Ny viten har vist at vitamin D aktiverer immunceller. Dersom man har vitamin D mangel får man følgelig et svakere immunsystem. Dette i sin tur kan føre til nedsatt motstandskraft mot COVID-19 viruset. Tilskudd av Vitamin D hos de med mangel vil føre til bedret immunforsvar og følgelig lavere risiko for COVID-19 sykelighet enn om man ikke korrigerer mangelen. Her er noen fakta.
Hva er vitamin D? Vitamin D er et hormon som ble oppdaget i 1935. Det dannes i huden av fettstoffet kolesterol når vi utsettes fra UV-stråling. Den varianten som lages hos fisk, fugl, dyr og mennesker kalles Vitamin D3. En annen variant er Vitamin D2 som lages i planteriket. Vitamin D3 blir aktivert i lever og nyrer til den aktive formen 1,25(OH)2D. Hormonet fester seg deretter på vitamin D reseptorer (VDR) på ulike målcellers overflate og bidrar til at disse utfører sine oppgaver slik de skal. Den mest kjente funksjonen til vitaminet, er dets betydning for kroppens evne til å unytte Kalsium. Mindre kjent er det at Vitamin D fester seg til VDR mottakere på immunceller og bidrar til at disse fungerer som de skal. Mange immunceller har i tillegg VDR spesielle enzymer som kalles CYP27B1 som kan aktivere vitaminet til sin aktive form i immuncellene.
Hvem står i fare for å få lite vitamin D?
I Norge regnes normalt innhold av vitamin D i blodet å ligge mellom 50-150 nanomol/L. Verdier under 25 nanomol/L regnes som mangelsykdom. Mellom 25 nanomol/L- 50 nanomoll/L regnes som suboptimale. Verdier over 75 nanomol/L regnes som optimalt. Det vil si at moderne forskning anbefaler at alle verdier under 75 nanomol/L bør behandles med tilskudd av vitamin D.
I motsetning til de fleste vitaminer lager mennesket nok Vitamin D3 av fettstoffet kolesterol når huden eksponeres for UV-lys fra sol eller solarium. på armer og ben 10-15 minutter 3 ganger i uka. I den mørke årstid derimot må man innta Vitamin D fra fet fisk, fiskelever tran, tran tabletter for å vedlikeholde nok verdier i blodet. Grupper av mennesker som erfaringsmessig har for lite vitamin D i blodet er eldre mennesker, spesielt de som bor på institusjon. Videre er det observert lave verdier av vitamin D hos personer med overvekt /fedme. Jo høyere kroppsvekt, jo større sjanse er det for å ha lav Vitamin D i blodet. Personer med mørk hud bosatt langt fra ekvator er også en utsatt gruppe, fordi de genetisk er utviklet i et område av jorda der det er ikke er mørketid, men like mye sollys hele året.
Kan vitamin D tilskudd forebygge virusinfeksjoner i luftveiene? Ved gjennomgang av 25 vitenskapelige studier som omfattet 10 933 var resultatene som forventet. Personer med lave verdier av Vitamin D i blodet fikk en reduksjon i risiko luftveisinfeksjoner fra 55% til 40.5%. Personer som ellers hadde normale verdier av Vitamin D fikk ikke noen risikoreduksjon av betydning. Der var nedgangen fra 42,2% til 40,3%.
Lave verdier av vitamin D hos eldre øker dødeligheten ved luftveisinfeksjoner En tysk undersøkelse av 9548 personer mellom 50-75 som ble fulgt i 15 år viste det seg at 41% av alle eldre som døde av luftveisinfeksjoner, hadde D vitamin mangel.
Lave verdier av vitamin D øker sjansene for å få alvorlig utgave av COVID-19.
Flere vitenskapelige undersøkelser bekrefter at personer med Vitamin D mangel dvs under 75nanomol/L oftere utvikler COVID-19 når de smittes av coronaviruset enn de som har normale verdier.
Lave verdier av vitamin D hos personer med alvorlig form av COVID-19. Det finnes flere undersøkelser av samband mellom vitamin D og alvorligheten av COVID-19. Konklusjonene er at personer som legges inn på sykehus med COVID-19 hadde lavere verdier av vitamin D enn de som ikke behøvede sykehusbehandling. Av de som ble hospitalisert hadde de pasientene med lavest verdier av Vitamin D økt risiko for respiratorbehandling.
Hjelper det å ta vitamin D når man først har fått COVID-19? Det finnes få gode vitenskapelige studier på at vitamin D tilskudd når man først er syk hjelper fort nok til at det kan influere forløpet av COVID-19. Men en undersøkelse viser vei: I en studie 43 syke i Singapore i 2020 viste det seg at Covid-19 syke som havnet på sykehus var det 85% mindre risiko for intensiv behandling og 87% mindre risiko for Oksygenterapi når de fikk tilmålt daglig dose Magnesium, vitamin D3 og vitamin B12. De som ikke fikk tilskudd hadde 3.5 ganger større behov for oksygen i løpet av sykehusoppholdet enn de som fikk tilskudd.
Hvor mye vitamin D bør man ta? Man bør først få målt vitamin D3 hos fastlegen. Alle verdier under 75 nanomol/L anbefales å behandles selv om denne verdien ligger innen norsk referanse. De med lave verdier bør ha høy dose gjerne så mye som 4000 U/L pr dag for å komme raskt opp i normalområdet, for de innen normalområdet vil 1000 U/L pr dag være nok for å vedlikeholde en god verdi. Hvilket mål man bør ha for behandlingen avhenger av mange faktorer og bør drøftes med lege eventuelt ernæringsfysiolog, men det virker logisk at å ligge i et høyere område enn lavere av det normale området er å foretrekke. Man bør sjekke verdiene i blodet med jevne mellomrom, spesielt i den mørke årstid. Gode kilder for vitamin D3 i matvarer er fet fisk og torskelevertran. Vitamin D2 finnes i nøtter, sopp og melk, smør og ost som er tilsatt vitamin D2..
Konklusjon: Lav vitamin D gjør at en Corona-infeksjon letter går over til en COVID-19 sykdom Jo lavere verdiene i blodet er, jo større sjanse er det for at COVID-19 blir mer alvorlig. Vitamin D tilskudd ser ut å ha størst virkning som forebyggende terapi ,men ut fra vanlig logisk tenkesett bør alle med lave verdier under 75 nanomol/L ha tilskudd selv om de allerede har COVID-19 Resultatet ved slik behandling kan være vanskelig å forutsi fordi en rekke andre forhold enn ren vitamin D mangel kan være medvirkende årsaker. Man må således ikke glemme at Vitamin D også samarbeider med andre næringsstoffer som Magnesium, Vitamin B12 og Vitamin K .Disse stoffene måles og behandles dersom man har mangler .
@ Copyright Bjørn J Øverbye
Disclaimer: Dette er medisinsk informasjon.De som ønsker å anvende kunnskapen for egen helse må alltid rådføre seg med fastlege. Ønsker man å øke vitamin D med bedre kosthold må man rådføre seg med ernæringsfysiolog.