Det nye paradigmet kalt The New Food Order / The Great Food Reset ser på bonden som en trussel mot klima og miljø og matfatet fra landbruket som en fare for folkehelsen. Det paradoksale er at de som nå vil omforme jordbruket og kostholdet, er de samme som bidro til å skape problemene. Her er en kortfattet historieleksjon i ” hvorfor det meste gikk galt”.

 

Denne artikkelen tar for seg Den Grønne Revolusjonen i USA, men mye av det som hendte der gjentok seg i mindre målestokk i Norge; med unntak av GMO som inntil nylig har vært forbudt.

Suksessen som startet en tragedie: Da The Rockefeller Foundation sendte biologen Norman Borlaug til Mexico i 1943 for å løse landets manglende produksjon av korn og mais, ble det funnet en løsning som siden ble kalt Den grønne Revolusjon. Motivene var filantropiske.Formelen var introduksjon av HYVs (korn og mais- sorter med høy avkastning), bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel og økt bruk av vanning. Resultatene var positive hva angikk produktivitet. Etter få år ble Mexico netto eksportør av mais og korn.

I skyggen av Borlaug: fantes det en tragedie som er lite omtalt: Det nye jordbruket var dyrt. Bøndene måtte investere mye penger, ofte lånte, for å starte opp. Jo mere man produserte, jo mere falt prisene og de som hadde de minste gårdene kunne derved ikke produsere nok til å dekke kostnader ved driften. De store som hadde mye å selge, ble rike, de små døde ut fordi inntektene ikke matchet utgiftene. Mange små bondesamfunn gikk regelrett konkurs. Mange fattige bønder forlot hjemmene sine og søkte lykken i storbyen. Selskaper som solgte landbrukskjemikalier ble selvsagt rikere; uansett hvordan det gikk med bøndene.

Modellen for en tragedie: I 1961 bestemte Rockefeller Foundation og  Ford Foundation seg for å eksportere Den Grønne revolusjon til India I USA var denne type jordbruk alt godt i gang. Løsningen som ble tilbud var den samme som i Mexico. Det fantes også et annet motiv enn bare å øke matproduksjonen: Salg av HYVs frø, plantevernmidler og kunstgjødsel til et stort marked av små og store bønder i India gav fortjeneste til selskapene som handlet slike varer. Det samme begynte flere å seinere å gjenta seg som i Mexico.

Seeds of Destruction: I 1983 tiltok tragedien. Det høye bruk av plantevernmidler skapte nye motstandsdyktige arter av ugress og insekter. Nye og kraftigere kjemikalier i større mengder måtte til. Monsanto, en av investorene i den Grønne Revolusjon som før hadde tjent bra på HYVs, fikk da tillatelse til å selge noe helt nytt: GMO-vekster som tålte store mengder av plantevernmidlet Roundup (Glyphosate) ble solgt aggressivt inn med lovnader om økning av avkastninger.( F W Engdahl: Seeds of Destruction )

Bønder som kjøpe de nye superfrøene måtte undertegne kontrakter om ikke å sette av frø til neste sesong, men lydig kjøpe nye GMO –frø for hver sesong. Dersom frø fra en GMO åker ble spredd med vinden til en naboåker, endte denne bonden opp i retten anklaget for tyveri av patentert korn eller mais.

Den Grønne revolusjon og jordbruks-kannibalisme: Den Grønne Revolusjon´s suksess ble en dramatisk økning i produktivitet. Mexico scenariet gjentok seg i stor skala. Produktiviteten gikk til værs. Fra 1950- 2014 ble produksjonen av mais/korn/bomull eksempelvis femdoblet– Prisene falt i samme periode med 80%. De små bøndene klarte ikke å selge nok til å holde seg i live og gikk konkurs i stor stil. Antall bondegårder gikk ned fra 5 millioner til 2 millioner. De store kjøpte opp dødsboet etter de mindre og ble større. Pr dato eier 7.5 % av alle jordeiere (storbønder og Agro Selskaper) 38.4 % av all jord og produserer 80% av alle jordbruksprodukter.

Industrielt husdyrhold: Industrialiseringen av det amerikanske jordbruket ble kopiert inn i husdyrhold. Økt produksjon av mais, soya og korn ble nå også brukt til dyrefor. Kraftig kost økte kjøttvekta og melkeproduksjonen. Griser ble større, høns vokste raskere.

Fra 1966 til 2017 økte produksjon av melk med 600%, kyllingkjøtt 800%, svinekjøtt :100% og storfekjøtt :25%. I samme tidsrom økte befolkningen med 50%. Det ble ikke bare nok til alle: men for mye til alle.

Det samme som skjedde innen plantedyrking skjedde med husdyrbonden: økt produktivitet førte til fallende priser til bonden. De små falt fra fordi de ikke tjente nok, de store ble større og produktiviteten” gikk gjennom taket”. De som stakk av med fortjenesten var de store agroselskapene som kjøpte billig hos bonden og solgte dyrt til markedet.

Farmageddron: Den naive forbruker tror kyr lever utendørs og spiser grønt gress. Feil :80% av alle kyr i USA lever innendørs hele livet; mates med kraftfor og injiseres med Monsantos rBGH (veksthormon).Situasjonen for svin og høns er ikke bedre, men verre. Har man dyrevelferd  som ideal;  mener dyreverne at  ingen burde drikke melk eller spise egg,  kjøtt fra storfe, kylling eller svin frembragt fra  industrifarmer.

Norge ikke bedre: Tror du forhold er bedre i Norge er det feil: 75% av alle kyr lever innendørs. For svin og høns er det som i USA og ellers i verden: de fleste lever innendørs.

Sykdomseksplosjonen: Det industrielle landbruk og dyreholdet har oversvømt markeder ikke bare i USA med i hele den rike del av verden med råvarer av tvilsom karakter. Dette sammen med en dramatisk økning av brus, sukker, finmalt mel, høyt inntak av dyrefett og et stort antall næringsfattige og velsmakende produkter har hatt sin virkning. I årene etter verdenskrigen har man hatt  eksplosjon i sykdommer som hjerte-kar- lidelser, fedme, diabetes-2 og kreft for å nevne noen.

Naturforurensing: Det moderne industrielle husdyrhold og plantedyrking som startet i USA og spredte til store deler av verden er forurensende, fører til avskoging ødelegger biologisk mangfold, beslaglegger store landarealer; krever mye vann. Den 1ste Grønne revolusjonen og det industrielle husdyrholdet med ensidig vekt på produktivitet og profitt, har kommet dithen i løpet av 3 generasjoner at den industrielle bonden og Agro Selskapene er blitt en fiende ikke bare av jorda. 26% av alle klimagasser kommer fra denne typen virksomhet. Den beslaglegger 50% av all jord, forbruker 70% av alt ferskvann og står for 78% av alle ferskvannsforureninger.

@ copyright øverbye 2023

DISCLAIMER

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.