Hva gjør mRNA vaksinene med immunsystemet?

De moderne mRNA vaksinene mot COVID-19  har bevist seg å være effektive, men ikke uten bivirkninger. I et forsøk på å forstå hvorfor vaksinen kan gi bivirkninger  tatt opp noen av de viktigste mekanismene.Dette betyr ikke at man  skal unnlate å la seg vaksinere; men at personer i utsatte grupper heller bør velge en alternativ vaksinetype som eksempelvis Novuvax.

mRNA vaksiner inneholder unormalt genmateriale: Pfizer og Moderna vaksinene inneholder en mRNA bit med genmateriale for å lage spikeproteiner som sitter på coronaviruset overflate. Flere slike biter innkapsles i nanopartikler av fett. Når partiklene tas opp av lokale muskelceller og lymfeceller brytes partiklene ned og mRNA bitene omvandler cellene til små fabrikker som lager spikeproteiner.

Vaksine mRNA likner ikke mRNA som forekommer i naturen. For at vaksine mRNA ikke skal nedbrytes for rask er aminosyren uridin i vaksine mRNA byttet ut med metyl-pseudo-uridin på 728 steder. Det er altså snakk om en arvekode som er totalt ukjent i naturen.Noen forskere har foreslått å døpe det modifiserte mRNA for mXNA for å skille det fra mRNA som finnes i naturen.  Det er observert at hos personer som har immunsykdommer kan vaksinene igangsette autoimmune reaksjoner.(McShane 2021, Cairoli et al 2021)

Spikeproteinene som lages av vaksinen er ikke identisk  det som lages av virus: I en vanlig mRNA

Ingen vet hva dette har å si for immunsystemet. Et annet problem er at viruset har tre typer overflateproteiner S(spike) ,M og E. Vaksinen koder bare for S, derfor utløser vaksinen en annerledes type immunreaksjon enn den man ser ved en virusinfeksjon .

Tilsetningsstoffer i vaksinen utløser uforutsette immunreaksjoner: mRNA kodene er kapslet inn i nanopartikler laget av fettstoffene: kationisk lipid, fosfolipid, kolesterol og polyetylen glykol (PEG). Disse fettstoffene utløse kraftige betennelsesreaksjoner. Dette sammen med reaksjon mot spikeproteiner som lages av celler som er infiserte med nanopartikler forklarer noen av de akutte reaksjonene man ser ved vaksinen slik som rødhet og hevelse på innstikkstedet, v leddverk, hodepine, kuldefrysninger, kvalme og hovne lymfeknuter.

Av spesiell intersse er reaksjonen mot PEG. Det viser seg at injeksjon av små mengder PEG kan utløse til dels store immunreaksjoner og fremkalle akutte allergiske reaksjoner i hjertet (cardial anafylaksi) og i kroppen som helhet. En oversikt over 64.900 vaksinerte helsearbeidere viste at 2.1% hadde akutt allergisk (anafylaksi). Ved annen gangs vaksinering øker farene for anafylaksi.

Immunreaksjon mot vaksine spike proteiner et problem: Immunreaksjonen mot de modifiserte virus spike proteinene som lages av vaksinen er hva vaksineprodusenten ønsker. Men spikeprotein reaksjon er i seg selv et problem. Det viser seg nemlig at immunceller som reagerer mot spikeproteiner  på coronavirus-overflaten og fra vaksiner også har lettere for å utløse autoimmune reaksjoner der immunsystemet reagerer mot kroppens egne celler. Dette kan utløse  ulike autoimmune reaksjoner mot enzymer i tarm, tyreoidkjertelen, nerveceller, muskelvev mm. Dette vil i sin tur lede til autoimmun thyroid sykdom (Hashimoto´s sykdom), cøliaki, Giullain- Barre syndrom , Lupus ,autoimmun trombocytt sykdom og blødningsanemi.

Vaksine mRNA vandrer rundt i kroppen: I følge produsentene vil mRNA stort sett holde seg på innstikkstedet og produsere spikeproteiner som så igangsetter en immunreaksjon. Forskning viser et mer kompleks forløp; etter få timer vandrer vaksine-infiserte lymfeceller til lymfeknuter under armen, deretter til blodbanen, milt og lever hvor de fortsetter å lage modifiserte, atypiske spikeproteiner i lang tid fremover.

Fortsettelse følger

Image by wirestock on Freepik

@Copyright Øverbye 2022

DISCLAIMER