Vold og aggressivitet: Det er mange årsaker til vold og aggressivitet blant barn og voksne. En lite påaktet årsak er dårlig kosthold. I en serie artikler fremover skal vi ta for oss forståelse av samband mellom ernæring og adferd. Vi starter med pionerarbeidet til den amerikanske tannlegen Weston A Price.
Vold ? 3.5% av alle barn og unge blir av helsepersonell klassifisert som voldelig og aggressive. 20% av alle barn har opplevd vold i hjemmet minst en gang, 19% av alle mellom 12-16 år har selv vært utsatt for vold . 10% av alle kvinner har opplevd vold i nære relasjoner. Slik kan man fortsette med en ubehagelig og dessverre lite hyggelig statistikk.
Det er godt dokumentert at årsaker til voldelig og aggressiv adferd kan spores til sosiale og psykologiske forhold. Vokser man opp i et dysfunksjonelt hjem under dårlige sosiale kår er det gitt at man oftere opplever vold og selv utøver vold. For å takle disse utfordringene bruker helsepersonell i dag psykologiske, pedagogiske og sosiologiske arbeidsmetoder, med til dels stort hell.
Men tross iherdig innsats er det ikke alltid gitt at man kommer i mål. Dette kan forklares ut fra begrensede resurser i forhold til problemet man skal løse. Men av og til kommer man ikke i mål, fordi man overser noe som ikke har plass i de modellene man jobber med. Det er da vi ønsker å fortelle om en annen og mindre kjent historie om vold og aggressivitet. Så hva er det andre synspunktet på saken ?
Kan kostholdet spille inn ? Det er også et annet synspunkt på disse forhold, som kan kalles en annerledes historie. Det kunnskapen om hvorledes hjernens utvikling i barneårene og deretter i voksen alder er avhengig av en rekke næringsstoffer moderne kosthold beviselig har for lite av. Kunnskapen klassifiserer lærevansker, ADHD, aggressiv og voldelig adferd som å ha ernæringsmessige bidrag i tillegg til sosiale og psykologiske forklaringer. Noen ganger kan ernæring være selve løsningen.
Enkelt sagt: Dersom mangel på ett eller flere næringsstoffer skaper en feilfungerende hjerne som så leder til svekket læreevner, nedsatt kognitive evner og avvikende adferd. I følge denne forskningen vil man vanskelig komme i mål med andre tiltak med mindre ernæring korrigeres. Her følger bidrag til en annerledes historie.
Weston A Price: Var tannlege født i Newburg i Ontario I Canada i 1870. Han tok utdannelse som tannlege i Michigan i USA. Som tannlege ble han inspirert av eugenetikk; teorier om hvordan skape en sunn befolkning. I motsetning til den vanlige oppfatning i hans samtid trodde han ikke at lav intelligens og kriminell adferd var å finne i gener. Han mente det måtte komme fra menneskets levesett.
På midten av 1920 tallet satte han ut på en reise rundt om i verden som skulle vare i 12 år. Med jevne mellomrom pakket han kofferten som det heter, tok med seg kamra og notisbøker og besøkte ulike kulturer han hadde hørt var sykdomsfrie. Dette bragte ham til sveitsiske alpebønder, Galisiske fiskere i Spania, Eskimoer i Alaska, Indianere i Andesfjellene , urbefolkninger i Polynesia og nomader i Afrika. Alt i alt 14 urbefolkninger ble besøkt .
De sykdomsfrie urbefolkninger: Over alt der han fant sykdomsfrie folkegrupper foretok han omfattende intervjuer med lokalbefolkning. Han studerte hva de spiste og gjorde kjemiske analyser av matvarene. I 1938 samlet han sine erfaringer i boka Ernæring og Fysisk Degenerasjon og fortalte en historie som hans samtid hadde vanskelig for å forstå. Price skiftet nemlig teoriene om samfunnets forfall fra genetikk og økonomi til kosthold og levesett .
De såkalte ”primitive” kulturene han hadde besøkt hadde det til felles at de ikke hadde hull i tennene, de hadde ikke kreft, hjerte kar sykdommer, leddgikt, fedme. Deres fysikk var utmerket hele livet. De kjente ikke til sinnssykdom eller kriminell adferd. De var tilsynelatende glade og lykkelige. De hadde ikke en felles religion som basis for sine liv. Det de hadde felles var et sunt kosthold med giftfrie, mineral og vitaminrike råvarer hentet fra uforurenset natur.
Urbefolknings-dietten: I møte med de sykdomsfrie befolkningsgruppe gjorde Price en erkjennelse som sjokkerte datidens leger. Leger den gang fikk sin utdannelse ved universiteter delfinansiert i stor grad av kjemisk industri, hvor man lærte at sykdom var å finne i arvemateriale og behandling var å finne i kjemikalier laget av industrien. Denne teorien er fortsatt i høyeste grad levende den dag i dag.
Mange mente da, som nå, at det ”folk” flest” spiste inneholdt nok av mineraler og vitaminer og at kosthold ikke var noe legestanden burde ta på alvor. Det kunne overlates til landbruksdepartementet og helsedirektoratet og ikke til legestudiet.Weston A Price sine oppdagelser viste imidlertid noe helt annet. Tabellen nedenfor viser hvor mange ganger høyere mineral og vitamin-innhold i urbefolkningers kosthold var i forhold til det gjennomsnittlige innhold i amerikansk mat på 1960 tallet. Siden den gang har mineralinnholdet i råvarer falt med ca. 90%. Dagens situasjon er med andre ord enda verre i dag enn den gang! (1)
| Urbefolkninger | Kalk | Fosfat | Jern | Magnesium | Kobber | Iod | A, D,E vitaminer | B og C vitaminer |
| Eskimoer | 5,4 | 5,0 | 1,5 | 7,9 | 1,0 | 49 | 10 | Høyere |
| Alpebønder i Sveits | 5,4 | 5,8 | 2,7 | 4,3 | 1,5 | 8,8 | 10 | Høyer |
| Aboriginere i Australia | 4,4 | 6,2 | 50,6 | 17,0 | ? | ? | 10 | Høyere |
| Polynesia | 5.0 | 5,5 | 18,6 | 28,5 | ? | ? | 10 | Høyere |
| Indianere i Andes | 5,0 | 5,5 | 2,9 | 13,3 | ? | ? | 10 | Høyere |
| Nomader Afrika | 3,5 | 4,1 | 16,6 | 54 | ? | ? | 10 | Høyere |
Tabellen viser oss at råvarenes innhold av mikronæringsstoffer i urbefolknings-kostholdet var langt høyere enn det moderne kosthold har å tilby. Vi lever av råvarer fra utarmet jord og industrielt landbruk og vår fysiske helse forfaller derfor som følge av mangelsykdommer.
Folkehelse og vold: Price budskap til sin samtid var at urbefolkningene sunnhet; fysisk og psykisk, lå i kosthold og levesett. På sine reiser besøkte Price også urbefolkninger som hadde fått kontakt med” den vite manns” handelsfolk. De hadde fått smaken på finmalt mel, sukker og ikke minst alkohol. I løpet av få år begynte de ellers så sykdomsfrie urbefolkninger å utvikle sykdommer det moderne samfunn plages av. Og de ellers så fredelige samfunnene begynte å plages av vold og kriminalitet. Mye av denne dramatiske endringen i adferd må nok tilskrives at ”primitive mennesker” hadde fått smaken på alkohol.
Price levde ikke lenge nok til å se langtidseffekter av kostholdsendringer i de folkegrupper han hadde omtalt som friske og sunne. Han døde 1 1948, 10 år etter at boka kom ut. Men før sin død fortsatte han sin forskning på hvorvidt vold og kriminalitet også kunne ha noe å gjøre med mangelfullt kosthold.
Gjennom intervjuer og undersøkelser av fanger i amerikanske fengsler konkluderte han med at 70% bar alt preg av å ha vokst opp med dårlig kosthold og hadde alle tegn på mangelsykdommer(1)
I dag ville man nok i større grad ta med i vurderingen sosiale og psykologiske forhold; men verden var enda ikke kommet så langt i Price sin tid at dette var tema. Det kom først med de store endringer i psykologi, sosiologi, kriminologi og pedagogikk på 1950 tallet og utover.
Men Price sådde en ide: Hva om kostholdet er om ikke hele forklaringen, men en del av forklaringen ? Kan det være at vold og aggresjon også er en fysisk mangelsykdom som leder til en feilfungerende hjerne og derved utagerende adferd? Det betyr i så fall at en del av det man normalt tilskriver gener og miljø, kan ligge i maten man spiser !
Neste artikkel skal omhandle mineral og vitaminer med beviste innvirkninger på adferd.
- Øverbye B: Lavt stoffskifte,Veiviseren forlag, 2008. side 86-87
@Copyright Øverbye 2022