En gruppe leger hevdet og hevder fortsatt at dersom du er syk og legen påviser en bakterie i ditt blod så blir du bra av antibiotika i store nok mengder. En annen gruppe hevdet og hevder fortsatt at immunsystemet og allmenhelsen bestemmer om bakterien du smittes med skal gi opphav til sykdom. Hvem har rett i hva ?
Det er lang vei fra fakta til det skrevne ordet.
Vitenskap er i følge semantiker(språkanalytiker) og ingeniør grev Alfred Korzybski å samle data ved hjelp av sansene eller instrumenter(maskiner ,mikroskoper osv.) for deretter å ordne det man erfarer i bilder. Dette er helt i tråd med neuro-psykologiens nåværende forståelse av hvordan hjernen fungerer. Når data er omdannet til bilder i hjernen må man deretter prøve å bruke språket til å ordne bildene som dannes på en slik måte at andre forstår hva man har funnet ut ved sansing og måling. Dette er ekte vitenskap slik det skal være. Dette er slik man har skapt alt fra datamaskiner til rom-raketter.
Ingeniørkunst kan derfor med rette sies å være den mest ekte av alle vitenskaper fordi det er en ganske rett linket fra fakta til bilder til teorier som leder til konstruksjoner av nyttige og sikkert noen unyttige ting. Som tidligere fysikkstudent er det i en slik verden jeg liker å befinne meg: der fakta leder til hva jeg vil si om verden.
Dessverre er ikke medisinen en vitenskap i vanlig forstand skal vi tro vitenskapsanalytikere som professor Karl Popper, Alfred Korzybski for ikke å glemme professorene Petr Skrabanek og James McCormick hvis bok ” Medisinsk Dårskap og Feilslutninger” går rett i hjertet av dagens ”medisinske” villfarelser både naturmedisinske og skolemedisinske .Ingen blir spart og bra det det være så lenge forfatterne holder seg til tema og ikke henfaller til å uttale seg om emner de åpenbart vet lagt mindre om.
Når teorier blir presentert som fakta.
I boken til Skrabanek og McCormick tar forfatterne opp fenomenet ”årsak til sykdommer”. Blant mange årsaker til sykdommer vet vi at mikrober som finnes i kroppen kan skape sykdommer; men en bakterie er ikke nok til å skape en sykdom! Troen på at en mikrobe (virus, bakterie eller sopp) alene kan skape en sykdom er ikke i samsvar med fakta hevder forfatterne. De sporer denne troen /antagelsen tilbake til professor Robert Koch som hevdet at dersom en mikrobe er årsak til pasientens sykdom, så skal man kunne påvise mikroben i en prøve fra pasienten (blod, spytt, urin ,avføring, hud avskrap, tarmprøve og lignende), deretter dyrke den på et laboratorie, så skal bakterien fremkalle samme sykdom hos et forsøksdyr som får injisert bakterien som hos pasienten den ble hentet ut fra. Ideen hadde Robert Koch fra sin lærer professor Henle som på sin side manglet fakta til å underbygge påstanden;det var mer en forestilling i hans hode enn et faktum bevist ved å se i mikroskopet.
I mangel på beviser for sine utsagn, kalte derfor Robert Koch dette for postulater,som er en finere talemåte for påstander som enda ikke er bevist men antas å være slik.Det er som å lage et veikart og håpet at terrenget er deretter.Vi er da i religionens verden.Enten får verden være slik vi sier,ellers så får verden seile sin egen sjø og vi står på vårt!! Da vitenskapen fikk flere fakta innså mange at Koch faktisk kan sies å ha diktet opp en del av det han presenterte som sannheter. Skrabanek og Mc McCormick gir derfor Koch «det glatte lag» og sier at Koch tar en medvirkende årsak (bakterien) for å være den eneste årsak til en infeksjonssykdom!
Professorens påstander var ikke det samme som sannheten om verden!
Koch`s påstander som fortsatt av mange ansees som 100% sanne og antas å ha en universal status slik Koch ønsket og arbeidet for.De som tror slik på et nivå Korzybski kaller det teoretiske nivået. Det er noe Koch trodde skulle være slik uten at han etterprøvde det ved direkte forsøkt annet enn for et fåtall bakterier og et fåtall sykdommer. Istedet for å holde seg til det han visste, mente han at det han hadde sett og erfart gjaldt alle bakterier, alle typer syke, alle typer forsøksdyr. Dette til tross for at Kolera-bakterien ikke skaper sykdom hos kveg, kaniner, marsvin eller høns. Det som er farlig for noen arter er det ikke derved for andre arter.
Mer om dette kan du lese i min bok Syk av Flåttbitt som du bestiller på denne websiden. Robert Koch var dessverre ikke alene om dette; det er i følge Alfred Korzybski en svakhet vitenskapen har arvet fra den greske filosofen Aristoteles som mente at man kunne lage universelle utsagn fra et fåtall observasjoner. Sagt mer folkelig: Vi tror vi vet alt når vi bare vet litt. Korzybski`s livsverk var derfor å skape en vitenskap uten denne vitenskaplige naivitet.
Professor Koch påstår at drikker du kolerainfisert vann blir du syk!!
Fordi Robert Koch var en sann entusiast , en svoren tilhenger av Aristoteles og ikke en nøyaktig semantiker ( forståelse for konsekvenser av egen ordbruk) gikk han for langt bort fra fakta i det han skrev. Ifølge Skrabanek og McCormick konstruerte Koch en sykdomslære som forledet leger og publikum til å tro at dersom man ble smittet med en mikrobe i kroppen og man ble syk, så var bakteriens tilstedeværelse den eneste årsak til sykeligheten. Koch hadde rett og slett sett bort fra kroppens eget forsvarssystem mot mikrober og totalt neglisjert pasientens allmennhelse som medvirkende faktor!
Skrabanek og McCormick tar for seg ett historisk eksempel på hvordan Koch`s monomane tro på mikroben og neglisjering av allmennhelsen ble bevist å være en ufullstendig forståelse. Beviset er historisk sett slik: Da Robert Koch kom tilbake fra sin reise til Egypt i 1883 hadde han med seg en ren-kultur av bakterien Vibrio Cholerae som han hadde sett med mikroskopi i avføringen hos pasienter med tarmsykdommen kolera. Bakterien var kjent helt siden 1854 da den første gang ble identifisert i mikroskop av italieneren Filipo Pacini. Koch opptrådte som om han ikke hadde hørt om Pacini og hevdet at han var den som hadde oppdaget bakterien først. Det kan godt være slik fordi man den gang ikke hadde internasjonal utveksling av vitenskap, men det kan også være at det ikke var slik. Hvorom alt: Robert Koch hevdet at det var nok at man fikk i seg bakterien fra urent drikkevann eller mat til at man så skulle bli syk og utvikle tarminfeksjonen kolera. Sykdommen kunne medføre døden på grunn av hyppige diaréer med stort væsketap. Med rett væsketilførsel , mineralsalter og bruk av visse plantestoffer er ufarlig for de fleste.Antibiotika kan forkorte sykdommen;men væskeinntak er livreddende,
Professor Pettenkofer drikker kolerainfisert vann uten å bli syk!!
Professor Robert Koch`s samtidige professor Max von Pettenkofer(1818-91); kjent som grunnlegger av moderne hygiene og epidemiologi, mente at Robert Koch bakterie-teori var for enkel. Han mente at all vitenskapelig erfaring tilsa at bakterien alene ikke var god nok forklaring, det måtte foreligge andre faktorer som bidro til at bakterien kunne gi sykdommen. Idag vet vi at svaret ligger i allmennhelsen og immunsystemet. Det visste ikke hverken Koch eller Pettenkofer den gang, men Pettenkofer forstod at det var noe mer enn bakterien, en faktor han døpte «X» for ukjent. For å bevise at bakterien alene ikke var nok utfordret han Koch til en bakteriologisk duell. Koch påstod at om Pettenkofer drakk kolera-bakterie- vann ville han få sykdommen kolera. Pettenkofer sa at dette ikke alene var nok, og for å overbevise Koch og pressen inntok han 9 Oktober 1892 en buljong tilsatt kolerabakterier.
I følge Koch`s teori ville han bli alvorlig syk. Det ble han ikke. Han fikk en mild diarre, men ingen kolerasykdom!!. .Han beviste derved at en bakterie-infeksjon alene er ikke nok til å fremkalle en sykdom. Det må være noe annet i tillegg. Dessverre for Pettenkofer var hans forklaring på hva dette «andre og ukjente X » var. Han trodde det var noe i jordsmonnet som aktiverte mikroben. Det var feil!! I dag vet vi at svaret er pasientens allmennhelse og immunsystem dvs. «motstandskraften mot sykdom» som er svaret. På hver sin kant fremla Koch og Pettenkofer feil forklaringer. Begge så det sammen, men deres hjerner tolket det de så ulikt.
Tragiske følger av kolera-duellen!
Pettenkofer hadde sett at man kunne være frisk selv om man ble smittet av en bakterie. Dette kunne han bevise ved undersøkelser av sykdommens forekomst i befolkningen. I en befolkning som utsettes for smitte er det kun et lite antall som blir syke; et godt argument for ikke å vaksinere en hel befolkning, men heller søke å bedre hygienen og allmennhelse og høyne befolkningens motstandskraft mot mikrober. Problemet for Pettenkofer var at han ikke kunne nok om immunforsvar og allmennhelse og derfor forklarte sine iakttagelser med ord som ikke var i samsvar med fakta. Han trodde det var noe i jordsmonnet som skapte aktive eller inaktive bakterier. Konsekvensene av hans feilaktige teori ble at han ikke ville koke infisert vann eller satse på bedre allmennhelse.
Kochs feil på sin side var at han neglisjerte det faktum at kun et fåtall smittede ble syke og i stedet påstod ubegrunnet at dersom man var syk var det fordi man var smittet av bakterien. Han hadde rett og slett unnlatt å teste friske for å se om det fantes friske bærere av bakterien. I dag vet vi at det er slik. I enhver befolkningen kan det finnes et stort antall friske bærere av en hvilken som helst mikrobe. Også et argument mot massevaksinasjoner slik Koch foreslo: Hvorfor tilføre mer av det friske bærere allerede har i seg? Robert Kochs feil medførte også at heller ikke han gikk inn for bedre allmennhelse, men i stedet satset på to tiltak som dog virket: koking av vann og isolering av syke på egne leire eller sykehus!! I ettertid vet vi at koking av vann var 100% i tråd med vitenskapen, men at isolering i det omfang Robert Koch iverksatte var unødvendig.
Medsinens bitre pille som er vanskelig å svelge selv i dag.
Disse to geniale pionerer i de smittsomme sykdommers historie illustrerer hvordan det å ikke holde seg til fakta, men henfalle til teorier og induksjon; skape allmenne teorier fra et fåtall observasjoner leder til feil vitenskapelig innsikt. Det er denne vitenskaplige «sykdom» Alfred Korzybski ville helbrede med sin 1200 siders livsverk : Vitenskap og Normalitet. Hadde Koch og Pettenkofer og de fleste leger og forskere vært mer nøyaktige i sine iakttagelser og ikke så opptatt av ære ,anerkjennelse og å skape storslagne teorier, kunne man allerede den gang ha erkjent det alle så: nemlig at infeksjons- sykdommer helst rammer svake og syke og disse er det flest av i den sosiale underklasse. De med dårlige boforhold, skitne arbeidsplasser, lav inntekt, dårlig ernæring, dårlig drikkevann osv. var og er det de som i størst grad led og lider under de smittsomme sykdommene.
Overklassens feilslutninger blir underklassens lidelser.
Forståelsen av og erkjennelsen av sykdommers ulike fordeling blant sosiale klasser er erkjent men ikke fullverdig implementert i moderne, industriell medisinsk praksis. Et eksempel på velment handling koplet med sosial angst for å tale vitenskapens sak illustreres ved at leger drar U-land for å dele ut antibiotika og vaksinere mot smittsomme uten samtidig tale for bedring av sosiale kår i de land de arbeider i. Man gjentar derfor de samme feil Koch og Pettenkofer stred om! Det vitenskapen idag faktisk vet er at det disse landene trenger er bedre sanitæranlegg, bedre ernæring, bedre boforhold, nok av nødvendige mineraler og vitaminer i maten og fremfor alt fravær av krig. Medisinens vitenskapssosiale konsekvenser er således langt fra implementert: Istedet blir sosial urettferd oppretthold og forsterket ved at leger fra rike land reiser til U-land og innbiller folk at de kan hjelpe de syke uten at de sosiale kårene bedres. Dette er lik det mange religioner i alle år har sagt til de undertrykte: Lev lykkelig med din fattigdom og elendighet ved å tro på vår gud. Eller som Korzybski så ironisk ville sagt det hadde han levd i dag: Den som har en vei til indre lykke vil være fortsatt lykkelig mens han går seg bort etter feil kart. Men det er ikke slik det skal være? Eller er det slik du mener det skal være……. Vi gir ikke svaret; vi tar frem premissene. Du får selv velge hva du skal tro. Vi drifter kun et informasjons-nettsted.
Copyright Bjørn J Øverbye – 2015