Historien om strømprisene : Hvordan staten mistet råderetten over norsk strøm (Del -2)

Hvorfor må norske borgere betale dyrt for strøm og gass når vi har nok av det? Hvorfor griper ikke staten inn og prisregulerer markedet til fordel for «folk flest». Svaret er at staten for lengst har vedtatt lover og internasjonale avtaler som fratar staten enhver kontroll over råvarer vi alle sårt trenger for et godt liv i det høye nord.

Energiloven. I 1990 frasa samlingsregjeringen bestående av H, Kr. F og Sp forvaltning av strømproduksjon, salg og prissetting av strøm og overlot dette i stedet til frie markedskrefter.

Energiloven endret hele forståelsen av et nasjonalt eierskap av strøm der staten skulle prisregulere strømmarkedet med tanke på befolkningens kjøpekraft.

Før loven ble innført hadde produsentene: de statlige og de kommunale levert strøm fra kraftverk via ledningsnett de respektive partene eide. I følge den nye loven ble det slik:

  • Kraftverkene skulle fortsatt eies av sine gamle eiere
  • Prisen på strøm skulle fastsette på egen kraftbørs der produsentene skulle levere inn prisen de ville ha pr. kiloWatt time for kommende 24 timer.
  • Kjøperne skulle være egne strømselskapet som som skulle levere inn hva kundene trengte for kommende 24 timer
  • Ledningsnettet skulle eies av egne selskaper, som kunne eies av sine gamle eiere, men de skulle ha egne driftsselskaper. Nettselskapene skulle ha betalt pr kiloWatt time de overførte fra produsent til kunde.
  • Staten skulle prisregulere nettselskapene fordi de var i en monopolsituasjon.
  • Staten skulle ikke regulere strømbørsen der strømselskapene forhandlet med produsentene etter prinsippet om tilbud og etterspørsel.

Staten skulle tjene på alle ledd via egne avgifter, skatter og moms. Kunden skulle til sist betale det hele via strømregninga.

Hvorfor ville Senterpartiet ha denne loven ? Mange har selvsagt lurt på hvorfor Senterpartiets Olje og Energiminister Eivind Reiten ville ha en slik ordning som ble betegnet som Europas frieste markedsmodell, men to ting synes klart.

Det var i tråd med Høyre´s markedsliberalistiske filosofi  som tilsa at staten i minst mulig grad skulle prisregulere varer . Senterpartiet på sin side fikk frisatt de mange små og store kommunale kraftverk i distriktene og ved fri prissetting ønsket man å bidra til at disse kunne tjene mer ved å kreve hva markedet var villig til å betale.

Regjeringen Brundtland innførte loven i praksis : I 1992 ble loven satt ut i praksis av regjeringen Brundtland som kunne ha skrotet hele loven og gjeninnført statlig priskontroll, men slik gikk det dessverre ikke. Også Ap syntes å ha blitt bitt av markedsliberalistiske tider.

EØS avtalen: Avtalen fra 1992 undertegnet regjeringen Brundtland den såkalte EØS avtalen som i prinsippet er en EU avtale uten stemmerett i Brussel . Medlemskapet er bygget på de såkalte fire prinsipper:

  • Fri bevegelse av varerover landegrensene
  • Fri bevegelse av tjenester over grensene
  • Fri bevegelse av valuta over grensene
  • Fri bevegelse av mennesker over grensene

Siden strøm i følge innen EU og EØS ble betegnet som en fri omsettelig vare og ikke et nasjonalt gode som skulle tilfalle de enkelte lands befolkning; kunne ikke staten i følge EØS avtalen hindre at en produsent i Norge inngikk leveranseavtaler med forbrukere i EU/EØS land dersom det fantes overføringslinjer fra Norge til utlandet som vedkommende produsent var tilkoblet. Siden priser på strøm i EØS-land og EU land normalt lå høyt over norske priser ble det et press for å bygge utenlandslinjer slik at produsenter i Norge kunne selge ut av landet. Dette ble begynnelsen på det systemet vi har i dag. I årene som fulgte ble det bygd ut en rekke kraftoverføringslinjer.

Energy Charter Treaty 1994: Avtalen omfatter EU land og nordiske land og forplikter medlemsland for å tilrettelegge fri handel med strøm over landegrensene. I følge ECT avtalen kan ikke medlemslandenes regjeringer gripe inn for å regulere kjøp og slag av strøm og gass mellom landene. Skulle det skje, ville vedkommende lands regjering måtte betale til leverandørene av gass og strøm det de tapte på ikke å få solgt unna til markedspris.

Lovverket gjorde det i prinsippet umulig for et lands regjering å skulle forhindre eller regulere salg av strøm og gass for å tilgodese leveranser til egen befolkning.

For Norges vedkommende betød dette at dersom produsenter av strøm ville selge så mye ut av landet at det ble knapphet for egen befolkning og derved høyere priser innenlands, så kunne ikke staten forhindre dette for at norske kunder skulle få det bedre. Man måtte se at innenlandsmarkedet forblødde og oppleve at norske forbrukere ble skadelidende.

Det var heller ikke bra at Statskraft som leverte storparten av strøm til de store overføringslinjene via Statsnett og i tillegg eide utenlandskablene ble en del av utenlandshandelen. Så den ble derfor en del av frihandelen og ikke lenger folkets beskytter slik som under det gamle systemet. 

ENSTO-e medlemskap I 2009 undertegnet regjeringen Stoltenberg som sjef for regjeringen som eier S Statsnett medlemskap i ENTSO-e (   European Network of  Transmission System Operators for Electricity . ENTSO-e fellesskapet tilrettelegger strømtransport via de store overføringslinjene i hele det gigantiske strømnettet i  EU. Som medlem i ENTSO-e ble det enklere å bygge overføringskabler fordi man hadde en felles protokoll for transport av strøm. ENSTO-e  samarbeidet gjør det mulig for et land å selge til kunder hvor som helst i nettverket. Norske produsenter kunne derved i prinsippet selge strøm til hvor som helst i ENTSO-e nettverket bare kunden var koblet opp i nettverket. 

ACER medlemskap I 2018 signerte samlings-regjeringen Solberg en avtale med EU som førte til at statens departement for vann og vindkraft: NVE, ble underlagt ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) som er EU´s lovverk for frihandel med strøm og gass..

NVE (Norges Vassdrag og Energi Direktorat) kan i følge NVE ikke gjøre nasjonale vedtak til fordel for norske kunder, det er underlagt lovverket i  EU/EØS som skal tilgodese fri flyt av gass og elektrisk kraft. Det er gått så langt at ACER kan opprette egne regionale kontorer som svarer overfor ACER og ikke NVE for å påse at produsenter av strøm holder seg til de internasjonale lovene som gjelder for salg og kjøp av strøm.

I en betenkning utarbeidet av Nei til EU skriver professor. Dr. Juris. Andenes at avtalen har gjort Norge til ”et lyderike” under EU´s energipolitikk. Nei til EU gikk endatil så langt å stevne staten for å få omgjort ACER avtalen, men til liten nytte. Mot Staten kjemper selv folket forgjeves fordi staten på folkets vegne allerede hadde undertegnet så mange avtaler om frihandel at løpet var kjørt.

Innlegget er upolitisk i den forstand av vi ikke tar parti for noe politisk part.Vi bare opplyser om det som har skjedd.

Neste artikkel vil omhandle: Strømkrisen som startet i 2021 og som for alltid vil gjøre at norske borgere betaler europeiske priser for en vare det koster kun noen få øre kiloWatt time å lage i så store mengder at det greitt  dekker landets behov.

@ Copyright Øverbye 2022

DISCLAIMER

close

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.

Posted in Diverse, Strømpriser and tagged , , , , , , .