I Norge er det mulig å bli testet for fem ulike typer av Borrelia; men ny forskning har avslørt at det finnes minst 30 ulike arter av Borrelia som kan gi opphav til sykdom hos mennesker. Det er videre bevist at alle Borreliatyper har evnen til å forandre seg til former som unndrar seg immunsystemet og derved vanskeliggjør påvisning ved blodprøver. Disse to forhold tilsammen gjør at det er en betydelig underdiagnostikk og derved underbehandling av borreliose-fremkalte sykelighet. Står vi overfor et større problem enn først antatt?
Borrelia er en levedyktig spirokete (trådformet mikroorganisme) som hører med til familien av parasitter; dvs den kan bare leve inne i en annen organisme og ikke utenfor slik som bakterier. Den vanlige smittemåten skjer fra syke dyr via blodsugende flått til mennesker. Det finnes også arter som spres via lus.
Parasitten er ved mikroskopiske analyser bevist å være pleomorf, dvs den skifter form og egenskaper når den angripes av immunsystemet eller blir forsøkt drept med antibiotika. Denne egenskapen gjør at parasitten ofte overlever kortvarige antibiotikakurer og etterlater offeret i en tilstand som kalles kronisk Lyme- borreliose som kan manifestere seg i en rekke ulike sykeligheter. Borreliose sykeligheter likner ikke alltid den såkalte Lyme Sykdom som er en vanlig sykdom som kommer i kjølvannet av smitte med arten Borrelia burgdorferi.
Dette sammen med vanskelig diagnostikk og at det finnes flere smittsomme arter enn det er tester for; gjør mange Borrelia-infiserte personer unnslipper laboratorienes immuntester og pådrar seg akutte og kroniske sykdommer som blir tolket som” noe annet”.
I 2011 uttalte CDC i USA (tilsvarende norsk Folkehelse Institutt) at Borrelia-fremkalte sykdommer er” et enormt (tremendous) folkehelseproblem i USA ” .Antall ny smittede var da anslått av CDC til å være 300.000 pr år, men er nå økt til 476.000 nye tilfeller .I Norge var 512 innrapporterte tilfeller av Borreliainfeksjon. Sammenlikner man tallene med antall inbyggere i henholdsvis USA
Borrelia og skjulte infeksjoner: Skjult infeksjon betyr at en sykelighet oppstår som følge av en infeksjon som legen ikke erkjenner og derfor ikke behandler med egnet antibiotika. Det finnes flere gode grunner til at Borrelia-infeksjoner (borreliose) gir opphav til skjulte infeksjoner. For det første er det kun 30% av personer som smittes som erkjenner at de har blitt bitt av flått og av disse 30% er det 70-80% som utvikler det typiske utslettet; Erythema Migrans, Dette betyr at ca 75% av alle som smittes ikke har en typisk sykehistorie: man husker et flåttbitt med typisk rød ring rundt. Offeret for flåttbittet vil derfor i de fleste tilfeller forbli udiagnostisert og Borreliainfeksjoner vil derved resultere i en skjult infeksjon som igjen kan likne en typisk Lyme- borreliose sykdom med leddverk eller det kan likne stort sett” hva som helst” og bli behandlet deretter.
Vegg frie former: Bakterier og parasitter har en cellemembran av fettstoff og utenpå denne en cellevegg med proteiner. Professor Linda Mattmann i USA gjorde en stor innsats for å studere såkalte veggfrie former. Under angrep fra immunceller kan mange bakterier 
og parasitter ”kaste av seg” ytterveggen og opptre som veggfrie former; ofte kalt L-former. Ved studie av levende Borrelia i mørkefeltsmikroskopi og ved elektronmikroskopi kan man filme både veggkledte trådformer og veggfrie som likner små blærer eller” pølser”.
Man kan også se enkeltstående tråder og små reder av spiroketer innkapslet i beskyttende slim(biofilm). Mattmann kalte disse uvikelsesmanøvreringer fra mikroben side for” skjulte former” ( stealth ). Disse overlevelsesformene gjør diagnose av parasitten ytterligere vanskeligere. Ikke bare er sykehistoriene et bidrag til at infeksjoner oversees; men selve parasittens evne til å unndra seg diagnose når man først mistenker infeksjon gjør at sjansene for å få treff ved immuntester er lavere ved Borrelia enn ved mange andre infeksjonssykdommer. Dette øker derved forekomsten av skjult infeksjon.
Blodprøver til besvær: De vanlige testene som brukes av norske og utenlandske laboratorier er ELISA testing av IgG og IgM immunantistoffer mot veggene på parasitten. ELISA testen er imidlertid ikke så god som man burde forvente med en sensitivitet på 34- 70.5%. Det betyr at i beste fall vil en enkel ELISA test påvise 70.5% av personer med smitte, mens i beste fall slipper 29.5% unna rett diagnose.
Seronegativ Lyme-borreliose: Det forhold at Borrelia er en pleomorf organisme med evnen til å unndra seg immuntester gjør at et relativt stort antall reelt syke på grunn av smitte får negative svar på sine blodprøver; såkalt ”sero-negative prøver”. I ulike undersøkelser av personer med klar historie på Borrelia-smitte og nevrologiske symptomer varierte positive tester for Borrelia antistoffer i ryggmargsvæsken mellom verdier på 55 % til 80%.Hva skjer så med pasienter som er seronegative og som har Borrelia parasitter i blod , diverse organer eller i nervesystemet ? De får selvsagt andre forklaringer for sine lidelser og før derfor ikke helbredende antibiotikabehandling .Mange av disse ulykkelige syke ender endatil opp i psykiatrien og blir behandlet med legemidler som så absolutt ikke bidrar til bedre helse; men snarere til mulig forverring av sykdommen fordi parasitten fortsetter å formere seg.
Alzheimer Sykdom og skjult Borrelia infeksjon: I en amerikansk undersøkelse som ble offentliggjort i 2011 av Dr. Judith Miklossy i USA ble det funnet Borrelia i hjernen hos 451 av i alt 495 personer som var dødd med diagnosen Alzheimer´s sykdom. Borrelia parasittene dannet reder i hjernen og kapslet seg inn i slim(biofilm) som gjorde de uangripelige for immunceller å oppdage de og drepe de. Slike reder kan ligge i ro i årevis ofte mange tiår, for så når offeret blir eldre og får svekket immunforsvar å bryte ut å gå til angrep på hjernen og nerver. Infeksjonen resulterer også i dannelse av protein-avleiring som er typiske for Alzheimers sykdom. Denne situasjonen likner mye på hjerneskader fremkalt av syfilis-spiroketen som er en slektning av Borrelia-parasitten.
Hva bør man gjøre ?Dersom det er riktig som forskning indikerer, burde alle med uforklarlige sykdommer og Alzheimer som bor i områder med flått; testes inngående for mulig smitte.
@Copyright Øverbye 2022
DISCLAIMER