Dette er et upolitisk nettsted for helseinformasjon. Men i disse dager utspiller det seg en tragisk krig i Ukraina som påfører verden stadig flere sosiale, miljømessige, økonomiske og helsemessige problemer. I Norge bidrar «folk flest» til krigens kostnader ved dyr tid og miljøproblemer. På tide med fredsforhandlinger for å få slutt på en krig ingen synes å vinne.
Dyrere strømpriser: Europa har importert både olje og gass fra Russland for å drifte sine kraftverk. Nå som Putin skrur av gassleveranser og olje til Europa oppstår det en krisesituasjon som i følge EØS avtalen gjør at norske strømprodusenter blir forpliktet til å hjelpe EU-land med å dekke deler av tapet av strømproduksjonen. I følge ACER- avtalen og EØS avtalen kan den norske regjering ikke forhindre at det hver dag flyter ut en jevn strøm av elektrisk kraft til EU-land. Det blir da mindre strøm tilbake til norske forbrukere.
Man skulle da tro at siden produsentene allerede har tjent nok på utenlandseksporten, kunne man selge resten innenlands til en rimelig pris siden produsentene allerede har tjent mer enn nok på utenlandseksporten. Men den gang ei: EØS og ACER reglene gjør at hvis regjeringen ber norske produsenter selge reststrøm billig til norske kunder vil dette tolkes dithen at regjeringen gir norske kunder fordeler som EU-kunder ikke har. Dette er imot ACER og EØS avtalene som regjeringene på 90 tallet undertegnet på. Så, dessverre, dessverre; strømmen selges til markedspris, det vil si så dyrt som mulig innenlands til et prisnivå som ligger på EU-nivå.
Med andre ord: NATO-landenes straffetiltak mot Russland har ført til at Putin svarer med å stenge ned gass, strøm og olje til EU. Prisen for det hele blir dyrere strøm over hele EU regionen. Du og jeg er med å betale, mens kraftleverandørene, herunder statens egne kraftverk blir rikere for hver dag.
Dyr tid i vente: Dyrere og mindre olje, gass og strøm gjør at produksjon og transport av varer blir dyrere. Dette gjelder også produksjonspris på matvarer vi lager selv eller kjøper fra utlandet. Dette gjør at kjøpekraften for hver krone blir dårligere. Lavere kjøpekraft fører til krav om økte lønninger. Økte lønninger gjør at staten må” trykke mere penger” som er forklaringen på begrepet inflasjon. I løpet av de 10 siste år har Norge hatt lav inflasjon på rundt 2.5% pr år; i år forventes en inflasjon på hele 4.7%.
Dyre tider fører til økt press på lån. Folk vil prøve å dekke forbruk ved lån. Derfor øker sentralbanken renten for å dempe ”folk flest” lyst til å låne. Dette rammer dessverre også de som allerede har lån. Når statsbanken skrur opp renta, følger vanlige banker etter. Ytterligere en utgift du betaler for en krig ingen vil ha.
Miljøforurensing: Strømkrisen i EU gjør at det nå blir mye mindre gass og mindre olje til kraftverkene i EU. Dette gjør at flere land, deriblant Tyskland nå vil åpne opp gamle kullkraftverk og atomkraftverk. Kull bidrar til miljøgasser og derved til global oppvarming. Det er slutt på alle vakre ord om en grønnere framtid og bedre klima: nå er det kraftproduksjon og industri som skal vernes. Klima kommer i annen rekkefølge.
I tillegg til denne forurensingen kommer selvsagt forurensingen på slagmarken i Ukraina. I følge nettstedet Vox er det frem til juni 2022 registrert ikke mindre enn 270 større miljøskader på alt fra landjord til hav. Røyken fra slagmark, brennende kornåkrer, kjemiske fabrikker, hus, kraftverk og oljelagre bidrar til store miljøødeleggelser. Giftige gasser blant annet nitrogenoksid, kulldioksid og oljepartikler, samme med radioaktivt støv fra Uran-ammunisjon som brukes i tonnevis av begge parter, slynges opp i atmosfæren og reiser ikke bare over Ukraina men til naboland avhengig av hvilken vei vinden blåser.
Da atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina sendte ut radioaktiv røyk under nedsmeltingen i 1986 regnet det med radioaktivitet over hele Europa, også over Norge, helt opp til Finnmark! Miljøkatastrofen fra slagmarkene i Ukraina er du med å betale. Synes vi dette er riktig i 2022 når vi sliter med global oppvarming og enorme miljøforurensinger alle lands ledere har sagt de vil jobbe for å redusere. I krig synes disse lovnader glemt! I stedet for å begrense krigen trappes den for hver dag opp uten at det snakkes om fredsforhandlinger.
Flyktninger ingen har kapasitet til å hjelpe: Menn mellom 18-60 år er pålagt å slåss mot russerne med eller mot sin vilje. Kvinner og barn har begynt å flykte fra kampsonene. Millioner er fordrevet og har dratt østover innen landets grenser. Mer enn 2.3 millioner har reist ut av landet. Hverken Ukraina eller europeiske land har mulighet til å gi alle disse flyktningen husrom, medisinsk hjelp, språkundervisning eller skolegang til barna. Norges bidrag er å ta imot 45.000 ukrainske kvinner, barn og eldre over 60. Foreløpig foreligger det ikke noe regnskap for kostnadene, men de vil beløpe seg til milliarder. Det er absolutt aktverdig å hjelpe men det koster. I tillegg kommer de menneskelige kostnader: flyktninger skal ha bosted, de skal ha skolegang til barn, de må lære norsk og de trenger medisinsk hjelp. Med press det alt er på slike tjenester sier det seg selv at tilbudet blir mye lavere enn etterspørslene.
Matkrise: Ukraina har før krigen levert 11.3% av verdens kornprodukter og hele 52% av all solsikkeolje i verden. Krigen har ført til at dyrkbar mark har blitt til slagmark og Putin har bevisst sørget for å hindre transport av landbruksvarer ut av landet. Mindre enn 20% av alt Ukraina kan dyrke slipper ut takket være russisk handelsblokade. I første omgang fører det til kollaps i landets inntekter og utløser en enorm økonomisk krise innad i landet. Dernest gir sammenbruddet i eksport mindre råvarer til EU og Afrika. Krisen fører derfor til at matvareprisene stiger i Europa. Norge som kjøper mesteparten av sine matvarer fra utlandet kan se frem til økte matvarepriser og mangel på visse råvarer i tiden som kommer. I mange afrikanske land som handler korn fra Ukraina er det verre stilt: Ukrainsk korn er en hovednæringskilde og når kornleveransene uteblir har de ikke som rike land i Europa råd til å handle dyrere råvarer på det internasjonale marked. Resultatet blir hungersnød. Mennesker vil derfor dø langt fra Ukraina som følge av krigen.
Krigen ingen kan vinne: Foreløpig er det en vinner i krigen; internasjonal våpenindustri. Nettstedet Forum on Arms Trade har en fyldig oversikt over våpeneksport til Ukraina som de enkelte giverland er med å betale fra sine respektive forsvarsbudsjetter som igjen finansieres av befolkningens skattepenger. Vi kan her lese om Norges bidrag i form av missiler, antitankvåpen og annet utsyr. Donasjon av våpen er logisk sett ut fra tankegangen om at krigen må vinnes, men ulogisk ut fra de enorme kostnadene som er nevnt i denne artikkelen og tiden det eventuelt vil ta.
Kunne det finnes en annen løsning? I motsetning til hva mange tror finnes det nok av forslag til å få partene til forhandlingsbordet. På nettstedet til United States Institute of Peace foreligger det en høyst realistisk løsning til fred som innebærer at FN overtar styringen av regionen i Øst som i dag er besatt av russiske styrker og gjør om dette til en buffersone mellom Ukraina og Russland. Nettstedet skriver at dersom man ikke snart får en fredsforhandling vil hele den ukrainske økonomi og samfunnsstruktur kollapse og utløse en krise som ingen vil kunne løse på mange år.