I kjølvannet av atombombe-eksplosjonene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 oppdaget den japanske legen Dr. Akizuki at tradisjonelt japansk vegetarkost helbredet stråleskader. I Armenia fikk arbeidere som hadde jobbet ved atomkraftverket i Chernobyl en vanlig legeplante som fjernet kreftfremkallende giftstoffer som ble dannet i blodet ved stråling.
Radioaktiv stråling: oppstår når ustabile radioaktive mineraler som Uran og Plutonium nedbrytes og utsender ulike typer partikler (Alfa, Beta, Neutroner) og radiobølger (gamma stråling ). Partiklene skaper det vi kaller ioniserende stråling, dvs de endrer den elektriske ladningen i stoffer de treffer.
Ulike skader av stråling: Når mennesker og dyr blir utsatt for stråling oppstår en rekke skader avhengig av strålingens styrke. Vanlige senfølger er skader av hud, indre organer, benmarg, tarmsystem, blodårer og nervevev. Strålingen skader cellenes arvestoff og danner frie radikaler som forurenser hele kroppen via blod og lymfe.
Clastogenisk faktorer :Noen av disse giftstoffene er kreftfremkallende og er kjent som clastogeniske faktorer (CF) . De kan sirkulere i blodbanen i opptil 30 år etter stråleskadene ble påført. Den totale sum av skader omfatter brannskader, redusert immunitet og genskader som over tid leder til kreft av ulike typer.
Chernobyl 1986: I 1986 inntrådte en kjernenedsmeltning i atom-reaktorene i kraftverket i Chernobyl. Radioaktivt fremkalt stråling ble spredd over et stort område. Radioaktive stoffer ble slynget opp i atmosfæren og ført med vinden over stor deler av Europa og landet med regnet ned i elver og vann for så å finne veien inn planter, dyr og mennesker i ulike land. Ett av disse stoffene Jod. Ved å innta jod i større mengder vil kroppen velge jod fra tabletter fremfor radioaktivt jod-
Ginkgo Biloba mot stråleskader: En gruppe armenske arbeidere som hadde jobbet ved Chernobyl da ulykken inntraff reiste hjem for å få behandling. Ingen av disse hadde alvorlige stråleskader av den type man så ved atombombe-eksplosjonene i Japan i 1945.. Ved hjemkomsten ble de gitt 120 milligram Ginkgo ekstrakt hver dag i 2 måneder. Innholdet av kreftfremkallende Clastogeniske Faktor ble redusert etter første dag og holdt seg deretter lav i 7 måneder .Etter ett år hadde 30% av arbeiderne fått tilbake clastogeniske faktorer i blodet. Langvarig terapi med Ginkgo vil derfor bidra til mindre senskader.
Atombombene i Japan i1945. To ganger i historien er atombomber blitt brukt i krig; det 
skjedde i Hiroshima og Nagasaki i Japan i 1945. Ødeleggelsene var enorme og begge byer ble slettet med jorden. Det oppstod en intens stråling som brant mennesker og dyr til aske. 12000 døde. Mer enn 100.000 som var utenfor selve nedslagsfeltet ble stråleskade i mer eller mindre grad.
Store mengder radioaktive materialer ble spredd ut over mange kilometers område og forgiftet jord og vann. Tross disse voldsomme ødeleggelsene og stråling som oppstod klarte mange japanere som bodde i nærområdene av bombenedslaget å overleve; mange sterkt stråleskadde. Hva var deres” hemmelige medisin”?
Doktor Akizuki oppdagelse: I rapporten Dietary Practice of Hiroshima/Nagasaki Survivors. forteller professor Hiroko Furo en historie om den unge legen doktor Akizuki som 
jobbet på sykehuset i Nagasaki, bare 1.6 kilometer fra atombombe-episenteret. Før krigen hadde Akizuki helbredet seg fra en hudsykdom ved å gå over til tradisjonelt japansk kosthold kjent i som” makrobiotisk mat ”. Makrobiotisk kosthold bruker bare kortreiste råvarer som brun ris, grønnsaker, havsalt, tang, miso og tamari-suppe. Ikke sukker, alkohol eller vestlig mat. Han innførte dette kostholdet ved sykehuset der han jobbet.
Sykehusmat som medisin: Mens moderne dietikere ser på institusjons og sykehusmat som «for», så Akizuki på mat som medisin.Ved hans sykehus fikk alle pasienter og ansatte to varme måltider hver dag med Misosuppe laget av alle de gode ingrediensene i makrobiotisk kosthold.
Pasienter og ansatt som hadde spist den livgivende Misosuppen og fulgt makrobiotisk kosthold i år før krigen kom bedre fra stråleskadene det enn de som ikke spiste Misosuppe.
Akizuki begynte derfor å foreskrive Miso-suppe og makrobiotisk kosthold som terapi ved stråleskader. Myndigheten fulgte opp med de samme anbefalinger. Behandlingen var en suksess som er beskrevet i professor Furo´s fortelling om Akizuki og den japanske forskningen på Miso.
Hvordan lages Misosuppe ?: I følge makrobiotisk oppskrift lages Misosuppe av friske grønnsaker, brun ris, tang, havsalt og miso (Soyabønner som fermenteres ved koji -sopp i alt fra 
måneder til år). Professor Furo skriver i sin fortelling om Akizuki og Misosuppe at erfaringene fra 1945 førte til at mange japanske leger etter krigen begynte å forske på Miso som en krefthemmende substans. Det ser imidlertid ut fra professor Furo´s bok som det ikke var Miso alene som gjorde jobben; det var alle ingrediensene tilsammen som vi kjenner som makrobiotisk kosthold. Misosuppe inneholder de alle sammen.
På grunn av de positive erfaringene mente professor Furo at man også burde bruke dette kostholdet ved stråleskader som oppstår ved kreftbehandling.Noen forfattere slik som Michio Kushi har endatil gått så langt som å foreslå makrobiotikk som forebyggende mot kreft.
Den beste måte å forebygge atom-stråleskader i fremtiden : Aldri mer føre krig. Å vinne en krig som medfører spredning av radioaktivt materiale er ingen seier, men et tap for alle mennesker.
@Copyright Øverbye 2022