5% av nordmenn vil ikke la seg vaksinere og stadig flere unnlater å ta boosterdose .Hvordan vil det gå med de uvaksinerte i Corona tider?  I følge  databasen www.c19early.org   som for øyeblikket sitter på 2.378 vitenskapelige undersøkelser over medisiner,naturmedisiner og tiltak  man kan gjøre i kampen mot coronaviruset ;  er det fortsatt mye man kan gjøre både som vaksinert og uvaksinert i krigen mot viruset. Interesserte : både leger,  uvaksinerte og vaksinerte  bør besøke databasen og lære om hva som skjer. Før man gjør det, en kort orientering i hvordan man finner frem.

Hvordan databasen er ordnet :

Når man slår opp i databasen er tiltakene i tabeller der tiltakene er rangert  etter hvor effektive de er. Hvert middel/tiltak er  navngitt med:

Navn.

Effektivitet av tiltak i  %.

Variasjonsbredde: effektiviteten av tiltak er gjennomsnittet. Variasjonen oppgis ved undersøkelser med lavest effekt og de med høyeste effekt.

Antall undersøkelser. Jo flere jo bedre.

Antall personer som er ned i undersøkelsene. Jo flere jo bedre.

Hvor gode undersøkelsen er som angir hvor mye man kan stole å resultatene.

Her er  noen resultater høstet fra databasen. :

Jo før man starter terapi jo bedre: En av de viktigste erfaringene i behandling av personer som allerede har COVID-19 , er  at resultatet er bedre jo tidligere man setter inn behandling. Etter 4 dager med sykdom vil effektiviteten av behandlingen som oppgis i databasen  ha falt til 50% i forhold til det å starte behandling allerede første dagen man er syk. Starter man behandling ved 5 dag vil effekten være 25% av det å starte første dag og ved 10 dag er det for sent med tiltakene som er nevnt i databasen. Det er selvsagt ikke for sent med sykehusinnleggelse og standard sykehusterapi.

Effekt av tiltak /midler for alle stadier av COVID-19. Her er noen eksempler av de medisinene/tiltakene man kan gjøre og som er sikkert bevist å virke. Det er også nevnt flere midler som er dårlig /usikkert bevist, disse bør man derfor styre unna.

  • Quercetin: er et plantestoff som finnes i bær og frukter. Det kan også kjøpes på helsekost. 63% effektivt.
  • Ivermectin: 62% effektivt. Et antibiotikum som ble utviklet på 1980 tallet mot parasitter. Legemidlet har i ettertid vist seg å ha en rekke hemmende virkninger mot coronaviruset evne til å trenge inn i cellene og formere seg. På den store databasen c19ivermectin.org kan man hente ut 93 originalartikler skrevet av 1.014 forskere og som omfatter 133.838 pasienter. Ivermectin må utskrives av fastlege og koster 587 kroner for 4 kapsler på 3 milligram, dessverre en ganske dyr pris. Å handle Ivermectin på nett anbefales ikke, da det jukses med medisiner fra useriøse forhandlere og fordi legemidlet med stor sikkerhet blir stanset i tollen.
  • Nigella Sativa( svartfrø) : Olje presset av frøene, 52% effektivt. Svartfrøolje er omtalt i en egen artikkel på denne bloggen.
  • Vegetar kost : bygger på en omfattende spørreundersøkelse av 609.792 personer i 19 land. Personer som var vegetarianere hadde mindre COVID-19.
  • Sollys: gir 45% reduksjon i COVID-19, både forebyggende og utvikling av alvorlige former av sykdommen.
  • Melatonin: 41%. Effekten kommer av stoffets evne til å fremme god søvn som i seg selv gir 31% mindre COVID-19.
  • Diverse mineraler og vitaminer: vitamin A (40%), Curcumin (39%), vitamin D(37%), Zink (28%)

Forebyggende tiltak : Databasen inneholder flere midler og tiltak man kan gjøre for å redusere risiko for at en coronainfeksjon skal utvikle seg til COVID-19.Her er noen eksempler på midler og tiltak som er sikkert bevist å ha effekt.

  • Ivermectin 83%
  • Vegansk kost: 52%
  • Sollys: 42%. Hvor stor del av sollysets evne til å lage vitamin D er ansvarlig for effekten? 30%
  • Fysisk trening 41%
  • God søvn 31%
  • Zink: 30%
  • Vitamin C: 14%

 Resultat av tidlig behandling av COVID-19: Når man første har blitt syk, finnes det flere tiltak som reduserer som forkorter sykdommen og senker risiko for utvikling av alvorlig forløp. Blant de midlene /tiltakene som er sikkert bevist å ha effekt er Nigella Sativa 69%, vitamin D 65% , Ivermectin 62%, Hydroksyklorkin 62%,Zink 41%, Curcumin 37%, probiotika 34%. Alle disse midlene med unntak av Ivermectin og Hydroksyklorkin er reseptfrie og kan brukes dersom man har COVID-19 og enda ikke har havnet på sykehuset.

Tiltakene må iverksettes etter første sykdomsdag for å ha en god virkning ( se ovenfor). I følge databasen fører de samme midlene til en reduksjon i dødelig utgang av COVID-19; men da med litt andre tall som man kan lese av databasens grafikk.

Hvordan man bruke databasen i praksis? Dersom man vil vite mer enn denne korte oversiktsartikkelen viser bør man studere databasen nøye. Man bør merke seg at tallene som oppgis er såkalte middelverdier og det er til dels stor variasjon i mange resultater.

Variasjonen mellom undersøkelser med lavere effekt enn middelverdi og høyere verdier enn middelverdien står i parentes. Eksempelvis er det 63% midlere effekt av Quercetin evne til å redusere forekomst av COVID-19, men det finnes undersøkelser som viser helt ned i 27% effektivitet opp til 81% effektivitet.

Hva kan man forvente om man bruker noen av tiltakene? Som alltid ved bruk av legemidler, kosttilskudd, plantemedisiner og andre tiltak angir tallene i databasen en sjans for resultat. Man kan være heldig å ha gode resultater, eller man behøver ikke å ha noe resultat.Slik er det med all behandling/tiltak.

De mest interessante og anvendbare resultatene får man ved bruk av tiltak for å forebygge ,dernest så snart man utvikler COVID-19 kan tidlige tiltak redusere alvorlig utvikling .Databasen har også tall for reduksjon av risiko for dødelig utgang av COVID-19.Blir man først så syk at det står om liv havner man på sykehus og er da underlagt sykehusets behandling. Tallene for dødelig utgang bør derfor ha størst intersse for sykehusleger på infeksjonsavdelinger.

Hvordan kan databasen brukes i forhold til vaksiner? Forebyggende tiltak og midler er å anbefale uansett vaksinestatus. Når man blir syk er det viktig med behandling fra første dag uansett vaksinestatus. Om man fortsatt skal unnlate å la seg vaksinere eller ikke blir ikke noe denne artikkelen kan gi råd om, annet enn å påpeke at alle statistikker viser at vaksinerte kommer bedre ut av det med hensyn til sjanse for sykdom og eventuelt død av COVID-19.Men det er også et poeng av jo oftere man tar vaksiner jo mer øker risiko for uønskede bivirkninger og at noen av disse kan være varig invalidiserende og livstruende.

Vaksiner eller ikke blir derfor et valgt man bør og skal ta med sin fastlege.

Kilde: www.c19early.org

www.c19ivermectin.org

@COPYRIGHT ØVERBYE 2022

DISCLAIMER

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.