Strømprisene varierer døgnet igjennom og året igjennom. Men det forbløffende og for de fleste ukjente faktum; er at prisen på strøm til enhver tid er satt slik at den er høyest mulig i et fritt marked! Her er fakta:
Da kraftprodusentene fikk bestemme skulle alt bli bedre: I foregående artikkel ble det forklarte hvordan strømprodusentene i på 1980 tallet klarte å overbevise representanter i alle politiske partier at produksjon og salg av strøm burde unndras statlig kontroll.
Argumentet var at om staten ikke lenger kontrollerte produksjon kunne produsentene tilby kundene en gavepakke: billigere strøm. Man hevdet at i et fritt marked ville kraftverk som kunne selge strøm billig bidra til atde som solgte strøm dyrt ville senke prisene for å kapre kunder.
Energiloven; markedsliberalisme i praksis: I 1990 fikk kraftindustrien endelig medhold da samlingsregjeringen H, SP og Kr. F fikk med seg de andre politiske partiene på Storting til å vedta Energiloven som er et historisk dokument over markedsliberalisme.
Det nye systemet skulle realisere fri priskonkurransen og angivelig gi billigere strøm enn ved det gamle systemet med statlig kontroll før 1990. Men skjedde det er prisfall til kundens beste? Det skjedde ikke et prisfall. Inflasjonsjustert strømpriser ut av kontaktene hos kundene fortsatte å stige hvert år, faktisk mer enn den årlige prisstigningen frem til 1990 ; inntil de som nå er helt ute av enhver rimelig kontroll og prisleie. Hvorfor?
Marginal prising; å selge dyrest mulig : Det er mange årsaker til at strøm er dyr: været, lav vannstand i reservoarene , krigen i Ukraina, utenlandskabler ,strømkrise hos våre handelspartnere i EU, CO2 avgift. Alle disse forhold ville kreve en artikkel eller vel så det.
Men det er en underliggende mekanisme som er i virksomhet hele tiden; uansett variasjon i strømprisene ellers; nemlig at strøm fra kraftprodusentene til enhver tid selges dyrest mulig; ikke billigst mulig!! Det skjer noen reell priskonkurranse til kundenes beste.
I stedet har det skjedd et prissamarbeid som sikrer at alle strømleverandører får maksimale priser på NorPool ved et system som kalles” marginale prising” og som er som følgende.
Marginalprisin i praksis :Hver dag leverer strømmeglerne (kraftselskapene) inn bestilling på strøm for kundene. For å møte behovet (i markedet som det heter) tilbyr kraftselskapene sine priser pr. KiloWatt-time på timesbasis. Noen produsenter vil ha høye priser og noen kan selge rimeligere. Marginal prising betyr at prisen for en kiloWatt-time den timen det gjelder; settes lik prisen fra den dyreste produsenten man må ha med for å dekke kundenes behov!
Dette betyr at alle produsenter for denne timen får høyest mulig pris for sin strøm. Slik går det døgnet igjennom. Systemet er med andre ord ikke til for å gi kundene billigst mulig strøm; men en pris som retter seg etter den produsenten som til enhver tid selger dyrest for å gi kundene nok strøm.
Liknelsen fra drosjenæringen: Professor Jerven ved Norges miljø- og biovitenskaplige Universitet i Ås forklarer dette ved å bruke en liknelse om drosjenæringen. Flere drosjeselskaper tilbyr en og samme tur til ulike priser. For å kunne fylle behovet for drosjeturer tilbyr ett selskap å ta ekstra turer til en langt høyere pris enn de andre. Marginal prising fører da til at alle drosjeselskaper kan kreve denne prisen. Derved har man fri konkurranse om å kjøre kunder; men ikke fri konkurranse på pris til kundene. . Markedet er til produsentens beste.
EU systemet og marginalpriser: Da Energiloven ble vedtatt forutså ikke norske politikere at inntreden i EU markedet via EØS ville forverre prising av strøm .I EU lages strøm av gass ,kull ,vann ,vind og atomkraft. Mesteparten av denne produksjonen er dyr, derfor vil produsentene ha høye priser for å lage strømmen.
Som en del av det indre strømmarkedet selger og kjøper strømmeglerne strøm fra EU. På en gitt dag når det er for lite tilbud fra norske produsenter som normalt lager strøm for svært rimelig penge; legger EU meglere inn tilbud om kjøp av strøm fra EU til EU priser. Marginalprising gjør at for den timen det gjelder vil også norske produsenter få EU-priser som ligger mange ganger over norsk nivå.
Det er derfor i produsentenes intersse dels å selge sin strøm dyrt til EU; men marginal prising gjør det også i produsentenes intersse at vi importerer dyr strøm fra EU.
Fortsettelse følger
@Copyright Øverbye 2022