Terapier av Lyme- Borreliose : flere veier til målet ?

Antibiotika er den riktige terapi ved Lyme-borreliose; men ikke alle pasienter blir friske etter endt standardterapi. Dette gjør at mange pasienter blir kronisk syke og følgelig blir ikke forstått og derfor får helt andre diagnoser enn kronisk Lyme-borreliose.

Et flåttbitt til besvær Er man først blitt bitt av en flått og deretter blir syk; finnes det flere muligheter for hvordan situasjonen skal forstås! Flåtten kan ha smittet sitt offer med dyre-parasitten Borrelia, men man kan også ha blitt smittet med andre parasitter  som Rikettsia, Babesia, Anaplasma, mykoplasma, Bartonella, Ehrlicia, Chlamydia Pneumoniæ, Epstein Barr virus, Tick Born Encefalitts, Fry Protozo, mikrofiliaris eller ulike sopptyper (fungus).

Er man syk etter flåttbitt og har en eller flere negative Borrelia-tester kan dette bety at man har blitt syk av en eller flere av andre parasitter flåtten kan overbringe fra dyr.Det riktige er da å kreve at man testes for de andre parasittene.Dessverre er ikke dette enkelt, simpelthen fordi sykehuslaboratoriene i dag ikke har fullverdig service for disse parasittene!

Hvordan være sikker på at det er Borrelia man er smittet med? De testene man har til rådighet ble beskrevet i foregående artikkel. Av alle tester som er tilgjengelige har norske pasienter tilgang til følgende:

  • ELISA teste av immunsystemets produksjon av immunglobulinene IgG og IgM
  • Western Blot bestemmelse av hvilken type Borrelia det dreier seg om.
  • PCR test av Borrelia ved biopsi av utslett på selve stikkstedet.

Norske pasienter får derimot ikke tilgang på følgende tester:

  • Elispot alias LTT : testing av immun-cellens produksjon av signalstoffer(cytokiner)  når de kommer i kontakt med Borrelia.Norske eksperter har først vært positive til testen, men er nå negativt innstilt  og anbefaler ikke at testen brukes.
  • CD57+ drapsceller utføres i Norge, men blir ikke godkjent som diagnostisk for Lyme Borreliose i Norge
  • Mørkefelts mikroskopi som kan identifisere levende Borrelia i og utenfor blodcellene, samt flere av de ulike konfeksjonene.

Dersom syk etter flåttbitt hvilken behandling får man så i Norge? Diagnose og terapi ved flått-bårne sykdommer er ikke opp til den enkelte lege. Det er i stor grad en handling styrt ved diktat av retningslinjer utarbeidet av Folke Helses Instituttet som igjen har arvet sine råd fra det amerikanske Centre of Disease Control (CDC). Rådene ble utarbeidet i samarbeid med IDSA ( Infectious Disease Society of America) og er derfor omtalt som IDSA retningslinjene

CDC likner FHI på mange måter ved at det dels driver forskning, dels arbeider med vaksiner , dels utarbeider lover og regler og dels er politisk styrt like mye som det er vitenskapelig fundamenter. Nedenfor er en sammenlikning av rådene IDSA gav amerikanske  helsemyndigheter i 2006 og rådene FHI gav til helsedirektoratet i år 2009.Siden da er det tilkommet mer kunnskap, men rådene mht til terapi er stort sett de samme.

SykdomIDSA protokollen I USA 2006Norske råd FHI 2009
Akutt stadium etter ett bitt med Erythema MigransAntibiotika 2-3 ukerAntibiotika i 10-14 dager
Akutt stadium med flere bitt med Erythema MigransAntibiotika 2-3 ukerAntibiotika i 2 uker
Betennelse på hjertetAntibiotika i 2-3 ukerAntibiotika i 2 uker
Leddgikt i sene stadier av Lyme-borrelioseAntibiotika i 4 ukerAntibiotika i 3 uker
Neurologisk sykdom i sene stadierIntravenøs antibiotika i 2- 4 ukerIntravenøs antibiotika i 2 uker eller tabletter i 2 uker
Acrodermatitis Chronica AtropicansAntibiotika 4 ukerAntibiotika 2 uker

De foretrukne legemidlene i Norge er enten Penicillin eller Doxylin . Ceftriaxson eller Cefotaxime brukes til intravenøs terapi. Mens man i USA vurderer kvaliteten av rådene man gir; gis det i Norge ingen slik vurdering.

Når kan legen fravike norske retningslinjer? De norske rådene avviker klart fra de amerikanske IDSA rådene ved at man anbefaler kortere terapi enn det gjøres i USA og flere andre land. Legen kan imidlertid avvike fra FHI- rådene dersom:

  • Sykdommen er mer utbredt enn man normalt ser hos en vanlig syk.
  • Dersom pasienten har hatt langvarige sykdom
  • Dersom pasienten er over 50 år, fordi man regner med at immunsystemet svekkes med alder og derfor blir Borrelia-infeksjonen mer utbredt og mer aggressiv.

Mange leger er imidlertid ikke klar over at det kan gis langvarig terapi og holder seg til kortvarig behandling; med det resultat en akutt eller kronisk form av Lyme- borreliose fortsetter å utvikle seg til å bli en kronisk sykdom med stadig flere symptomer ettersom parasitten invaderer stadig flere organer.

Uenighet om terapi av Lyme-borreliose: I USA utviklet det etterhvert en debatt om hva som skulle være til pasientens beste. IDSA rådene som var sanksjonert av CDC var vel begrunnet, men hadde  en del svakheter. Disse var som følgende: Legene ble anbefalt ikke bruke å alle de tilgjengelige immuntestene og ble derfor underinformert om hvordan en kronisk infeksjon bredte seg i kroppen ble videre frarådet og etterhvert forbudt å bruke mørkefeltsmikroskopi. Det ble hevdet at mørkefeltsmikroskopi ikke var godt nok, noe som  ikke kan sies å være riktig.

Uenighet om mørkefeltsmikroskopi: En av verdens fremste eksperter på mørkefeltsmikroskopisk diagnose av Borrelia; Dr. Bela Bozsik i Ungarn, sa i et intervju jeg lagde med ham i Budapest at med riktig utført mørkefeltsmetode kombinert med utvidede immuntester ; kunne man identifisere ulike varianter av Borrelia og et fåtall andre parasittere.

Videre kunne legen se de såkalte  cystiskes, innkapslede formene som oppstår senere i infeksjonen og som bare kan drepes ved parasittmedisin som eksempelvis Flagyl.

Dr. Bozsik var også klar på at hans mikroskopiske metode som var utprøvd på flere tusen Lyme-borreliose syke ;ikke måtte forveksles med vanlig mørkefeltsmikroskopi eller den metoden man brukte i Norge og som senere ble funnet å være for unøyaktig i bruk i diagnostikk.

ILADS ; et alternativt til IDSA: Som følge av denne situasjonen ble mange leger i USA frustrert over IDSA rådene og dannet derfor sin egen forening ILADS (International Lyme and Associated Disease Society i 2001.

Det som skiller ILADS fra de offisielle retningslinjene i USA og Norge er at man ut fra erfaring hevder  at en kortvarig kur med antibiotika 2- 4 uker faktisk i mange tilfeller er for lite og at det derved vil resultere i kroniske forme av Lyme-borreliose.ILADS mener at  at de kan bevise at dette er en vedvarende infeksjon bygget på følgende erfaringer (( Øverbye:Syk av flåttbitt,Veiviseren forlag ,2014)

  • Bruk av utvidede immuntester i tillegg til standard-tester slik som CD57+, LTT og Elispot som kan slå ut positivt når vanlige standardtester indikerer at det ikke er infeksjon på gang.
  • Godtar at det kan finnes kroniske former med negative immun-tester: såkalt ”sero-negative Lyme- borreliose.
  • Erfaring av at pasienter med kroniske former faktisk blir bedre eller helt bra med bruk av langvarig antibiotika og tillegsterapin med parasittmedisin som Flagyl mot intracellulære former
  • Godtar at Lyme Sykdom kan komme tilbake etter å ha ligget i dvale i flere måneder eller år etter endt kur.
  • Godtar at man kan smittes uten å være klar over det og ha lang periode på måneder og år uten symptomer for så å få utbrudd med Lyme-borreliose senere hen når ens immunforsvar blir svekket.
  • Godtar at sykdommen kan vedvare tross enhver terapi legen har brukt.
  • Inkluderer diagnose og behandling av konfeksjoner som en viktig del av Lyme-borreliose diagnose og terapi.
  • Godtar også bruk av støttebehandling med mineraler og vitaminer.

ILADS og Lyme- borreliose symptomer: Mens amerikanske og til dels norske  helsemyndigheter kun godtar et begrenset antall symptomer som tegn på en pågående Lyme- borreliose mener ILADS med basis i erfaring at Borrelia både i akutte og kroniske former kan opptre med atypiske ,terapitrengende varianter ,med symptomer som:

  • Kronisk utmattelse kjent som ME og Chronic Fatigue Syndrome
  • Influensalignende symptomer
  • Nattesvette
  • Sår hals
  • Hovne kjertler
  • Stiv nakke
  • Vandrende leddverk
  • Muskelverk
  • Magesmerter og kvalme.
  • Søvnforstyrrelser
  • Redusert konsentrasjonsevne
  • Humørsvingninger og depresjon
  • Ryggsmerter
  • Synsforstyrrelser
  • Kjevesmerter
  • Smerter i testikler eller bekkenet
  • Øresus
  • Svimmelhet
  • Ansiktslammelser

Konklusjon: Hva som i siste instans er den riktige veien frem til målet avhenger av hvem som i siste instans kan helbrede den enkelte pasient fra vedkommendes Lyme Borreliose.I Norge er diagnose og terapi i stor grad sentralt administrert via Flåttsentret ved Sørlandet Sykehus HF  i Arendal og Folkehelseinstituttet som har en overordnet regulering av hva fastleger og sykehus skal gjøre mht diagnose og terapi.

Vinner man ikke helt  frem ved å gå den «norske veien» frem mot målet; er det lite fastlege og sykehus kan gjøre i sakens anledning.

Dette åpner for et sekundært marked der pasienter som ikke kommer i mål i Norge søker hjelp i utlandet.Velger man å søke hjelp utenfor landegrensene er det beste råd man kan gi å gå gjennom fastlegen og be denne om råd og veiledning.

@ Copyright Øverbye 2022

DISCLAIMER

 

 

close

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.

Posted in anaplasma, Borreliose, Diagnoser, Diverse and tagged , , , .