studien:” Ingen ønsker å spise pesticider og når man ser den eksplosive økningen i salg av organisk matvarer opp mot utflating av salget av vanlige matvarer har man alle beviser man trenger”.

En liknende konklusjon har Breast Cancer UK som anbefaler kvinner å spise organisk matvarer for å redusere risiko brystkreft, fordi de anser det som bevist at pesticider i mat kan bidra til økt kreftrisiko.

Hvordan leve tryggere: Etter det som er skrevet skulle man tro at det var lite en forbruker kan gjøre .Det er helt feil. Ut fra Mattilsynets  rapport er økologiske matvarer frikjent for syntetiske sprøytemidler. Har man derfor råd til og tilgang til økologiske produkter kjøp disse.

Dersom man ikke kan skaffe økologiske frukt og grønnsaker har nettstedet naturopathy-uk tre gode råd.

• Legg frukt og grønt i saltvann i 20 minutter.Skyll deretter i rennende vann
• Legg frukt og grønt i vann tilsatt bikarbonat; en tesjetil en kopp vann. La det ligge i 15 minutter. Skyll deretter i rennende vann
• Legges i vann tiltatt 1 del eddik til 4 deler vann. La det ligge i 15 minutter. Skylles deretter i rennende vann.

Bon apetit !

@Copyrigth Øverbye 2023

Disclaimer