Jod; et viktig mineral de fleste får for lite av (Jod-revolusjonen del 1)

Første artikkel omhandler hvordan Jod ble oppdaget og hvordan det ble brukt for å kurere struma og thyroidsykdommer . I en serie artikler skal vi ta for oss sykdommer som skyldes Jodmangel, hvorfor du får for lite av det og hvorfor du bør innta store nok doser til at det har medisinsk effekt.

Den første jod- revolusjonen.

I 1811 fikk den franske kjemiker Bernard Courtois oppdrag av keiser Napoleon å lage krutt av havtang. Eksperimentet var vellykket. Ved en tilfeldighet oppdaget han at havtang inneholdt et stoff som avgav en fiolett farge. En annen kjemiker Guy-Lussac renfremstilte stoffet og døpte det Iode som på gresk betyr fiolett.

I 1813 fikk den britiske kjemikeren Sir Humphrey Davy en prøve av Iode.Han omdøpte til engelsk Iod , på norsk Jod og tok like godt æren for å ha «oppdaget det».

Foreløpig var jod ikke som et legemiddel. Det skjedde samme året  da den sveitsiske legen Dr. Francois Coindet  begynte å behandle strumasyke (forstørret tyroidkjertel) med Jod Han hadde hørt  at man i folkemedisinen brukte et gammelt råd å behandle struma med aske fra hvtang eller svamp. Folkemedisinen var altså her forut for legemedisin. Coindet spekulerte at det var Jod i hovtang som var årsaken til den medisinske virkningen.

Siden Jod enda ikke var kommersielt tilgjengelig laget Coindet sin egen Jodblanding ved å blande  aske fra havtang i sprit. Det ble så dosert slik at en  dagsdosen ble på ca 165 milligram Jodin.

I 1820 publiserte han sin oppdagelse.Coindent hadde derved funnet en kur for struma; men han hadde enda ikke forstått at det var Jod-mangel som var årsaken til struma!

I 1820 oppdaget  Baptiste Boussingault at personer som fikk i seg for lite jod via salt utviklet struma (Forstørret skjoldbruskkjertel).Han anbefalte derfor at Jodmangel burde behandles med Jodrikt salt. Boussinggault hadde derved oppdaget en ny medisin  i  behandling av struma: Jod-rikt salt. M heller ikke han forstod  at Jodmangel var årsake

Først t i 1850  skjedde gjennombruddet da den franske kjemikeren  A Chatin skrev en avhandling om Jod som årsak til struma.

For første gang i historien hadde vitenskapen bevist at mangel på et grunnstoff; Jod, var årsaken til en sykdom: struma. De hadde allerede ved forsøk bevist at behandlingen var Jod.Dette var begynnelsen på den vitenskaplige legekunsten.

I årene som fulgte ble Jod gitt som terapi mot struma. Man oppdaget også at jod virket som et antibiotikum mot så ulike sykdommer som syfilis, malaria og tuberkulose.

Den første Jod-revolusjonen ble avsluttet med behandling av barn med struma i Albi i Alpene i Frankrike .Området hadde lite Jod i jordsmonnet og saltvannsfisk var ikke på menyen. Jodmangel var derfor utbredt og som følge av dette struma. Av 690 barn med struma fikk 490 lov til å motta en daglig dose på 7,6 milligram NatirumJod. 361 ble kvitt struma, 129 ble bedre. Ingen ble verre.

Med disse resultatene burde verdens leger endelig ha blitt overbevist om nytten av Jod. Slik gikk det ikke! I 1879 nedsatte det Franske Vitenskapsakademi en kommisjon som skulle se på saken. De kom til at struma var fremkalt av giftstoffer og bakterier.

I stedet ble det på mote å operere bort struma og derved påføre pasientene hypotyreose når den forstørrede tyreoidkjertelen ble fjernet. Talsmann for denne metoden var  den sveitsiske kirurgen Emil Theodor Kocher .Etter 7000 thyroidkjertel- operasjoner ble han belønnet med Nobelprisen for sinn innsats i 1909.I ettertid ville det kanskje vært bedre å ha forsøkt med Jod-terapi i forkant .

Kocher ble også berømt for enda en ting.Han led selv av thyroidkjertelbetennelse og tilskrev årsaken Jodbehandling som han hadde prøvd på seg selv.Som resultat av denne ene observasjonen trakk han den forhastede og ubegrunnede konklusjon at Jod var skadelig og anbefalte leger å slutte med Jodterapi; til tross for at man hadde 90 år med suksessfull Jodbehandling bak seg. Fordi Kocher hadde Nobelprisen ble han trodd; fordi det ble antatt at han som kjent kjent kirurg også visste noe om Jod som var verd å vite.Dette førte til at legestandens tro om Jod ble delt i to leire: de som fortsatt så resultater av Jodterapi i sitt daglige virke og de som inngitt det fordi de ikke hadde prøvd det.

Den andre Jodrevolusjon: forebyggende Jodterapi.

I 1909, samme år som Kocher fikk Nobelprisen for blant annet å operer bort struma, gjenopptok den amerikanske zoologen og legen David Marine arbeidet med å spre kunnskaper om Jod, Han påviste at Jodmangel gav opphav til struma hos så ulike arter som fisk, kanin, hund og sau. Alle dyrene han undersøkte som hadde struma ble bedre av Jod i foret.

I 1916 henvendte han seg til Arkon kommune i Ohio der struma blant barn og voksne var utbredt grunnet mangel på nok Jod jordsmonnet og lite eller ingen inntak av sjømat. Som følge av denne Jodmangelen hadde 25% av alle barn i kommunen struma. Marine´s forespørsel om å få behandle struma med jod ble møtt med skepsis og motstand. Men etter mye overtalelser fikk han lov til å igangsette sine forsøk med en gruppe piker i  5-8 klasse

. Dosene Jod som ble gitt var 200 milligram pr dag i 10 dager en gang hvert halvår i 2 1/2 år. En slik dosering er 1300 ganger høyere enn hva helsemyndigheten i Norge anser som anbefalt dose.Tross en såpass høy dose opplevde ingen av elevene som deltok i forsøket ingen Jod-forgiftning!!I stedet opplevde de  gode resultater som man kan lese av tabellen nedenfor.

Status før forsøket Behandling Status etter 2 ,5 år
1257 friske Ingen terapi 27,6% fikk Struma
908 friske Jodterapi forebyggende 0.2% fikk struma
1048 med struma Ingen terapi 14,1% ble verre,72% uendret
1282 med struma Jodterapi kurativt 0,2% ble verre,60.3% ble bedre, 39,5% uendret

 

Forebyggende Jod -terapi

Da Marine`s forsøk ble kjent begynte den amerikanske regjering å pålegge de ulike delstaters helsemyndigheter å selge jodanriket salt. Konsentrasjonen var 100 milligram Jod pr. kilo salt. Siden dagsinntaket til en vanlig amerikaner var den gang 6.5 gram salt, fikk man i seg 0.5 milligram Jod pr dag. Dette er nok til å forebygge struma, men ikke nok til å kurere hypotyreose eller struma!! Fortsatt operer man struma i stedet for å gi realistiske doser Jod til strumasyke. Fortsatt får tyroidsyke ikke nok Jod til å oppleve at Tyreoidkjertelen gjenopptar sin funksjon.

På verdensbasis er Jodmangel et enormt problem av dimensjoner noe tabellen under viser:

Jod-mangel i  følge WHO tall

WHO regioner Hele befolkningen Skolebarn
Afrika 42,6% 42,3%
Amerika 9,8% 10,1%
Østre Middelhavsregion 54,1% 55,4%
Europa 56,9% 59,9%
Sør øst Asia 38,9% 39,9%
Vestre Stillehavsregion 24% 25,7%

 

I en artikkel i legetidsskriftet Lancet 5 april 2003 heter det ”…. Jodmangel fremkaller struma, ufruktbarhet, økt barnedødelighet, for høyt eller lavt stoffskifte. Selv om skadevirkningene av jodmangel på økonomi og sosial utvikling er velkjent; er det et vedvarende helseproblem. 2,3 milliarder lever i dag i faresonen!”

Jod-mangel verre enn man tror!

WHO´s tall er nedslående. Men det er verre enn hva WHO beskriver. For WHO baserer seg på måleundersøkelser av Jod i kostholdet til de ulike regionene man har undersøkt. Men de har ikke målt opptaket i kroppens celler. Det er noe helt annet.

De ulike regioners jordsmonn kan inneholde stoffer som motvirker Jodopptak i cellene. I tillegg kommer miljøforurensinger og bruk av legemidler som reduserer eller hindre Jodopptak. Dette gjør at reelle forekomst av Jod-mangel for ulike befolkningsgrupper avhengig av bosted, forurensing og sykelighet i befolkningen må ligge langt over WHO –tallene.

 

@Copyright Øverbye 2022

DISCLAIMER

close

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.

Posted in brystkreft, Diverse, Fibromyalgi, hypothyreose, Jod and tagged , , , , , .