Oppdaget den tyske professoren Günther Enderlein og hans elever en helhetsmedisinsk forklaringsmodell for mange sykdommer? Her er noen historiske fakta.
Helse – noe mer enn effekt av medisiner !
I følge de tyske helhetslegene er ikke helse et resultat av medisiner. Helse er summen av kropp, sjel og tanke. Det er en konsekvens av gener, mikrober, din livsførsel, ditt forhold til andre mennesker, miljøets sunnhet, matvarenes kvalitet og sammensetning, fysisk trening, boforhold og jobbsituasjon. Kort og godt helse er et produkt av summen av en rekke forhold. Disse legene rådet meg til ikke å falle for fristelsen å ta det for det et område, en handling, en tenkemåte eller ett produkt som løsningen på våre problemer. De advarte mot å falle for den forenklede og kommersielle tenkemåten. De sa : Start reisen til bedre helse ved å analyse hele livet ditt, analyser hva som gleder deg, styrker deg og får deg til å føle deg mer energisk og fjern det som gjør deg dårlig, trist og mismodig.
Uten Giftfri og næringsrik mat er ikke helse mulig!
Grüger, Enderlein og hele den tyske reformbevegelsen som vokste frem på slutten av 1800 tallet og som ble sterkere på 1900 tallet vektla bruken av giftfri, økologisk mat. Med fremveksten av et modernisert, industrielt jordbruk der det brukes intensiv dyrkning, kunstgjødsel og sprøytemidler er forurenset mat plutselig blitt sykdomsårsak nummer en. Grüger var meget opprørt over det han anså som hensynsløs kommersialisme som hadde kommet inn i jordbruket. Enderlein og de andre som bedrev og fortsatt bedriver mikroskopi og immunterapi ser et forfall i folkehelsen fra ett tiår til et annet som direkte følge av matvarenes forfall.
Mange år senere da jeg besøkte professor Henk Oswald, fortalte han at i Nederland var visse jordbruksområder så ødelagt at man flere steder måtte ned på flere meters dyp for å finne matjord med normal bakterieflora..
Vegetarmat for immunsystemet!.
Grüger fortalte meg også om forsøk som var gjort på Tyske sanatorier med mat og immunsystemet. Når pasienter spiste ren vegetarmat var det ingen økning i antall immunceller etter måltider. Når pasienter fikk animalsk protein utløste dette en kraftig immunrespons og blodet kunne få endringer slik man ser hos kreftsyke i et tidlig stadium. Grüger, Enderlein og en hel generasjon av helhetstenkende leger fulgte derfor rådet: Har man autoimmune sykdommer eller infeksjoner på gang så bør man leve vegetabilsk, noen mente endog rent vegansk. Grüger nevnte blant annet doktor Max Gersons arbeider med tuberkuløse i Tyskland og senere kreftsyke i USA, Gerson-dietten ble berømt fordi Gerson hadde suksess med behandling av kreftsyke som andre leger ikke klarte å hjelpe.
Faste som medisin.
Likesom mange helhetstenkende leger i sin samtidig var Grüger vel innforstått med betydningen av å faste. Faste gir kroppen anledning til å kvitte seg med avfallsprodukter fordi det ikke tilføres nye. Det finnes ulike fastemetoder: bare drikke rent vann, drikke vann og urteteer og å drikke vann, urteteer og juicer i enkelte tilfeller klar grønnsaksuppe. I motsetning til hva vanlige leger tror medfører ikke faste noen som helst problem for folk flest. Et eksempel fra 1954 omhandler vegetarforkjemper og tannlege Lennart Edren som sammen med 10 andre veganer tilbakela 50 mils marsj(Gøteborg-Stockholm) på bare rent vann. I 1985 gikk 8 tyske veganere 50 mil fra Hannover til Nürnberg med rent vann som eneste ”mat”! Nesten hvem som helst kan gjennomføre en faste, mente Grüger.
pH-balanse: måler kroppens elektriske balanse.
Grüger og hans læremester Enderlein og senere professor Louis Claude Vincent med biologisk-Terreng-Analyse (BTA-metoden) oppdaget at alle prosesser i kroppen trenger en optimal pH som varierer fra organ til organ. Veneblodets optimale pH hos 100% friske toppidrettsfolk på 1950 tallet var 7.0!! Veneblodet hos en antatt frisk person i 2015 ligger på 7,34. I løpet av 60 år har veneblodets pH blitt stadig mer basisk. Dersom pH i veneblod blir over 7.40 over lenger tid (flere år) så kan endobionten (ur-mikroben i vårt blod) begynne å endre seg fra en harmløs hjelper til en mulig sykdomsskapende organisme som Enderlein anså som et mulig bidrag til fremtidig kreft!! Teorien er kontroversiell og den svenske legen Erik Enby mistet sin lisens fordi han blant annet arbeidet med Enderlein’s metoder hos kreftsyke.
Mål din pH i urin og bli kjent med kroppens elektriske balanse.
Hvordan oppnår vi optimal pH i kroppen? De tyske helhetslegene anbefalte å spise mest mulig frukt, grønt og bær som normaliserte pH verdien. De oppdaget ved målinger at kjøttmat, alkohol og kaffe vil gjøre vevet surere og dette kan måles i urinen. Når vevet blir surt skjer det en paradoksal og meget uventet økning i veneblodets pH mot stadig høyere pH! Over 7.4 i pH kan man si at blodeter blitt «Overbasisk». Deres forskning viste at det stadig mer basiske blodet beskytter blodet mot transport av stadig mer syre fra sykt og derved surt vev. Syrene i blodet utskilles via nyrene der man kan måle syre i urinen. Ved optimal pH i vevet og blodet så skal morgenurinen før du har spist ha en pH=6.8 .Vi skal snakke mer om dette senere.
pH-regulering med homøopati og kosthold.
Enderlein hadde utviklet en egen katalysator for å påskynde pH endringer i blodet. Produktet heter Sanuvis og består av homøopatisk fortynnet melkesyre. Når dette kommer i kontakt med blodet igangsettes en serie reaksjoner som Enderlein observerte at bidro til sunnere pH. .Grüger anbefalte sine pasienter å ta 10 dråper x 3 hver dag.I følge Grüger og Enderlein influerte dette helsen på en gunstig måte;spesielt de kroniske /degenerative lidelsene.
Tarmen: sentralen for «alt» ?
Tarmens sunnhet henger sammen med kosthold, væskeinntak og bevegelse. Grüger, likesom hans læremester Enderlein, vektla betydning av en velfungerende tarm. Dersom tarmen ikke fungerer som den skal kan man registrere dette ved symptomer slik som:
- Diaré: vandig, løs, hyppige avføringer pr dag.
- Illeluktende avføring.
- Misfarget avføring
- Avføringen inneholder fett som tegn på dårlig galle.
- Gass i magen på grunn av dysbiose fordi det feil sammensetning av tarmbakterier eller sopp i tarmen
- Smerter i magen.
Siden tarmen er sentrum for nedbrytning og opptak næring, fjerning av slagg, væskebalanse, aktivering av hormoner ( 25% av alle thyroidhormoner blir omvandlet fra T4 til høyaktiv T3 i tarmen) og dannelse av signalsubstanser for hjernen, så fungerer en sunn tarm som en stor sentral for hele menneskets sunnhet. Denne kunnskapen er i ferd med å gå tapt for legene: Få, om noen moderne leger synes å vite noe om eller bry seg om tarmens betydning for helse. For de eldre legene som Grüger og Enderlein var det utenkelig å skulle fremme menneskets helse uten at tarmen ble tatt med i regnskapet.
Nei til langvarig antibiotika?
I denne sammenheng er det også viktig å få med seg at langvarig bruk av antibiotika påfører tarmen store problemer ved at det oppstår dysbiose og dannelse av giftige nedbrytningsprodukter fra antibiotika; Enderlein og hans skole var derfor skeptiske til overdreven og ensidig bruk av industrielle produkter.
De mente at selv langvarige infeksjoner lar seg influere med naturlige metoder: dersom pasientene samarbeider om prosjektet. Om dette lar seg gjennomføre for alle sykdommer vites ikke, men på Enderleins tid lyktes det leger å kurere selv alvorlige og dels dødbringende infeksjoner som Tuberkulose med naturlige midler og metoder i regi av de tyske sanatoriene.
Miasmer= et annet ord for kroniske infeksjoner!
Enderlein’s elever var alle leger fra starten, deretter sluttet de seg til rekkene av utøvere som homøopater, hvorav de fleste var leger! Fordi det tilkom homøopater, ble det brukt homøopatiske begreper og forklaringsmodeller som fortsatt er interessante og nyttige, men i lys av moderne forskning så trengs det en oppdatering.
En sentral forklaringsmodell disse legene arvet fra Samuel Hahnemann 100 år før Enderlein begynte sin forskning , var teorien om ”miasmene”. En miasme er et gresk ord som betyr noe i retning av giftige stoffer som finnes i røyk, damp og luft i områder der det er forråtnelse. I våre dager vil vi si at det de greske oldtidsleger måtte ha oppdaget, var sykdommer fremkalt av mikrober i vann og luft.
Hahnemann tok ideen om miasmene enda lenger: han brukte det som en betegnelse, ikke bare for forurenset luft, men også ”forurensninger i kroppen”. Fordi Hahnemann skrev sine hovedverker i en tid da kunnskap om mikroskopi ikke var utviklet, og man enda ikke hadde sett mikrobene som skapte sykdommene i blod ,urin, avføring og sekreter fra syke ble ordbruken deretter. Hahnemann(1755-1843) nevner ikke med ett ord bakterie. Hans elever derimot tok til seg kunnskapen.
Noen interessant historiske fakta.
Det betyr ikke at begrepet bakterie ikke var kjent: den Nederlandske naturforskeren Antonie
van Leeuwenhoek (1632-1723) oppdaget bakterier allerede i 1660. og pastor Lazzaro Spallanzani (1729-1799) ble ansett å ha forstått allerede i 1780 at bakterier kan fremkalle sykdom. Men fordi Hahnemann åpenbart ikke kunne lese nederlandsk eller italiensk, og fordi det på denne tiden ikke fantes noen informasjonsspredning via ”internett” så fikk ikke Hahnemann med seg dette! Dette ble en svakhet ved Hahnemann’s forklaringer, som senere homøopater har korrigert.
Gamle begreper og moderne, beskriver de samme virkelighet?
Da jeg traff Grüger var han klar over dette, like fullt valgte han å bruke begreper som miasme-begrepet fra Hahnemann’s bøker slik som luetisk (kronisk syfilis), syncosis (kronisk gonoré´) og psora (sykdommer overført av ”skabb”). For egen regning la Grüger til kronisk tuberkulose (noe han kalte «para-tuberkulose» og dette ble brukt annerledes enn dagens leger bruker ordet). Selv om mange vil anse dette som foreldede teorier så kan det de observerte være av nytte selv i dag.
- Mange sykdommer overføres ved smitte fra en syk til en annen. Et åpenbart eksempel er kjønnssykdommer. De store sykdommene blant kjønnssykdommer er gonoré og syfilis. Det finnes selvsagt et stort antall andre infeksjonssykdommer enn de Hahnemann og homøopatene nevner. I våre dager vil man tro at et stort antall mikrober kan oppføre seg slik. Bare Flått kan overføre opptil 8 -10 ulike mikrober som kan skape kroniske helseproblemer. (Øverbye: Syk av Flåttbitt)
- Kroniske sykdommer kan overføres av mikrober som spres via vektor(bitt/stikk). Hahnemann var opptatt av sykdommer som av det man den gang upresist kalte «skabb». Det er viktig å huske at på den tiden ble også flått som er en edderkopp omtalt som skabb av mange leger! Hahnemann og homøopatene var derfor forbauset over den store variasjon det var i sykelighet etter ”skabb-bitt”, les like gjerne flått-bitt, et sykdomslandskap de kalte ”psora” (av hebraisk Tsorat for spedalsk) fordi mange av sykdommene hadde hudutslett.
- Når en smittsom sykdom (mikrobe) er overført, så oppstår en akutt fase, en halvveis kronisk og deretter en kronisk (”miasme-stadium”) og de senere stadiene behøver ikke å likne de akutte. Ut fra dagens kunnskap passer Borrelia og koinfeksjonene fint inn i denne modellen. Dette må ansees som den mest fruktbare observasjonen fra denne tiden.
Fra akutt til kronisk sykdom
Av alle observasjoner Hahnemann og deretter de gamle infeksjonslegene som Enderlein og Grüger iakttok, er dette kanskje den viktigste kunnskapen: Alle akutte infeksjoner vil dersom de ikke behandles eller behandles feil gå over i en rekke kroniske former som likner noe, eller til sist ingen ting på den akutte fasen.
Dersom vi legger til at en ubehandlet eller uriktig behandlet infeksjon kan gå over i en dvalefase (symptomfri bærer av mikroben).
Dersom man velger å tro på dette kan i prisnippet enhver sykelighet skyldes at en mikrobe (eller endog flere) blir værende i din kropp og utløser en rekke sykeligheter dersom den vekkes til live på et senere tidspunkt.
Det må poengteres at en del av de oppdagelsene Enderlein og hans elever gjorde trenger fornyet språkdrakt og mer tilleggskunnskaper. Homøopatien er omdiskutert blant leger i Norge, men over 7000 leger i Tyskland bruker homøopati fordi de mener det er bevist å være noe mer enn placebo! …
Har du sykdom samarbeid alltid med din fast-lege dersom du ønsker å omsette noe av dette i praksis.
Copyright Bjørn J Øverbye 2015.