Dagens artikkel belyser ved eksempler hvordan WEF (World Economic Forum ) mener deres medlemmer kan løse verdens matvarekrise. Alt investorene i WEF ønsker i gjenytelse er blant annet å få tjene på matproduksjon og ha et ord med i laget om hvordan regjeringer skal drifte sine lands landbruk. At handling ikke følger lovnader om bedre klima og økt matproduksjon belyser problemer som oppstår når verdens rikeste skal redde verden.
Dette er ingen konspirasjonsteori. Alt er bygget på åpne kilder som leserne bes sjekke for å bekrefte at det er slik som beskrevet.
Hvordan ser FN problemet ? FN´s 193 medlemsland har i flere tiår erkjent at verdens matvareproblem og pågående hungersnød blant 890 millioner fattige har en rekke årsaker : ineffektivt jordbruk i fattige land, kriger, dårlig styresett, fattigdom, utarming av jorda både i fattige og rike land, forgiftet jordsmonn, avrenning av matjord, klima og vannmangel.
FN´s handlingslammelse : FN har i helt siden organisasjonen ble stiftet i 1945 arbeidet for å bidra til å løse flere av problemene men ikke kommet i mål. FN´s manglende handlekraft og til tider dårlige økonomi har åpnet for et alternativt som løselig går under navnet «ny verdens orden» der verdens rikeste og store selskaper delvis via FN, men også utenfor FN har arbeidet for en global, økonomisk verdensorden som skal løse de samme problemene FN arbeider med men samtidig tjene de med penger
Noen må overta styringen : » Noen må overta regjeringenes plass, forretningsdrivende synes for meg den logiske erstatning « ( David Rockefeller ) . I 2012 inviterte FN Rockefeller Foundation og investorer i et samarbeid til å bruke FN´s kanaler for å styre utviklingen av og tjene penger på demokratiske nasjoners kjernevirksomhet som: helsevesen, agrobusiness, utdanning, byutvikling, utdanning og vannforsyning !!
WEF tilbyr tjenester: Tanken på at «noen» andre enn demokratiske valgte regjeringer bør overta styringen av verden mot betaling, er ikke ny. Det da også en kjerneide i WEF som i flere tiår har hevdet nettopp dette: at deres medlemsmasse av superrike og store selskaper har penger og kompetanse til å løse matvarekrisen (og andre kriser).
Medlemsmassen bekjenner seg til «stakeholder capitalism» (Interessent kapitalisme) der selskaper sier de tar hensyn til «interessenter» som kan være alt fra kunder, ansatt og leverandører til miljøet og samfunnet.
I følge økonomi tidsskriftet Forbes: « kritikere hevder at stakeholder capitalism ikke er noe annet enn et PR stunt igangsatt av big business for å komme seg gjennom en PR krise. Business vil fortsette å gjøre hva de har gjort siden uminnelige tider: tjene penger til seg selv» Kan så denne gruppen selskaper med en sosialt bevisst og miljømessig front gjøre jobben ?
Hva tilbyr de i praksis ? I følge WEF er problemet hva angår jordbruk og matforsyning : Verdens fattige bønder har ikke tatt i bruk nok kunstgjødsel, GMO-vekster og sprøytemidler. De benytter seg ikke av selskapenes kompetanse og har ikke tilgang til datakunnskap for å kommunisere med selskapene.
De bruker foreldede dyrkingsmetoder som gir lav avkastning, produserer derfor ikke nok og får heller solgt via selskapenes kanaler. De er kort og godt utdaterte og ikke nok globalisert og omvendt til den industrialiserte landbruksmodellen som innbefatter «vertikal integrering» som betyr at agro-selskaper kontrollerer alt fra «farm to fork». Et slikt landbruk vil produsere mere råvarer og åpner for investorer til å tjene på landbruk i krise. Men er det slik i praksis ? Her er noen eksempler for hva som tilbys :
AGRA –tragedien: Man kan ikke fullt ut fatte det som skjer ved å beskrive det massive omfanget på det som skjer for tiden. Her er noen eksempler. Ett er AGRA (Alliance for Green Revolution in Africa ) som er en samarbeidspartner med WEF. AGRA ble stiftet av Bill Gates i 2006 med filantropiske midler Gates Foundation og Rockefeller Foundation som også startet Den Andre Grønne Revolusjon. Gates lovte den nye type jordbruk industrielle jordbruk ville føre til en dobling av matproduksjonen i 11 afrikanske land for 30 millioner innen 2021.
Ingen afrikanske bønder ble rådspurt i pakt med ideen om at de med penger har mer kunnskap enn de som gjør jobben. Mer enn 400 selskaper og 800 investorer er med, herunder kunstgjødselgiganten norske Yara.
Resultatene ble da slik: I de land der AGRA operer ble det en reduksjon i mattilgang på 31 %. Mat som dyrkes kjøpes opp av investeringsselskapene og selges til markedet i stedet direkte fra bønder til kunder. I følge AGRA selv har forsøket vært en suksess. Modellen bekrefter hva kritikere hevder: Når de rike vil hjelpe, vil de ha noe gjengjeld.
Nei til hjelp «fra oven» : I følge nettstedet allafrica.com : « ..man må nå vurdere skjebnen til AGRA, eller viktigere, til skjebnen til millioner av afrikanere som står ovenfor matmangel og sult, til tross for at så mye penger er gitt til en organisasjon som ikke holder mål.Kritikere vil nå at Bill gates Foundation og andre givere skal stoppe å gi penger til AGRA» Når så er sagt: den norske regjering har i alle år vært givere til AGRA.
Nestle ikke helt klimanøytrale satsing : Sveitsiske Nestle som er en av verdens største matvareprodusenter og medlem av WEF og nå et betalt medlem i FN´s matvareprosjekter har lovet publikum og investorer å gå for klimanøytrale løsninger innen matvareproduksjon. Til tross for lovnadene vil Nestle økte sin portoføje i husdyrhold med hele 68% innen 2030; samtidig som WEF vil pålegge medlemslandene å få ned husdyrhold fordi dette hevdes å være minst miljøvennlig og slipper ut mest klimagasser. Som om dette ikke er nok: Nestle vil øke bruk av kunstgjødsel i sine landbruksprosjekter som øker utslipp av klimagassen Nitrogenoksid.
Hvordan kommer man så ut av klemmen? Ved å kjøpe karbonkreditt slik den norske regjering også gjør. Man betaler for at andre enn de selv skal redde klima ved å drive økologisk landbruk og regenerativt husdyrhold (Dvs frittgående beite-dyr).
Bayer digitale klimavennlige jordbruks- satsing : Bayer som er en av verdens største kjemikaliefirmaer og eier av kjemikaliqprodusent og GMO-produsent Monsanto vil hjelpe små bønder i mange land til å redusere utslipp av karbon via såkalt digitalt landbruk. Bønder som er med på prosjektet linkes opp til Bayer via data hvor de får råd om landbruk og salg av sine produkter. Landbruket overvåkes via satellitter. Bøndene oppfordres til monocropping (dyrke store jorder med bare en plantesort) og skal bruke kjemikalier fra Bayer. Atter et eksempel på U-hjelp mot gjenytelser og kontroll over produsenter.
Hvilken vei går det ? WEF mener de har midler, metoder og eksperter til å løse det nasjoner ikke klarer. I to korte artikler er det forsøkt å forklare hvordan WEF og verdens rikeste ser problemene og hvordan de jobber for å bygge allianser for å få med seg flest mulig på en ny verdensorden.
Fortsettelse følger
@ Copyright Øverbye 2023