Helseproblemer forbundet med lavt/svekket immunforsvar brer seg i samfunnet og gir opphav til kroniske infeksjoner, redusert livskvalitet og økt behov for antibiotika. Kan ett enkelt sukkerstoff vitenskapen oppdaget for 70 år siden og som finnes i blant annet gjærceller og visse sopprater bidra i legens heroiske kamp for å gjøre deg frisk ??

Når antibiotika ikke strekker til, hva så ?

Universitetet i Cardiff [i] fikk i 2014 støtte av legemiddelfirma Abbot til å en undersøke utvikling av effekten av antibiotika ved kroniske sykdommer. Dette var i  perioden 1991- 2012. Undersøkelsen viste en alarmerende forekomst av antibiotika-resistens; dvs bakteriene tålte alle kjente antibiotika. Antall mislykkede kurer steg fra 13,9% i 1991 som i seg selv er høyt til hele 15,4% i 2012 som er ennå mer alarmerende; en relativ økning på 12%. Professor Craig Currie[ii] anklager legene for aktivt å bidra til problemet med slepphendt foreskriving av antibiotika og han anklager legene for å velge antibiotika når det fantes andre alternativer!

Currie sier til media: «Siden det også mangler utvikling av nye antibiotika (hvorfor?) og det samtidig er fallende virkning av gamle antibiotika (som alt er på markedet) er det god grunn til å bekymre seg!” Currie har et poeng: hvert år dør 25.000 pasienter innen EU av infeksjoner og kostnadene ved kroniske infeksjoner beløper seg til svimlende 1.5 milliarder Euro!!

På jakt etter nytt våpen !

Som lege har jeg i mange år erkjent problemet og ikke foreskrevet langvarige kurer. Problemet ble aktualisert under Borrelia-debatten og min egen søken etter andre alternativer enn langvarige antibiotika-kurer beskrevet i min bok : Syk av Flåttbitt. Boken oppsummerer mange års erfaringer fra mine reiser til ulike land der jeg intervjuet alt fra pasienter og leger til forskere og ansatte i det offentlige helsevesen.

Veien ut av uføret ser ut til blant annet å ligge i å stimulere kroppens immunsystem. I min bok er dette viet et helt kapittel der du kan lære om de ulike immuncellene og forskjellen på immunrespons type I og type II.

Er Beta-glucan en av flere magiske kuler som kan redde oss ?

Det kan synes som om dette er et viktig bidrag. Immunologen Dr .Louis Pillmer[iii], [iv]og medarbeidere oppdaget i 1940 at gjærceller lager et stoff som kan stimulere kroppens immunsystem til nye høyder. I 1960 identifiserte Dr. Nicolas Di Luzio[v] ved Tulane Universitet i USA årsaken til at gjærceller hadde denne evnen: et polysakkarid (sukkerstoff ) som ble døpt Beta-1,3-Glucan. Luzio skrev i sin forskningsrapport:” våre studier indikerer at 1,3 og 1,6 beta- glucaner er aktive farmakologiske substanser som raskt aktiverer celleveggene til økt beskyttelse mot ulike biologiske angrep”[vi]. Kort sagt: bedre forsvar mot celleskader, herunder selvsagt: angrep fra mikrober.

Kick start immuncellene dine!

Etter hvert ble det oppdaget at betaglukaner har evnen til å aktivere kroppens drapsceller: makrofagene, som spiser fremmede organismer, egne skadde celler og ulikt dødt materiale i kroppen som ikke skal eller bør være der. Men hvordan er det mulig at noe gjærceller lager kan trigge våre drapsceller? Svaret forbløffer: På overflaten av våre makrofager er spesifikke mottagerstasjoner[vii] som er spesialsydd for betaglukaner[viii]. Så snart beta-glucanene fester seg til makrofagene blir de mer aktive og går løs på inntrengere og fiender med fornyet iver. Det er mulig å identifisere denne effekten ved metoder som mørkefeltsmikroskopi, immunfluoresens-mikroskopi, måling av cytokiner og andre avanserte metoder som dessverre ikke tilbys rutinemessig enda. Men klart det bør komme !

Mat som medisin?

Ettersom studiene av beta-glucaner skred frem ble det isolert slike stoffer fra baker-gjær, havre, flere spiselige sopparter, tang, tare og mange ulike planter kjent fra folkemedisinen som nyttige for å bekjempe betennelser. Etter hvert som kunnskapen om beta-glucanene har vokst kan man nå i en del land bli testet for hvor mye belta-glucaner som et ledd i å bedre pasientens sjanser for å bli frisk av både akutte og kroniske infeksjoner. Har pasienten lite beta-glucaner i kroppen, klart pasienten skal ha tilskudd. En slik tankegang og laboratorietjenester har enda ikke nådd norsk sykehusvesen, men veterinærer , som om ikke annet kan fiskeoppdrettere i dag redusere mengden antibiotika og erstatte det med daglig tilskudd av beta-glucan anriket for. Noe å tenke på for dagens Helse-Norge der stadig flere leger bekymrer seg for overforbruk av antibiotika??

”Anabole steroider” for antibiotika-tabletter.

I en studie ved Harvard Medical School, en av USA`s fremste arnesteder for legeutdannelse og medisinsk forskning på høyeste plan, ble det erkjent at tilskudd av Beta-glucan tilskudd bedret helsen til pasienter på kirurgisk avdeling ved å redusere infeksjoner etter inngrep. Pasienter som fikk beta-Glucaner hadde 50% mindre infeksjoner, trengte mindre intravenøs antibiotika (reduksjon fra 10.4 til 0.4 dager!!). Dette betyr store innsparinger for sykehusene og en dramatisk reduksjon i ubehag for nyopererte.

I en undersøkelse fra 1999 av hele 39 sykehus ble det funnet at pasienter som gjennomgikk bukoperasjoner og samtidig fikk intravenøs beta-glucan terapi hadde 39% reduksjon i antall infeksjoner og færre dødsfall i forhold til placebogruppen.  Når pasientene i tillegg var feil og underernærte da de ble operert var effekten enda større: hele 61% reduksjon i forhold til placebo.

Hva forskere tror om beta-glucan og kreft?

Kreftceller er genetisk skadde celler som ”går amok”. Siden det er kjent at makrofager spiller en viktig rolle i kroppens evne til å drepe kreftceller vil man kunne anta at beta-glucaner bør kunne hjelpe kreftsyke til bedre immunitet og derved bedre overlevelse[ix]. Er en slik antagelse rett? I en studie av J Bogwald ble det funnet at beta-glucaner økte makrofagenes evne til å drepe kreftceller. Doktor Di Luzio bekreftet dette og skrev at beta-glucan tilskudd reduserte aktiviteten i brystkreftceller og melanoma-kreftceller[x]. En tredje forsker, doktor Seljelid[xi] [xii]kunne meddele at intravøs tilførsel av medisinsk rent beta-glucan fikk kreftsvulster til å tilbakedannes.

Det er pr dato utført forsøk på blant annet celler fra melanom, brystkreft, allogene sarkomer og prostata-kreft [xiii]. Dette er for så vidt intet nytt. I Japan har leger anbefalt bruk av ulike spiselige sopparter som Shitake og Maytake[xiv] til kreftsyke for å bedre deres overlevelse. Om noe slikt vil skje i Norge gjenstår å se.

Copyright Dr.Bjørn J Øverbye 2014

Fortsettelse i senere innlegg her i bloggen.

NB!! Kreft og kroniske infeksjoner er alvorlige tilstander der pasienten må følge legens råd og spør gjerne legen din råds. Selv om bruken av beta -1,3-glucaner nå brukes ved mange sykehus verden over sammen med skolemedisinsk terapi er det ikke sikkert at din lege har hørt om det.

---

Disclaimer: Artiklene er helsejournalistikk og er ikke nødvendigvis uttrykk for hva Dr.Øverbye selv mener eller gjør. Lesere må selv ta ansvar for å bedømme verdien av innholdet.

---

Kilder og litteratur:

[i] http://www.cardiff.ac.uk/news/articles/one-in-ten-antibiotic-prescriptions-fail-13571.html

[ii] Se ovenfor

[iii] http://www.natures-balance.com/html/bet

[iv] http://thebetasource.com/education/beta-13-d-glucan/

[v] iLuzio, NR; Williams DL; McNamee RB; Malshet VG (1980). «Comparative evaluation of the tumor inhibitory and antibacterial activity of solubilized and particulate glucan». Recent results in cancer research. Fortschritte der Krebsforschung. Progrès dans les recherches sur le cancer (Germany: Springer Verlag) 75: 165–172. ISSN 0080-0015. PMID 7232829.

[vi] Nexus magazine, Feb-March, 2001, s 33- 37

[vii] Chang et al. College of Veterinary Medicine, Kyungpook National University, Daegu 702-701, Republic of Korea. Biochemical and Biophysical Research Communications. 12/2009; 391(3):1358-62. DOI: 10.1016/j.bbrc.2009.12.064 Source: PubMed

[viii]

[ix] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC174262/

[x] http://www.betaglucan.org/history.htm

[xi] http://www.nsc24.com/betaglucan.org/A-C.htm

[xii] http://www.beta-glucan.co.uk/reports.htm

[xiii] se kilde vi

[xiv] http://www.whfoods.com/genpage.php?dbid=122&tname=foodspice

@ COPYRIGHT ØVERBYE 2014

DISCLAIMER