Historien om lavt stoffskifte er en 153 år lange historie om legers innsats for å forstå problemet hypothyreose og lavt stoffskifte .Her er noen utdrag fra en spennende historie om hvordan man etter mange år til sist kom i mål.
Myksødema; det første navnet på hypothyreose.
Dersom du hadde oppsøkt en lege hvor som helst i Europa eller USA for 200 år siden ville legene den gang da ha forklart lidelsen som en opphopning av flegma (slim) i kroppen og forordnet ”purgative” det er avførende urter, klyster og årelating for å få ut ”dårlig blod” . Kuren hadde utvilsomt virket og fremkalt pasientens alt for tidlige død.
I 1869 foreslo den britiske legen Sir William Miller Ord[1] fra London å omdøpe tilstanden som en av hans pasienter Eva Vik led av fra flegma til myksødem. Myksødem er et moderne ord for opphoping av slim i kroppen; noe leger kunne se ved selvsyn når man obduserte liket av pasienter som hadde lidd en for tidlig død. Myksødem var dessverre ikke mer beskrivende enn flegma, det var bare mer moderne!
Det som var mer revolusjonerende var at Sir William Withey Gull[2] 4 år senere i 1873 skrev en avhandling der han forteller at han har observert at en pasient som omtales som fru B med skadet tyreoidkjertel hadde utviklet myksødem.
Gull´s beskrivelse inneholder mange gode observasjoner og det som er interessant når man leser hans avhandling er at han bruker tid på å beskrive pasientens tilstand med interesse og en god observasjonsevne som moderne leger kan lære noe av. Her er de viktigste punktene fra Sir William Withey Gull´s avhandling[3]:
- Fru B’s vekt gikk opp.
- Hun fikk svakere muskler, begynte å reagere langsommere og ønsket å være mer i ro.
- Stemmen ble dypere.
- Tungen føltes tykkere og det ble vanskeligere å snakke.
- Hun ble mentalt mindre aktiv, ble uoppmerksom, men tapte ikke sin intelligens.
- Huden ble glattere, underhuden ble vannholdig og kinnene fikk en rosenrød farge.
Denne beskrivelsen betød ikke at legene hadde ”oppdaget noe nytt”; sykdommen de beskrev hadde alltid vært der. Det nye var at to observante leger Ord og Gull hadde beskrevet en tilstand som før hadde vært antatt å være en slimansamling (flegma), gitt det et nytt navn Myksødema og inspirert andre leger til å bli mer nøyaktige i sin observasjon av syke.
Professor Kocher og de to ulike variantene av hypothyreose.
10 år senere begynte den sveitsiske kirurgen Theodor Kocher å operere ut skjoldbruskkjertelen hos personer med struma (forstørret kjertel) og kreft i skjoldbruskkjertelen. Ved å påføre pasientene totalt mangel på tyreoidkjertel ved operasjon påførte Kocher samtidig pasientene myksødem. Kocher observerte dette hos 30 av de 100 pasientene han opererte. Dette lærer oss to viktige ting: Når thyroidkjertel fjernes helt oppstår det selvsagt hypothyreose. Dette vet vi i dag. Den gangen var det ikke så klart, fordi man enda ikke visste nok om kjertelens funksjon.
Men Kocher [4]oppdaget noe du bør tenke over. Når man fjerner thyroid-kjertelen helt iakttok Kocher at:
- 30% fikk alle tegn på myksødem (dvs klassisk hypothyreose)
- 70% endret seg slik Gull hadde beskrevet, men uten å utvikle typisk myksødem .
Kocher merket seg begge deler og ble en av de første sammen med de sveitsiske kirurgene Jacques- Louise og Auguste Reverdin og doktor Dawtrey fra London til å erkjenne at det finnes ulike grader av sykdom når skjoldbruskkjertelen fjernes eller bare er skadet/betent.
I 1888 nedsatt The Clinical Society i London en komité som leverte en 212 sider rapport om alle sider ved myksødemproblemet og konkluderte med at det var fremkalt av tap av tyroidkjertelens funksjon. Man forstod nå at skjoldbrusk-kjertelen utskilte et sekret (senere kalt hormon) som hadde en livsviktig funksjon for kroppen.
Natur-thyroid terapi ser dagens lys.
I 1891 ble forskningen fullbyrdet ved at en lege fra Newcastle : George Redmanye Murray helbredet myksødem med å gi pasienten en injeksjon med ekstrakt fra tyreoidkjertel hos sau. Kocher fikk høre om dette og foreslo en enklere løsning i 1893: som skulle revolusjonere medisinen en gang for alle. Han oppdaget at man like gjerne kunne gi pasienter med myksødem og andre former for helsesvikt på grunn av skjoldbruskkjertelsykdom tabletter med tørket tyroidkjertel istedet for injeksjoner. Tabletter var enkelt å lage og leger over hele Europa som hadde lært seg å gjenkjenne sykdommer på grunn av skadet/syk eller fjernet skjoldbruskkjertel kunne nå for første gang i Europeisk historie gi pasientene livet tilbake!
Revolusjonen fortsetter.
Det gikk nå raskt fremover og vi skal her bare ta for oss noen viktige punkter å lære av. Les dette og tenk over hvor mye leger visste for mer enn 100 år siden og som synes å være glemt i vår tid.
1895, bare 2 år etter at organisk thyroid-tabletter ble kjent, skrev den britiske legen Magnus-Levy [5]at når pasienter får organiske thyroid-tabletter (fra sau/gris eller kyr) øker pasientens metabolisme! Dette bør enhver leser få med seg: Metabolisme betyr: cellers evne til å gjøre arbeid.
Magnus-Levy kunne måle at cellenes opptak av oksygen økte, som er det direkte beviset for at cellene arbeider raskere og mer effektivt. Denne oppdagelsen skulle revolusjonere medisinen for de som forstod at heretter var det født kunnskap om et nytt syn på verden: sykdom som fravær av energiproduksjon!
I 1915 oppdaget professor Edward Kendall som var ansatt ved Mayo-klinikken i USA den endelige forklaringen: I kjertelen lages det et stoff som hører med til gruppen av kjemiske stoffer vi kaller hormoner. Kendall døpte det spesifikke hormonet i kjertelen for Thyroxin og han beviste at tilførsel av thyroxin fra kjertelvev hadde samme effekt som tørket kjertelvev på syke. Siden hormonet bestod av to aminosyrer Thyrosin og 4 Jod-atomer ble det i kortform kalt T4.
I 1926 oppdaget en annen forsker Harington[6] hvordan man kunne lage syntetisk thyroxin. Men det skulle gå nærmere 40 år før det ble mulig å lage kjemisk stabilt, syntetisk Thyroxin, i mellomtiden fortsatte leger å bruke enten kjertelvev (naturlig thyroid tabletter) eller hormon ekstrahert fra kjertelvev (kun brukt i liten målestokk).
I 1952 oppdaget de britiske forskerne Gross og Pitt-Rivers[7] enda et hormon i skjoldbruskkjertelen; T3 (Tri-Jodo-thyronin), men selv i dag er det mange leger som forteller sine pasienter at dette hormonet ikke er viktig, at det er farlig å ta som tablett – eller at det aldri er bevist at tilskudd med T3 har noen betydning… det er skremmende for T3 er det mest aktive hormonet, det som skal gi energi.