Hva visste myndighetene om Pfizer´s mRNA vaksinene mot COVID-19 som ble holdt hemmelig for publikum og legestand? Her er en kort innføring i hva som ble avdekket da dommer Mark T Pittman i Forth Worth i Texas påla FDA (Food and Drug Administration) å offentliggjøre hele 328.000 sider hemmelighold vaksinemateriale. Avsløringene har reist spørsmål hvorfor Pfizer holdt tilbake informasjon om vaksinebivirkninger.
Hvem ønsket at Pfizer´s informasjon skulle holdes hemmelig? Det er vanlig at vaksine og legemiddelprodusenter holder sine forskningsdata, produksjonsmetoder og pasientutprøvinger hemmelige av konkurransehensyn. Slik informasjon blir så sendt til helsemyndighetene i USA: Food and Drug Administration (FDA) som tilsvarer omtrentlig Folkehelse Instituttet (FHI) og Mattilsynet i Norge. Ut fra en total vurdering vil FDA så gi legemiddelfirma en lisens for salg av sine vaksiner og legemidler. All slik informasjon er” Confidential” dvs den finnes og kan siden frigis i henhold til Freedom of Information Act .Det er FDA man da må saksøke for å få informasjonen frigitt; ikke legemiddelfabrikanten Pfizer i dette tilfelle.
Hvorfor ble den hemmeligholdte vaksine informasjonen om Pfizers coronavaksine frigitt: Den 21.september 2021 henvendte organisasjonen Public Health and Medical Professionals For Transparacy seg en føderal domstol i Forth Worth i Texas med et søksmål mot FDA (Food and Drug Administration) for å få vite hva myndighetene visste om bivirkninger av Pfizers` CVOVID-19 vaksiner. Den 6 januar 2022 ble det oppnådd enighet mellom FDA og saksøker om at FDA skulle frigi all de 328 .000 sider dokumentasjon om vaksinen man til da hadde innhentet. Du kan lese mer om dette på blogginlegget den 7.11.2022.
Hva viste disse dokumentene om hvordan vaksinen ble godkjent FDA? Vaksinen er et samarbeidsprodukt mellom det tyske firma BioNTech og Pfizer i USA. Begge hadde siden 2008 arbeidet med utvikling av genteknologiske mRNA vaksiner mot influensa. I mars 2020 begynte de to firmaer å samarbeide med å utvikle en mRNA vaksine for coronaviruset. I løpet av kort tid var vaksinen ferdig og den ble så prøvd ut i flere land. Den 13 september 2020 søkte Pfizer FDA om lov til å prøve ut vaksinen på 44.000 amerikanere En 92 siders rapport om vaksinens effektivitet og bivirkninger ble levert til FDA den 10 desember 2020.
På grunnlag av denne informasjonen fra Pfizer fikk firma godkjenning av vaksinen dagen etter, den 11 desember 2020.
Hva viste dokumentene om hva Pfizer fortalte om sin vaksine før vaksinen ble godkjent av FDA? Det totale antall dokumenter er totalt uoverskuelig. Hver måned frigis 55.000 dokumentsider. 404 dokumenter kan nedlastes fra Public Health and Medical Professionals For Transparacy nettsider. Det er her man finner det 92 siders dokument Dokumentet Clinical Overview STN 12472 som er et sammendrag av all informasjon man hadde til da og som lå til grunn for godkjenning hos FDA. Dokumentet sier i kortversjon:
- Ut fra 44.000 pasienter som inngikk i utprøvingen hadde vaksinen 95.5% effekt mot COVID-19.
- Vaksinen var signifikant bedre enn placebo.
- Det ble registrert over 120 ulike bivirkninger, men de aller fleste forekom bare hos et lite antall vaksinerte
- De vanligste bivirkningene var utmattelse, rødhet på innstikkstedet, hodepiner, frostrier. Disse var vanligere etter 2 dose enn ved første dose.
Dette dokumentet og andre dokumenter viser positive resultat i favør av vaksinen og ledet til at FDA endelig hastegodkjente vaksinen 8 dager seinere.Hvorfor FDA ikke meddelte alle mulige 120 bivirkninger da maskinen ble slippe på markedet lover ikke bra for publikums rett til å vite hva man blir injesjert ?
Hva visste FDA etter at vaksinen ble sluppet løs og som ble holdt hemmelig for publikum ?: 3 måneder etter godkjenning i USA oppdaterte Pfizer erfaringer fra 63 land i en 38 sider rapport. Denne er omtalt i bloggen den 7 november 2022.Rapporten var bare en av mange dokumenter som ble frigitt etter domsavsigelsen den 6 januar 2022. Denne rapporten viser helt andre tall enn de som lå til grunn for godkjennelsen den 18 november 2020! I Del 3 av rapporten er det et 9 siders vedlegg med hele 1291 ulike typer bivirkninger registrert hos i alt 42.086 pasienttilfeller innhentet fra 63 land hvor det til da var solgt ca 10 millioner Pfizer vaksiner. Dette tilsvarer en risiko for bivirkninger på 0.4% dvs meget lavt sjanse for bivirkninger.
Selv om de fleste bivirkningene forekom i meget lavt antall viser det at mRNA vaksiner kan utløse et mye bredere spektrum av bivirkninger enn vanlige vaksiner.
Også denne rapporten ble stemplet” konfidensiell” og sendt til FDA.Atter en gang unnlot FDA og meddele det store antall bivirkninger til helsevesen og publikum.Selv om de fleste alvorlige bivirkninger er sjeldne må leger vite om det når de skal gi vaksiner t
Hvorfor man ikke kan saksøke Pfizer og andre vaksineprodusenter om man får vaksinebivirkninger ?: FDA gav Pfizer og andre vaksineprodusenter beskyttelse mot å bli saksøkt for vaksineskader i henhold til lov fra 2005 om Loven gjør det umulig å saksøke Pfizer med mindre det skulle vise seg at Pfizer hadde løyet for FDA. Siden Pfizer hadde lagt alle kort på bordet i følge FDA betyr dette at FDA bærer det legale ansvar for vaksinesikkerhet; men det er ikke FDA man må be om penger. Man må henvende seg til Det Nasjonale Vaksine Skade Kompensasjons Fondet (VICP). Erfaring fra tidligere vaksineskader viser at bivirkninger ikke er uvanlig .Siden 1988 har VICP betalt ut 4.4 milliarder US Dollar i kompensasjon for vaksineskader. Hvor mange som har fått erstatning for coronavaksiner er ikke mulig å finne ut via nettet..
At det staten som skal betale for tort og svie og ikke produsenten synes urimelig.Men slik er systemet.Dessverre.
Hvordan er det i Norge? I Norge er det samme prosedyre som i USA. Det er FHI som godkjenner vaksinen Pfizer og andre vaksineprodusenter. Likesom i USA ble Pfizervaksinen godkjent etter hastelover. Har man fått bivirkninger kan man ikke saksøke Pfizer eller FHI. Man må i stedet søke Norsk Pasientskade Erstatning (NPE) om penger for tort å svie. I følge NPE nettsider er terskelen lav for å få utbetalt erstatning; dersom nemndas innkalte eksperter sier seg enig med den som søker.
I praksis viser det seg imidlertid langt mer problematisk å få medhold i at ens helseplager kan ha oppstått av vaksinen; spesielt dersom helseproblemene kommer lenger tid etter vaksinering.FHI har allerede tatt høyde for en slik situasjon ved å hevde at det er liten sannsynlighet for at man kan få bivirkninger når det har gått en viss tid etter vaksinasjon. Utsiktene er derfor ikke direkte lys dersom det virkelig liv viser noe annet.
Bottom line : FDA og deretter FHI har fått informasjon av Pfizer som viste at Corminaty vaksinen var effektiv (95%) og at de vanligste bivirkningene var relativt ufarlige (rødhet på innstikkstedet, leddverk, frostrier, hodepine).De hadde også informasjon om at det fantes 120 andre mer sjeldne bivirkninger før vaksinen ble godkjent.3 måneder etter at vaksinen var godkjent viste det seg at Comirnaty kunne gi opphav til 1291 sjeldne bivirkninger.Disse data burde de godkjennende myndigheter slik som FDA i USA og FHI i Norge ha gitt til helsevesenet. Vil du vite mer søk i vår database og faktadokumentert informasjon om COVID-19, vaksiner, forsk og testing.
@Copyright Øverbye 2022