Denne artikkelen er en fortsettelse av foregående blogg-artikkel og stiller spørsmålet: Hva skjer med mRNA genkoden og spikeproteinene den koder for etter at vaksinen er satt? Ny viten viser at både mRNA og spikeproteinene kan vandre til fjerne steder i kroppen og skape problemer langt fra der vaksinen settes.
Kort sammendrag av foregående blogg-artikkel: I den forrige artikkelen ble det fremlagt bevis for følgende informasjon om genvaksinene mot COVID-19 basert på vitenskapelig data:
- Arvestoffet som injiseres er ikke identisk med genkoden vi finner i SARS-CoV-2 viruset, men en syntetisk utgave også kalt mXNA som aldri før har eksistert i naturen. Det syntetiske arvestoffet er ment å oppholde seg lenger i kroppen enn naturlig mRNA. Dette antas å by på problemer for immunsystemet.
- Den spikeproduserende vaksine genkoden ble gjenfunnet i lymfeknuter opptil 2 måneder etter andre vaksinedose.
- Immunresponsen mot spikeproteinene som lages av mRNA vaksinen likner ikke en akutt infeksjon, men mer en alvorlig kronisk COVID-19.
- Immuniteten avtar over tid og er ikke bedre enn den en uvaksinert får etter en vanlig corona-infeksjon.
I denne artikkelen skal vi ta for oss mer forskning mRNA vaksinene og hvordan de påvirker kroppen.
Fakta: Vaksine effekten er ikke lokal men sprer seg til ulike deler av kroppen: Det syntetiske vaksine mRNA er innkapslet i mange millioner små nanokapsler av fett. Den vanlige påstanden er at disse blir tatt opp av muskelceller og immunceller på injeksjonsstedet og fører til at lokale celler begynner å lage spike proteiner som så trigger en allmenn immunreaksjon i såkalte T og B immunceller. Etter få dager brytes vaksine mRNA ned og spikeprotein produksjonen opphører. Ny forskning viser imidlertid noe annet
Kort tid etter injeksjon tar lymfeceller med seg arvekoder til lokale lymfeknuter. Deretter vil noen vandre videre til milten. I milten danner cellene store mengder små fettkapsler (exosomer) som inneholder spikeproteiner laget av vaksine mRNA.
Fakta: Vaksine-Spikeproteiner kan vandre til nervesystemet og fremkalle betennelser og skader: Disse vandrer så til hjernestammen og deretter til hjernenerven som forsyner svelg, lunger og indre organer. I disse nervetrådene og hjernestammen vil det så 
oppstå betennelsesreaksjoner mot spikeproteiner fra immune B-celler. Dette leder til nervebetennelser og over tid til degenerative nerveskader.
Forekomsten av nerveskader er i følge oppdatert statistikk fra USA er 42 tilfeller pr 100.000 injiserte vaksiner for Pfizer og 11,86 for Moderna. I følge en tysk undersøkelse kommer slike nerveskader innen 40 dager etter injeksjon. Hvem som rammes er ikke uten videre gitt, men personer som har allerede har autoimmune sykdommer eller nervesykdommer er trolig mer utsatt enn andre.
Hvorfor er det viktig å vite om slike bivirkninger? Fordi om man får symptomer fra nervesystemet etter en vaksine er det viktig å vite at slike bivirkninger kan forekomme og at man umiddelbart må ha immunundertrykkende behandling på sykehus for å begrense skadene.
Fakta: Spike proteiner fra mRNA vaksinene kan fremkalle redusert immunforsvar: Celler som har natt opp nanopartikler med vaksine mRNA ( mXNA) begynner etter få timer å lage spikeproteiner som trigger immuncellene slik som ønsket. Men de samme cellene lager også exomerer, små fettkapsler som inneholder henholdsvis spikeproteiner (se ovenfor) eller såkalt mikro-RNA . Mikro RNA er små biter genkoder som forteller cellene hvordan de skal lage proteiner.
Ny erkjennelse har vist at mikro-RNA skader immuncellenes evne til å lage det immunstimulerende stoffet interferon (IFN). IFN er viktig for å undertrykke utvikling av kreft, bekjempe betennelser og forhindre såkalt demyeliniserende skader på nervesystemet (eksempelvis MS).
Noen mener at forstyrrelser i produksjon av IFN (interferon) fra vaksinen kan forklare at det i 2021 i USA ble registrert 1474 krefttilfeller som direkte følge av mRNA vaksinen. Om dette er nye krefttilfeller eller oppblomstring av eksisterende krefttilfeller sier ikke statistikken noe om. Videre er dette et meget lavt antall i forhold til de mange millioner doser vaksine som ble satt. Det som er noe uvanlig er at dette utgjorde 96% av alle tilfeller av kreft som følge av vaksiner dette året.
Skal man ta vaksine og allerede har kreft kan det være av nytte å måle IFN i blodet og følge legens råd for hvordan man skal takle fall i IFN.
Fakta: Nanopartiklene i vaksinen kan utløse immunreaksjoner: vaksine mRNA bitene er innkapslet i ørsmå nanokapsler av fett. Det er denne innkapslingen som gjør det mulig å transportere mRNA inn i cellene uten at det skades på veien fra vaksinespissen til målcellene. NLP (nano lipid partiklene) består av ulike typer lipider (fett), herunder en modifisert utgave av fettstoffet poly-etylen-glykol (PEG). Ny forskning har vist at PEG kan utløse ulike sjeldne, men alvorlige og noen ganger livstruende allergiske reaksjoner. Slike reaksjoner bør ha umiddelbar livreddende terapi. Mindre alvorlige kan klare seg med antihistaminer og kortison injeksjoner.
I en senere artikkel skal vi se nærmere på hvordan mRNA vaksiner kan utløse skader på hjerte, blodårer og blod.
Image by Freepik
@COPYRIGTH ØVERBYE 2022