Sentralbanksjefen mener at bankenes utlån er inflasjonsdrivende og vil sette bremsene på ved å øke styringsrenta som vil øke bankenes utlånsrente for å skremme folk fra å ta opp nye lån.Men i tider med økte priser på strøm, drivstoff og matvarer er dette bitter medisin for de mange hundre tusen som allerede har lån; hvorav 300.000 sier det ikke kan klare en renteøkning.
Hva er pengers verdi? Penger´s verdi ligger i mulighet til å kjøpe deg ting du ønsker eller trenger. Dersom det kjøper stiger (inflateres) i pris fra ett år til annet kan du ikke lenger få like mye varer og tjenester for hver krone du har.Vi har da en inflasjon på gang. Pengene har fått mindre kjøpekraft selv om den påtrykte verdien på sedler og mynter er den samme. Eller i den digitale tidsalder ; summen som står bankkonto som et tallHvert år etter krigen har norsk økonomi hatt en stabil inflasjon på 2.5%
Lån, renter og gjeldsslaver:. I løpet av årene etter 1950 har økning i utbetalt lønn for å vedlikeholde kjøpeevnen også kalt reallønnen steget. Det betyr at man hvert år har kompensert for prisstigningen ,pluss fått noe ekstra.
Stadig flere norske husholdninger har derved turt å ta opp stadig høyere lån og gamblet med at lønningene ville holde tritt med prisutviklingen.
Pr dato har norske husholdninger en lånegjeld hos norske banker på svimlende 4000 milliarder kroner. Dette gjør norske husholdninger til en av verdens mest belånte folk.
Disse pengene er investert for det meste i hus, leiligheter ,hytter, båter og biler. Men en eier ikke det man har belånt. Banken er den juridiske eier inntil alt er nedbetalt. Lånebyrden på 4.000 milliarder betegner derfor hvor mye av norsk velstand bankene eier. Låneøkonomien har gjort bankene fete og husholdningene magre.
Lån og levestandard: Fattigdom i Norge er et relativt begrep.10% lever under fattigdomsgrensen og har lite å rutte med. Men mange låntagere har lite tilbake når renter, avdrag og gebyrer er betalt og kan ende opp med en lav disponibel inntekt. Det er derfor mulig å ha en god inntekt fra arbeidsgiver, men ha lav disponibel når faste utgifter er betalt på et stort lån.
Pengers kjøpekraft synker raskt: Begge grupper: fattige med lav inntekt og de med god inntekt ,men med mye lån rammes nå av ekstraordinære .Prisene på mat, drivstoff og strøm har steget uventet raskt på grunn av krigen i Ukraina.Derved øker levekostnadene.Penger mister sin kjøpekraft. Mest utsatt er grupper med lav disponibel inntekt som får mindre av viktige varer trenger for de penger vi til rådighet.
Rekordhøy inflasjon :Mens årlig inflasjon i foregående tiår var lav, er den hittil i år blitt 7,5 %. Dette er ikke blitt besvart med økte lønninger for folk flest.
Ved sist lønnsoppgjør fikk både statsansatte og private dekket under 50% økning i inflasjonen. Dette gjør at vanlige lønnsmottagere ikke har vedlikeholdt reallønna- Man fått noe så ubehagelig som fall i reallønna. Folk flest har enkelt sagt mindre kjøpekraft.Flere blir fattigere.
Hva er konsekvensen av sentralbankens medisin? Regjeringen og sentralbanken har kommet til at lånemarkedet er å klandre for mye av det som skjer.De ser for seg et samfunn der man lenge har hatt lave lånerente og folk har lånt liberalt og at dette tilskuddet av lånte penger har gitt mere penger på markedet.Dette kan for lånetageres vedkommende sees på som en kunstig økning av reallønna, med banken som arbeidsgiver.Dette gjør at mange plutselig får råd til å kjøpe husbåt,bil og hytte.Dette igjen gir selger mulighet for å øke prisene på slike varer.Dette blir da en inflasjon på grunn av lånte penger.
Staten vil da prøve sterk medisin og skrur opp styringsrenta som setter standard for bankenes utlånsrent. Med dyrere lån får færre råd til å låne. Dette gjør at priser på hytter, boliger, bil og båt bolig stabiliseres eller faller.
Men regjeringen og sentralbanksjefen synes å mene at for å dempe etterspørsel og derved inflasjon ved høyere lånerenter; så «glemmer» man de mange husholdninger som allerede har lån;hvorav mange sliter med å få det til å gå rundt med den lave renta vi har nå.
Kommende katastrofe i anmarsj ???: I en undersøkelse av YouGov for nettavisen økonomi sier 20% av alle spurte at de lever på randen av hva de kan klare, dvs deres disponible inntekt tåler ikke flere belastninger.
10% av alle spurte at de ikke har råd til å klare sine utgifter om lånerenten stiger til 4%. 300.000 nordmenn må da selge boligen eller verdifulle eiendeler for å klare seg.
Likevel ser regjeringen for seg at rentene vil stige til 5% i 2023, at matvarepriser, strømprisene og drivstoffpriser vil forbli varig høye.
Høyere rente straffer de som allerede har tatt opp lån trodd på to typer informasjon: bankene som har spådd stabilt lave utlånsrenter og regjeringer som i gode tider har forespeilete fremtid med normale priser på mat, strøm og drivstoff i forhold til disponibel .
Den nye fattigdommen: De som rammer hardest under de rådende forhold er de med høy lånebyrde i forhold til inntekt og de med lav inntekt i utgangspunktet.
10% av landets befolkning er i dag definert som fattige fordi de har lav inntekt; men media glemmer da de flere hundre tusen husholdninger med så høye lånebyrder i forhold inntekt at de ikke tåler den varslede 5% utlånsrenten fra bankene i 2023.
Omfanget av fattigdom er derfor større enn man først tenker. Når folk har mindre penger vil de som har minst få dårligere boforhold og kosthold og derved dårlige helse. Sykdommer rammer de som har minst. Slik har det alltid vært.
Image by Freeepik
@Copyright Øverbye 2022