For tiden utprøves en vaksine mot parasitten Borrelia som overføres av flåttbitt. Vaksinen er feilaktig kalt” flåttvaksine”. Sist gang en slik vaksine ble forsøkt solgt, ble den etter kort trukket fra markedet på grunn av til dels alvorlige bivirkninger. Nå skal den samme teknologien brukes på nytt. Hva har publikum i vente: En mulig suksess eller det det motsatte ? Her er noen fakta til ettertanke.
Flåttvaksiner finnes ikke: Tidsskriftet Sykepleieren kunne den 6.7 i likhet med flere andre nyhetskanaler meddele at det var utviklet en : ” ny vaksine mot flått ventet i 2025 . Dette er feil ordbruk. Det finnes nemlig ingen” flåttvaksine” og det kommer heller aldri til å eksistere noen. Flått er en familie av blodsugende edderkopper som fester seg til dyr og mennesker for å suge blod. Man kan altså ikke lage en vaksine mot et insekt. Det man kan lage er en vaksine mot er virus og parasitter som flåtten overfører fra dyr til mennesker. Hittil har man bare lykkes å lage vaksine mot hjernehinne-viruset TBE (Tick Born Encephalitis) som flåtten kan overføres.
Denne gangen er det en vaksine mot parasitten Borrelia som blodsugende flått kan overføre fra dyr til mennesker produsert av det multinasjonale vaksinefirma Valneva og legemiddelgiganten Pfizer. Vaksinen med koden VLA15 er allerede i tredje runde av utprøving på frivillige personer. Men VLA15 er slett ingen” flåttvaksine” slik media sier og som produsenten heller ikke påstår. VLA-15 er en Borreliavaksine.. Vil en slik vaksine ha noen effekt? Her følger den problematiske forhistorien til Borreliavaksinen som førte til at en identisk vaksine; LYMErix, ble trukket fra markedet i USA i 2002 etter klager fra et større antall personer som hadde blitt syke av vaksinen og skeptiske leger og forskere som mente at vaksinen gjorde mer skade enn gavn..
LYMErix og OspA: På begynnelsen av 1990 tallet begynte medisin-giganten Smith-Klien -Beecham (SKB) og Connaught Laboratories i USA uavhengig av hverandre begynte utprøving av en vaksine mot Borrelia. SKB vaksinen som ble døpt LYMErix , ble laget av proteinet OspA (Outer Surface Protein A)som er et overflatepotein som sitter på utsiden av Borrelia-spiroketen.
Når en fortynnet oppløsning av OspA sprøytes inn i kroppen vil immuncellene gjenkjenne dette som et fremmed stoff og lage antistoffer mot det. Spesielle hukommelsesceller vi så huske hvordan man lager OspA og når Borreliaspiroketen overføres fra flått til offerets blodbane; vil immunsystemet huske hvordan man skal nøytralisere OspA .Immuncellene angriper så OspA på overflaten av Borrelia og vil forhåpentligvis drepe spiroketene før de rekker å bli så mange at de kan gi opphav til sykdom .Dette er teorien Hva med praksis ?
Uønskede bivirkninger: Flere prominente Borrelia-forskere stilte seg bak SKB vaksinen og American Lyme Disease Foundation; en pasientorganisasjon som også mottok penger fra SKB, stilte seg positive til at det skulle komme en vaksine.
I 1998 ble SKB vaksinen LYMErix endelig godkjent for markedet, men suksessen man håpet på ble ikke som forventet. Det viste seg snart at vaksinen hadde høyst uønskede bivirkninger: Mange vaksinerte personer begynte å utvikle symptomer som liknet Lyme- Borreliose, en kompleks symptomgruppe lidelser fremkalt av Borrelia-parasitten. Forklaringene på fenomenet var varierende.
Autoimmune reaksjoner etter LYMErix vaksine: En forklaring som ble lansert av reumatismelegen som først beskrev leddgiktvarianten av Borrelia som ble døpt Lyme- sykdom; doktor Allan Steere, kunne påvise at OspA vaksinen trigget dannelsen av et antistoff i blodet HLA-DR4 som finnes hos 30% av befolkningen. En slik reaksjon kunne hos noen gi opphav til en autoimmun leddgikt. Med andre ord: vaksinen kunne hos disponerte personer fremkalle en lidelse som var lik den vaksinen var ment å beskytte mot!!
Vaksinen aktiverte asymptomatisk seronegative personer: En annen forklaring ble fremsatt av biokjemikeren Kathleen Dickson som hevdet at et stort antall Borrelia-infiserte var asymptomatisk seronegative. Det vil si; langtfra alle som smittes av Borrelia blir syke. Hos mange, unndrar parasitten seg immunsystemets gjenkjennelse og pasientene vil derfor teste negativt ved de vanlige serumprøvene man tilbyr i helsevesnet. Mange av disse personene får heller ingen symptomer. De er med andre ord etter en infeksjon blir asymptomatisk seronegative.
Så hva er problemet?? I følge Kathleen Dickson og de som mente det samme som henne går mange smittede personer rundt som” tikkende bomber” som går under legenes radar. Når de senere i livet utsettes for immunsvekkende påvirkning som alder, stress, immunsvekkende legemidler, cellegift andre infeksjoner mm, vil en latent Borrelia-infeksjon blusse opp med de mest uventede symptomer som ikke nødvendigvis behøver å likne på den typiske leddgiften som fikk navnet Lyme- sykdom. I følge Dickson utløste OspA vaksinen LYMErix en immunreaksjon som aktiverte sovende Borrelia infeksjon og derved påførte de som hadde problemet en ekte Lyme-Borreliose!!
Enda flere betenkeligheter ved anti-OspA vaksine teknologien: Sett i ettertid er det egentlig lite hyggelig for både legemiddelfirma og deres kunder at det gikk som det gikk med LYMErix. Allan Steere uttalte i 2011 at det hele var ikke mindre enn tragisk. Men for leger og forskere som har erkjent at Borrelia-parasitten er en pleomorf mikrobe; måtte det gå som forventet. Hele vaksinekonseptet baserer seg på at Borrelia bare finnes i en utgave, en trådform som har OspA antigenet på sin utside. Men så enkelt er det ikke. Den pleomorfe vitenskapen har erkjent at trådformen, spirokete formen, bare er en av mange former parasitten kan opptre i. Mikroben kan også opptre som en veggfri form; dvs den vil under angrep fra immunceller, kaste av seg den ytre veggen der OspA sitter og fortsette uten yttervegg. Mot en slik form nytter en anti-OspA vaksine lite.
LYMErix trekkes tilbake: SKB førte en intensiv kampanje for å markedsføre vaksinen men samtidig med markedsføringen kom søksmål fra vaksinerte som var blitt syke av vaksinen. Dette sammen med en stadig større skepsis det som ofte kalles Lyme Disease talspersoner eller aktivister; grupper og enkeltpersoner som er syke og ikke opplever at de får rett diagnose eller nødvendig medisinsk hjelp ble etterhvert for mye selv for en legemiddelgigant.
Til sist vendte også American Lyme Disease Association som hadde mottatt pengestøtte fra SKB seg mot sin egen velgjører. I 2002 ble vaksinen trukket fra markedet med begrunnelsen at den ikke ble solgt i store nok mengder til at det kunne lønne seg…….
@Copyright Øverbye 2020