Bør alle la seg vaksinere mot COVID-19 slik regjeringen ønsker ? Her er noen tall som viser at massevaksinasjon av yngre friske mennesker kan medføre flere alvorlige tilfeller av vaksine- bivirkninger enn det vil forhindre innleggelser på sykehus med alvorlig COVID-19. På tide med vaksine kun til de mest trengende?
95% effektive vaksiner mer en påstand enn en realitet ? Helsemyndighetene i mange land, herunder Norge oppgir ofte mRNA vaksiners høye effektivitet som et argument for at den enkelte borger har gevinst av å la seg vaksinere.Tall som oftest bruker er produsentenes resultater fra kontrollerte forsøk utført før vaksinene ble godkjent.
Når Pfizer og Moderna oppgir vaksine-effekt på engelsk efficacy , på 95% , er dette et mål for reduksjon i antall alvorlige COVID-19 bivirkninger hos vaksinerte i forhold til uvaksinerte som fikk placebo.
Vaksiners effektivitet er lavere i den virkelige verden: Da massevaksinasjon ble iverksatt viste det seg at effektiviteten (på engelsk: effectiveness) eller produktiviteten, dvs avkastning av vaksineinnsatsen i en vanlig befolkning ble noe helt annet enn 95%.
Tall fra nettstedet www.epicentre.org.za viser følgende tall for omikronvarianten: Pfizer- BioNT: Etter 2-4 var effektiviteten 65,5%. Etter 25 bare 8 %. En boosterdose økte effektiviteten til 67,2% i 2-4 uker. Etter 10 uker sank den ned til 45, 7%. Moderna: Etter bare 7 dager sank effektiviteten til 51.7%.
Du bør vite noe om din egen risiko for å få sykdom, dette kan regnes ved å bruke begrepet sykdoms-risiko, eller enkelt risiko. Risiko er et vanskelig tall å beregne fordi det avhenger av forhold som alder, kjønn, legemiddelbruk, helsetilstand, bosted, ernæringsstatus, jobbforhold med mer .
Men man kan få en omtrentlig forståelse av risiko for å bli innlagt på sykehus med alvorlig COVID-19 ved å lese Folke Helse Instituttets (FHI) statistikk for siste måned.
Statistikken er ordnet etter aldersgruppe. Tar man som eksempel aldergruppen 55-64 år er risiko for å bli innlagt med alvorlig COVID-19 bare 13,2 pr 100.000 innbyggere eller omregnet i prosent 0.0132 %.
Hva vinner man ved å ta boosterdose? Tar man en boosterdose med Pfizer vaksine reduserer man risiko med 67,2% og etter 10 uker er denne redusert med 45,7%. I regneeksemplet blir risiko da slik: rett etter vaksinering faller risiko til 0,004 og etter 10 uker øker den til 0,007 % .
I medisinsk statistikk regnes det slik: Høy risiko for sykdom 1%, moderat 0,1% og lav risiko 0,01%.
Det betyr at er du 55-64 har du med dagens forekomst lav risiko for å havne på sykehus med COVID-19. Vaksinering vil derfor ikke gi vesentlig gevinst dersom man har lav sykdomsrisiko.
Hvor mange må vaksineres får forhindre en sykehus innleggelse? Når man har sykdomsrisiko for å bli syk etter en vaksinedose kan man regne ut hvilken nytte det er av å masse vaksinere en befolkning. Antallet man må vaksinere for å forhindre en sykdomsinnleggelse (alternativt ett utbrudd av sykdom) kalles på engelsk Numbers Need to Vaccinate: NNV. NVV beregnes slik 1 / risiko for sykdom som uvaksinert x vaksine effektivitet. I regneeksemplet ovenfor blir tallene slik : NNV for aldersgruppen 55-64 år med en boosterdose Pfizer = 1/ (0.0132 % x 0,672 ) = 11.272
Massevaksinasjon og risiko for bivirkninger: Når man massevaksinerer øker farene for alvorlige bivirkninger. Fortsetter vi med regneeksemplet 11.363 er det eksempelvis i følge tall fra den europeiske databasen for vaksinebivirkninger Endura Vigilance en risiko for at det oppstår 4 tilfeller av neurologisk sykdom, 11 tilfeller av kronisk smerte og 10 tilfeller av svekket allmenhelse blant de 11.363 vaksinerte.
Dette betyr at når det er lav sykdomsrisiko i befolkningen vil en massevaksinasjon kunne øke farene for bivirkninger i den vaksinerte befolkningen kunne overstige gevinsten for å forhindre sykdom i de aldersgrupper der det er minst sykelighet.
Først i aldersgrupper der det er høy risiko for alvorlig sykdom kan massevaksinasjon redde flere fra sykehus enn de skaper alvorlige bivirkninger. Dette kommuniseres i liten grad av regjeringen som er det statsorgan som har styring med Folke Helse Instituttet.
Tall du kan ha nytte av: Nedenfor kan du lese risiko for å bli innlagt med alvorlig COVID-19 på sykehus basert på forekomst av slike hendelser i siste 4 uker, hentet fra FHI ukesrapport.
Aldersgruppe | Risiko i tilfeller pr 100.000 | Risiko etter Pfizer-boosterdose | NNV |
Under 17 år | 1.8 | 0,6 | 57.471 |
18-29 år | 0.7 | 0,2 | 200.000 |
30-44 år | 2.1 | 0,7 | 37037 |
45-54 år | 5.5 | 1,8 | 37037 |
55-64år | 13,2 | 4,3 | 71.428 |
65-74år | 32.2 | 10,6 | 4.627 |
75-84år | 77.5 | 25,4 | 1.920 |
85 år eller eldre | 144,5 | 47,4 | 1.029 |
Alle tall er dobbeltsjekket med Numbers Need to Treat på www.clincalc.com
Du kan nå sammenlikne risikoreduksjon i din aldersgruppe med risiko for å utvikle alvorlige bivirkninger regnet i forekomst pr 100.000 vaksinerte
Typer alvorlige hendelser etter diagnose pr 100.000 vaksinerte.
Type hendelser | Pfizer | Moderna |
Allergier | 54,36 | 20,83 |
Urolig hjerte | 13,8 | 4,64 |
Øyenskader | 5,46 | 1,61 |
Hjerte-blodårer | 11,23 | 3,63 |
Neurologisk sykdom. | 42,06 | 11,86 |
Generell smerte | 99,98 | 28,06 |
Blodpropp | 3,31 | 1,32 |
Svekket allmenhelse | 90,66 | 29,80 |
Blødninger | 1,97 | 0,61 |
Symptomer fra kjønnsorganer | 10,82 | 2,03 |
Forsøk på konklusjon: Så langt må være at dersom myndighetene igangsetter massevaksinasjon vil det med de tallene som er pr dags dato være en viss fare for at det oppstår flere alvorlige bivirkninger i yngre aldersgrupper enn man redder borgere fra å havne på sykehus med alvorlig COVID-19.
Som alltid: dette er informasjon og ikke rådgiving.Om man bør ta vaksine må diskuteres med fastlege ut fra individuell risikoprofil.
Image by Freeepik
@COPYRIGHT ØVERBYE 2022