Soyabønner blir brukt til dyr og fiskefor og blandet inn i et stort antall matvarer vi kjøper. Soya fremheves også som den ideelle erstatning for animalsk protein og skal derfor være en viktig ingrediensene som skal redde planeten når vi skal slutte å spise kjøtt og i stedet leve vegansk.. Men ikke alt er så det skal være Her er fakta til ettertanke.
Soya i stadig flere matvarer: Både veganere og kjøttspisere har noe felles: de spiser med sikkerhet soyaprodukter i sitt daglige kosthold. Veganere velger soyaprodukter bevisst for å unngå animalsk produkter: Det finnes soya-is, soya-yoghurt, soya-drikk, vegeburger med soya, kjøtterstatning med soya mm. Kjøttspisere kjøper prosessert kjøtt der soya brukes for å spare på animalske råvarer slik som i pølser, kjøttdeig, hamburgere, kjøttkaker osv.
Soya og påståtte helse-effekter: Hva er galt med dette ? I følge Norsk Helse Informasjon er det bare positive gevinster med soya: senker kolesterol, reduserer farene for visse former kreft, være positivt for overgansalder og gir sterkere beinmasse.
Men da ser vi bort fra de negative sidene ved soya som matvare. Det er viktig å huske at selv om soya er en plante som er rik på protein ;er innholdet av fett, mineraler og vitaminer lavere enn hva man har i fullverdig animalske kosthold. Soya er derfor ingen fullverdig næringserstatning for produkter de skal etterlikne. Soyamelk kan ikke erstatte melk som næringsmiddel. Plantemargarin med soya kan ikke erstatte smør fra kumelk. “Soyakjøtt” er et ultra-prosessert produkt som er oppblandet med planteprodukter, planteoljer og syntetiske vitaminer hvorav mange av produktene har liten eller ingen næringsverdi.
Videre er det slik at soyaprodukter som ikke er spesifikt merket som økologiske med all sannsynlighet er GMO modifiserte og derfor sprøytet med blant annet det giftige /kreftfremkallende ugressmidlet (herbicid) Roundup. I en artikkel publisert på nettstedet EWG i 2014 kunne norske forskere påvise giftige nivåer av Roundup (Glyphosat) i 70% av GMO soya dyrket i Iowa i USA Innholdet av Glyphosat-rester oversteg det produsenten av Glyphosat; Monsanto, oppgav som fare grense.
Norsk soya har stort økologisk fotavtrykkNorsk soya er importvare fra land vi ikke ønsker å sammenlikne oss med. Greenpeace oppgir at i 2019 ble det importert 848.200 tonn ; mesteparten kommer fra Brazil og går til foring av oppdrettsfisk (71%) og husdyr(24%) .En mindre andel ca 5% går til matvareprodukter for mennesker.
Denofa som står for ca 400.000 tonn hevder at soya er deres bønner garantert giftfrie og ikke dyrket slik at det fører til ytterligere avskoging.
I følge nettstedet fremtiden.no er historien noe mere sammensatt: 86% av alle soyabønnene som importeres til Norge kommer fra 6 kommuner Mato Grosso i Brazil. Området er sterkt preget av soyadyrkingen. Elver er tappet ned for vann til dyrking av bønner og til kvegdrift. 40 % av all skog i området er hugget ned for å gi plass til kveg og bønnedyrking. Vannkilder er forurenset av sprøytemidler og avfall fra jordbruket. Hvor stor andel av denne økokatastrofen som fremkalles av norsk import er ikke dokumentert.
Big Agro i ferd med å ruinere Brazils natur for å tilfredsstille etterspørsel etter soya: Totalt har Brazil gjort om 34.9 millioner hektar til soyaplantasjer; et området på størrelse med hele Tyskland til soyadyrking. Ved å kjøpe soya fra Brazil bidrar derved Norge og andre nasjoner til en massiv økologisk katastrofe som bare blir større og større jo mer man leser om den .For over disse gigantiske landområdene bokstavelig talt regner det med giftige sprøytemidler fra fly som regelmessig flyr over åkerlandskapene og via elever, sjøer og grunnvann sprer giften videre inn i økosystemene og ødelegger livsgrunnlaget for ulike planter ,dyr og insektarter-
504 sprøytemidler bruke i soyadybrking, mindre enn 15 blir identifisert av myndighetene: Hvor mange sprøytemidler brukes? Nettstedet fremtiden.no kan i en meget informativ artikkel alle oppfordres til å lese opplyse at Brazil i mange år hatt svært liberale lover for bruk av sprøytemidler mot ugress og insekter.
Under president Bolzsanos regime ble det tillatt med hele 504 ulike sprøytemidler; mens myndighetene bare kunne ta prøver av 15 sprøytemidler fra soya, mais, grønnsaker, bær. Det betyr at 489 sprøytemidler går” under radaren”. Når norske myndigheter importerer soya til fiskefor, dyrefor og til bruk i matvareindustrien er de uvitende om mer enn 95% av alle sprøytemidler som har vært brukt i fremstilling av soya.
Mange av sprøytemidlene i soyaproduksjon så giftig at de er forbudt i landet der de fremstilles: Nettstedet unearthed.com har flere opplysninger om situasjonen. De kan opplyse at Brazil tillater sprøytemidler som er så giftige at det er forbudt og bruke i de land der de produseres. WHO som skal fungere som en global politimann for forurensinger opplyser til nettstedet at myndighetene i Brazil ikke har tekniske muligheter til å overvåke bruken av sprøytemidlene og at WHO derfor ikke vet hva som finnes i råvarer fra Brazil.
Soya i norsk kjøtt og melkeproduksjon: En av argumentene mot norsk landbruk er at det forbrukes store mengder soya til kraftfor. I følge Denofa som står for 50% av soyaimport i Norge; kjøper bonden 25% av soya til kraftfor og oppdrettsnæringen 75%. Det er derved oppdrettsnæring som er versting; men som skjermes for kritikk. Regner man om hvor stort landbruksareal som trengs for import av soya til dyrefor blir 707 kvadratkilometer; mens for fiskefor utgjør arealet 2415 kvadratkilometer; med andre ord et betydelig økologisk avtrykk. Regner man dette om i hvor mange små bønder som må dyrke soya for norsk fiskeoppdrett og landbruk blir dette i følge Fremtiden I Våre Hender 15.610 brasilianske småbruk; et tall som for det meste er teoretisk siden majoriteten av soya dyrkes av Big Agro, dvs nasjonale og multinasjonale selskaper som driver storproduksjon av soya i USA, Mellom-Amerika, Canada og Brazil og dels i Europa.
Tilbake til sunnere kosthold : I debatten om hva slags matvarer som skal redde planten og folkehelsen anbefaler helsedirektoratet at vi i årene som kommer skal spise mere erter og bønner, herunder soyabønner, i stedet for kjøtt. På papiret absolutt prisverdig; inntil vi begynner å lese om hvordan disse råvarene dyrkes; noe som er forsøkt belyst i denne korte artikkelen om tema: soya.
Kjøtt fra frittgående sau, geit og kveg i norsk natur på friland fortoner seg som en paradisisk måte å fremstille mat på når man leser om soyaproduksjon og Big Agro.
I fremtiden planlegger norske bønder å fase ut soya til fordel for belgvekster som kan dyrkes i Norge; hvilket er ett skritt fremover. Men dersom disse må sprøytes med pesticider og herbicider flytter vi en del av problemene fra USA,Canada og Brazil til Norge.Det eneste vi sparer er noen kvadratkilometer regnskog i Brazil .Og vil norske importører av soya gå med på å tape inntekter til fordel for bønner vi dyrker i vårt eget land??
Hvordan kan man så velge sunt inntil forholdene blir bedre? Det er ikke mulig i de fleste land det er snakk om; men Norge har en særstilling: vi har store landområder som ikke kan brukes til plantedyrking , men der dyr kan gå fritt i naturen og høste saftig grass og ulike vekster som gir godt kjøtt og sunn mel i hele den snøfrie årstid.
Vi har også tilgang på vilt om høsten. Høstslakt av geit, sau, kveg som har gått ute på friland siden tidlig på våren har en kvalitet som tilsvarer vilt.Det er denne type kjøtt man bør ettersøke.
Forbrukerne bør i den sammenheng få kontakt direkte med produsentene og kjøpe kjøtt til eget forbruk. Melk, smør og ost fra samme type kveg er en sunn råvare om man velger økologisk opphav. Ut fra erfaring fra andre land; er det lite trolig at dette blir mainstream jordbruk; men ett sted må man starte og man må starte i dag.Om ikke alle kan reddes med en gang; så kan flere få det bedre etterhvert.
NB! Norge har totalforbud mot GMO-soya til bruk i for og matvarer .
For de som velger å leve vegansk: !! Unngå ultraprosesserte produkter.Ta daglig tilskudd av mineraler, vitaminer og vegansk omega-3 olje lagd av alger.Bruk for all del tilskudd med vitamin B12 som bare finnes i animalske produkter.
@ Copyrigth Øverbye 2023