Hydroksyklorokin (HCQ) er et anti-malariamiddel (solgt som Plaquenil) som helt i starten av pandemien ble lansert av kinesiske leger i Shanghai som en kur mot COVID-19. I mer enn to år har det versert påstander om at det hjelper og like mange påstander om at det ikke hjelper. Her er historien bak påstandene. Les og bli informert om hva som skjer.

Tidlige forsøk i Kina i 2020 :I perioden 20 januar til 30. april ble 616 innlagte COVID-19 pasienter ved Shanghai Public Health Clinical Centre. behandlet med Hydroksyklorokin (HCQ). Pasienter som ble behandlet med HCQ ble friskmeldt etter 6 dager, mens pasienter som ikke ble behandlet med HCQ først ble bra etter 9 dager. Som kriterium for behandlingseffekt brukte man symptomer og negativt PCR testing av halsutstryk og avføring (!) Konklusjonen var at HCQ behandling i tidlig fase av COVID-19 har en positiv effekt på sykdomsforløpet.

Resultater fra Wuhan : Omtrent samtidig med  utprøving i Shanghai ble det forsøkt med HCQ i Wuhan, der COVID-19 pandemien startet. Utprøvingen pågikk fra 8 Februar til 5 mars 2020. På dette tidspunktet hadde kinesiske forskere beviser for at HCQ og Klorokin (QC) kan hemme virus i å dele seg i laboratorieforsøk. Kinesiske myndigheter gav derfor klarsignal for å bruke HCQ/CQ i behandling av COVID-19 pasienter. Pasientene ble delt i to grupper :14 fikk behandling HCQ/CQ og 44 fikk ikke denne medisineringen. Resultatet var negativt. Det var ingen målbar gevinst.

Multisenter utprøving i Kina:  I perioden  11-29 Februar 2020 ble 150 pasienter  med COVID-19  med i en studie angående virkningen av HCQ. Pasientene ble delt i to grupper: 75 fikk HCQ og 75 fikk ikke legemidlet ved innleggelse på sykehus. Resultatene var negative. Det var ingen målbar gevinst.

 Professor Didier Raoult’s påståtte 100% kur:  Våren 2020 nådde de kinesiske forsøkene leger i Vesten . En av de første til å utprøve HCQ i stor skala på COVID-19 syke var en av Frankrikes fremste mikrobiologer i ny tid,  professor dr.med. Didier Raoult i Marseille.  Professor Raoult gikk ut i pressen i mars 2020 og sa at han hadde behandlet et stort antall COVID-19 syke med HCQ og et antibiotikum ved navn Azitromax med 100% effekt! Dette var ikke mindre enn en sensasjon og pasienter oppsøkte professoren i stort antall i håp om å få del i det som pressen omtalte som en mirakelkur. Medieoppslagene tiltrakk seg raskt negativt omtale. .

Svertekampanje i Tidsskriftet Science: Den 30 mars kom en lenger artikkel i tidsskriftet Science der Raoult ble anklaget for rasisme, sexisme og kalt lite troverdig hva angikk COVID-19. Med andre ord et direkte personangrep for å svekke hans troverdighet og integritet. Dette er selvsagt ikke forskning, men det illustrerer hvor sterke følelser Raoult´s uttalelser hadde satt i sving i en ved å love en 100% kur.

Professor Raoult moderer sine påstander: Oppstyret førte til at New York Times Magazine i den 12 mai 2020 sendte en journalist til Marseilles for å undersøke saken, noe som resulterte i en lang artikkel som var  positiv til professoren, men mer skeptisk til resultatene. Ifølge artikkelen omtalte ikke Raoult lenger HCQ som sikker og effektiv, men bare som sikker.

Amerikanske tilstander våren 2020 Den 21. mars  gikk president Trump ut i media og anbefalte medisinkombinasjonen HCQ og Azitromax. I ukene som fulgte la presidenten ut flere meldinger på Twitter og lovpriste HCQ som en løsning på corona-pandemien. Dette førte til et rush av pasienter til legestanden. I løpet av en 10 ukers periode skrev 27 leger ut hele 483.000 resepter på HCQ! Det ble ikke ført noen statistikk over resultatene. I en senatshøring om COVID-19 i november 2021 ledet av Trump supporter senator Ron Johnson fra Wisconsin, møtte det opp leger som hadde foreskrevet HCQ. Tilhengere av HCQ så på dette som en god terapi, men fortalte samtidig at de hadde møtte stor motstand fra såvel kolleger som helsemyndigheter. En av de fremmøtte Dr. Urso fra Texas som var kjent som en tilhenger av HCQ, kunne fortelle at han var blitt truet med tap av sin legelisens. Med andre ord, fronter mellom tilhengere og motstandere av HCQ var uforsonlig og fremdeles manglet det kontrollerte undersøkelser som kunne si hvilken av gruppene som hadde rett. Var det leger som mente at pasientene ble bedre, eller var det de som mente at man ikke skulle igangsette terapi før det var utprøvd ved sykehus og så publisert i anerkjente tidsskrifter?

Fortsettelse følger—–

@Copyright Øverbye 2020

Disclaimer: Dette er ikke en artikkelserie der man anbefaler bruk av HCQ mot COVID-19, men historien om hvordan HCQ ble presentert som et håp for COVID-19 syke og et forsøk på å finne sannheten bak påstandene.

 

 

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.