Jod var det første effektive legemiddel mot struma og lavt stoffskifte. Det ble også brukt mot så alvorlige infeksjoner som malaria og syfilis.Her er utdrag fra en spennende historie om et grunnstoff som ble medisin.

Kineserne viste vei.

Hvor lenge har man visst at energisvikt er fremkalt av thyroidsvikt, såkalt hypothyreose ? Hittil har vi kun omtalt forskning fra egen tidsepoke, men det fantes også leger i fortiden som hadde iakttatt lavt stoffskifte og verdens eldste bevarte legebok Huang Di Nei Jing Zu Wen , skrevet i Kina ca 1500 f Kr av minister hi Po, beskriver lavt stoffskifte og bruker endog begrepet ”liten energi” for å beskrive lidelsen og kinesisk farmakope (Legemiddel håndbøker) hadde ulike effektive behandlingsmetoder mot sykeligheten lage av planter og urter, blandinger som fortsatt lages og selges over hele Orienten! Et spesielt bevis for asiatisk genialitet er kinesiske legers effektive behandling av struma.

Struma opptrer når det er for lite Jod i maten. Som følge av mangel på Jod begynner hjernen å lage mer TSH i håp om at thyroid-kjertelen skal øke sin produksjon av TH, men siden Thyroidkjertelen mangler det viktige råstoffet Jod som inngår i produksjonen av TH, så klarer ikke kjertelen å øke sin produksjon som følge av TSH kommandoen og resultatet blir bare at kjertelen øker i størrelse uten at produksjonen blir bedre av den grunn. Derved har vi en kjertelforstørrelse på gang som etter hvert blir synlig som ”struma”.

Struma-terapi i Asia

Takket være lang medisinsk tradisjon, en solid dose asiatisk fornufts-tenkning hadde kinesiske leger for 3500 år siden lagt merke til at personer som bodde langs kysten og brukte tang og tare i kostholdet var fri for struma, mens de som bodde langt fra kysten, endog i fjellene hadde mer struma. Legene anbefalte derfor aske fra brent tang eller svamp løst opp i vin. De samme rådene spredte seg til India, eller for hva vi vet kom de kanskje fra den glemte høykulturen i Indusdalen som 500 før vår tidsregning utførte kirurgiske inngrep i buken, drev med gynekologi, reparerte benbrudd, for ikke å glemme operert grå stær med instrumenter som likner de vi bruker? Etruskerne som befolket Po-sletten sør for Roma 500 år før vår tidsregning hadde jevnlige handelsreiser til India og det finnes kirurgiske instrumenter på Etrusker-museet som vitner om Indus folkets avanserte vitenskap….en høykultur som ble ødelagt av invasjon av ariske krigere fra Nord områdene .

Historiske leger.

Over 1000 år senere, 400 år før vår Tidsregning prøvde greske leger seg med en annen form for kur mot struma .Hippokrates, som regnes som legekunstens store skytsengel i Vesten og som man jevnlig siterer ved festlige anledninger; mente struma kom fra dårlig vannkvalitet og anbefalte de som kunne ,å drikke vann laget av smeltet snø og is .Rådet var selvsagt totalt virkningsløst ;men observasjonen var ikke uten en viss fornuft, som vi snart skal se .For mange steder var det virkelig slik at drikkevannet var opphav til struma via en årsakskjede få hadde tenkt på.

Men selve rådet om å drikke rent vann når lidelsen først var utviklet hadde ingen betydning og på grunn av europeisk arroganse ville ikke europeiske ”lærde” lære av sine brødre og søsken i Asia .Marco Polo fra Venezia som var en av mange handelsreisende som tok Silkeveien til India og Kina skrev i 1299 om sine oppdagelser og gjentok at struma syntes å komme fra vannkvaliteten .Han hadde lite lært av asiatisk visdom.

Struma-sykdommen i fjellene.

Noen kur for struma kom derfor ikke gjennom samkvem med Østen. Det virker som om Vestens leger levde i sin egen verden av arroganse, og som følge av uvitenhet forble struma og lavt stoffskifte et uløst helseproblem. I moderne tid har man påvist at rundt 50% av alle innenlands europeere, som ikke spiser fisk jevnlig, har Jodmangel og i sentrale fjellområder hadde opptil 50% av befolkningen struma før man i 1923 endelig kom på å følge asiatiske råd om å gi Jod for å kurere struma. Som følge av denne situasjonen hadde man frem til begynnelsen av forrige århundre områder i verden med høy forekomst av struma som ikke ble forstått eller behandlet, og områdene ble døpt Struma-Beltet. Høyest var forekomsten i fjellområdene der det fantes grupper av mennesker hvor 50 % hadde struma alt fra barnsbena av.

Men igjen: Det behøvde ikke å ha vært slik, for det fantes stammefolk i Andesfjellene som bodde i like ugjestmilde om ikke ennå verre områder, der man i årtusener hadde kjent hemmeligheten med å bekjempe struma. Handelsfolk reiste nemlig på årlig ekspedisjoner til kysten og samlet havsnegler som ble tørket og malt til pulver. Pulveret var rikt på Jod og ble solgt og brukt som forebyggende remedie mot struma. Og det virket.

Jod, krutt og struma!

Takket være den europeiske trassighet og ”vi er best holdningen” gikk århundrene uten at legene forstod hva struma kom av . I England fant man til sist en løsning verdig dårer: man begynte å lovprise struma som noen ønskelig. Dr. Joan Gomez skriver i boka : Thyroid Problems : ”… I det 18 århundre fantes det nå i Europa visse struma områder: Tyrol, Vestre Pyreneene, Bavariske Alper og i England i Derbyshire. En Derbyshire hals var imidlertid noe man bar med stolthet, på samme vis som en Yorkshire aksent”

Atter en gang var europeiske leger på ville veier, men det var ved begynnelsen av dette århundre, det 18.århundre, at ting tok en retning til det bedre. Årsaken var det vi hater mest selvsagt; krig og formålet med oppdagelsen var som ofte ellers; å lage noe for å ta livet ens neste. Scenen var Napoleonskrigene som var finansiert av franske og britiske bankfolk for å tilrane seg verdier fra Europas mange små fyrstedømmer og falerte kongehus.I likhet med kriger flest manglet det ikke på militær ekspertise, med mat og som ellers så ofte før svartkrutt. Krutt var inntil 1811 lagd av saltpetersyre utvunnet fra asken på piletrær, men i pakt med krigens formålsløse og blodige gange var snart alle gode tresorter hevet på bålet og befolkningen selv lette etter ved i skogene for å fyre opp kruttmakerens ovner.

Fra krutt til medisin.

I denne situasjonen var det at en ung kjemiker ved navn Bernard Courtois som hadde hørt at befolkningen på Bretagnekysten brukte tang til å fyre opp med i mangel av ved. Courtois grep sjansen, brukte tang og tare i stedet for asken fra piletrær og kunne derved lage fortreffelig svartkrutt av ny type, med om mulig ennå mer sprengkraft.

I sine eksperimenter med aske fra havtang var det at Courtois i 1811 ved en tilfeldighet oppdaget at havtang var rikt på et stoff som liknet klor, det var velegnet til eksplosiver når det ble blandet med ammoniakk og som dannet vakre, fiolette krystaller når det ble renset med syre. Courtois fremstilte ulike varianter av stoffet som ble delt ut til andre kjemikere slik som Charles-Bernard Desormes og Nicolais Clement, for til sist å ende opp hos Louis-Joseph Guy Lussac og den meget kjente forsker Andre Ampere. En del av krystallene ble også sendt til Sir Humphrey Davy i London.

I en avhandling datert 10 desember 1813 kunne Guy Lussac proklamere at krystallene representerte et nytt grunnstoff som ble døpt Jod etter det greske ordet iodeies som betyr ”fiolett”. I London hevdet Sir Davy at det egentlig var han som hadde oppdaget at Jod var et grunnstoff, men ettertiden har vist at Sir Davy forfalsket sine datoer . Både Guy-Lussac og Davy profiterte stort på sine kjemiske bedrifter, Courtois derimot som hadde oppdaget stoffet fikk ære og en pris på 6000 Franc, men hans økonomiske suksess uteble og han endte i likhet med mange oppdagere fattig, mens de smartere forretningstalenter tjente seg rike på produksjonen av jodforbindelser.

Franske leger tar Jod i bruksom medisin.

At Jod skulle ha betydning for legekunsten hadde ingen i tankene selv om premissene for en storindustri lå rett under nesen på legene. Man visste alt at mange steder i Østen og noen steder i Europa ble tørket tang og knust tørket svamp brukt for å kurerer struma (forstørret thyroidkjertel) og man hadde alt observert at Jod fantes i overflod i tang, tare og svamp. Men i 1891 kom den sveitsiske legen Francois Coindet på tanken om at Jod kunne være den aktive substansen i tang og tare som kurerte struma. Han gav da 150 strumasyke 250 milligram Jod pr dag i form av 40 dråper 5%Lugols væske som er en kjemisk forbindelse av Kalium Jodid oppdaget noen år før av den franske kjemiker Lugol. Forsøket var en strålende suksess og for første gang i historien hadde en lege bevist at en spesifikksykdom var en mangelsykdom som kunne kureres med å tilføre det den syke manglet; i dette tilfelle Jod.

Coindet oppdagelse førte til en eksplosiv interesse for Jod og dens medisinske anvendelse. Pr 1850 hadde legevitenskapen erkjent at struma og kretinisme nesten ikke finnes i innlandet der det er mye Jod i jordsmonnet eller ved kysten der folk spiser mye sjømat; mens forekomsten er utbredt der det er ditto lite Jod og at Jod tilskudd i Jodfattige områder kan forhindre begge lidelser!

Mirakler uten ende.

Foruten hva vi kan kalle en ernæringsmessig tankegang; dvs å sikre at folk får nok av noe de åpenbart trenger for å ha god helse, utviklet det seg livlig bruk av Jod i større doser for å kurere ulike sykdommer som man dels visste ikke var mangelsykdommer og dels antok kunne være det. Listen over lidelser som ble delvis eller helt kurert med større doser Jod i denne tiden (1820-40) er ikke mindre enn imponerende: podagra ,lammelser ,chorea , fistler, brannsår, kviser, byller, astma, krupp, åpne sår, bronkitter, hudtuberkuloses, gangren.

En av de virkelig sensasjonelle oppdagelsene fra Jodets gullalder var at Jod i store doser –  flere hundre milligram pr dag kunne helbrede syfilis uten noen form for bivirkninger. Endog den fryktede og forferdelige neuro-lues, dvs syfilisangrep på hjernen, lot seg helbrede 100% med Jod. Dette var på en tid da de uvitende innen medisinen fremdeles forsverget seg til middelalder-resepter av kvikksølv, som sant nok kunne stanse syfilisinfeksjoner, men som etterlot pasienten i forkommen tilstand på grunn av kvikksølvforgiftning. Den meget kjente danske forfatterinne Karen Blixen’s skjebne bør være en advarsel til dagens kvikksølvtilhengere som forstått bruker kvikksølv i bekjempelse av mikrober, nærmere bestemt som en aktiv bestanddel i vaksiner av barn og voksne. Etter endt kvikksølvkur ble Karen Blixen 100% invalid og henslepte sine siste leveår som totalt krøpling. Hadde hennes danske leger bare brukt Jod ville hun trolig ha fortsatt sitt forfatterskap,  men slik gikk det ikke.

Medisinske suksesser og tragedier.

Men hvorfor måtte Karen Blixen og millioner av andre syke lide i de kommende 150 år? I søken etter svar begynte professor Guy Abraham å lete etter de mange hundre vitenskaplig avhandlingene om Jod og de fenomenale kurene Jod kunne frembringe. Han trålet alle biblioteker i USA og skriver: ”Dessverre har alle disse vitenskapelige avhandlingene forsvunnet fra (alle) amerikanske bibliotek !” Hvem de med lange fingre og onde hensikter var vet vi ikke.  vi bare vet at det er ikke første gang i medisinens historie at gode oppdagelser ødelegges av menneskets største syn: misrespekt for andres oppdagelser. Og så kommer det vi ikke liker å skrive om,  nemlig hvem som skader oss mest. Deres navn kommer her: ignoranse, stolthet og hat til de som vet, fordi man selv i sin litenhet ikke kan tro at andre vil–

Eneste godkjente Norskproduserte Jod-kilde: Tangmel fra www.Medicmarine.no.
Ellers er Norge og Japan de eneste to land i verden der du ikke kan kjøpe ren Jod!!

Kilde: Dr. Bjørn J Øverbye: Lavt Stoffskifte Endelig Forklart Slik Det Skal.

Copyright Bjørn J Øverbye – 2015

Disclaimer