De gode gamle dager: Var alt bedre før? Strøm ut av stikkontakten kostet i 1951 bare 3,3 øre kiloWatt-time (kWh), en liter melk 39 øre, en koketorsk 2,05 kroner. Men tar vi med at en gjennomsnittslønn var 7.990 kroner i året og at det var vanlig med bare en forsørger i familien med gjennomsnittlig barnetall var 4.7 barn; forstår vi fort at strøm var dyrt. Men hvor dyrt? Ja, hva var en krone verd den gang omregnet i vår tids valuta? 21 kroner og 17 øre. Inflasjonen har spist opp verdien. Omregner vi i dagens kroneverdi blir det slik: Gjennomsnittslønn 145.996 kroner som er en firedel av dagens gjennomsnittslønn og strømprisen blir 60,1 øre kWh. Sett i forhold til dagens verden var folk” fattige”. Strøm var en dyr vare. Man fyrte med koks, ved og torv, ikke panelovner.
Da staten hadde makta: i tiden fram til 1992 styrte staten strømprisene. Regning man fikk i posten dekket kraftselskapets produksjon og transport av strøm gjennom ledningsnettet, samt skatter og avgifter til staten.
I denne perioden økte inflasjonsjusterte priser til 2020 nivå med 0,7% i året. I 1992 endte strømprisen på 87,6 øre. I samme periode økte den inflasjonsjusterte lønna til 2020 verdi med 6 % året. Lønningens reelle kjøpekraft løp således fra strømprisene. Derved ble strøm en billigere vare for hvert år. Dette gjorde at en familie med privat hus i 1960 kunne kjøpe 6000 kWh i året og i 1980 hele 18.000 kWh. Det er slik man må tenke når en skal vurdere om noe er” billig” eller” dyrt”. Det må sees ut fra hva man har å rutte med.
Fra forvaltning til forretning: I 1990 vedtok samlingsregjeringen til Syse(H) med olje og energiminister Eivind Reiten Energiloven som fratok staten forvaltningsrollen over strømmarkedet. Loven ble satt ut i livet i 1993 under Gro Harlem Brundtlands regjering som sørget for å skape de markedsmekanismer vi har i dag. Det gikk fra enkle tider til komplisert strømhandel. Produsenter forhandlet strømpriser med strømselskaper basert på tilbud og etterspørsel. Så skulle netteier ha sitt for å transporter kundens mengde strøm og endelig skulle staten ha i skatter og avgifter fra alle parter. Lovnaden var imidlertid at fri konkurranse mellom kraftprodusentene ville lede til en lavere sluttregning for kunden enn i forhold til det gamle systemet. Men ble det slik?
Strøm etter jo-jo prinsippet: Sammenlikner vi årlig priser med prisene det gamle systemet vill vært for et gitt år, ser man hva som har skjedd. Kraftprodusentene fikk varierende priser for strøm avhending av tilbud og etterspørsel..
Det ble flere år med høyere priser enn lavere. Når prisene ble høyere var de prosentvis høyere enn de lave lå under årspris om vi hadde hatt det gamle system. Adderer vi opp for alle år med det nye systemet kommer finner man ut at om strømforbruket var det samme hvert år, har man betalt litt mere enn om man hadde hatt det gamle systemet.
Hvem tjente på det nye systemet? Ser man på gjennomsnittlige inflasjonsjusterte priser pr. kWh pr år ser man at variasjonene i strømprisene til kundene fremkommer som resultat av produsentens prisvariasjoner. Nettselskapene derimot har i disse årene stort sett hatt samme priser for sine tjenester. Men den som har tjent mest er utvilsomt staten som via økende skatter og avgifter har tatt inn milliarder pr år i form av moms, el-avgift, Enova avgift og el-sertifikater.
Billig eller dyrt? Strøm er hverken billig eller dyr! Det er en feil diskusjon. Pris er enten høy eller lav i forhold til en standard og den vi har valgt er inflasjonsjustert 0,7% stigning pr år slik som under det gamle systemet. Om de prisene som da fremkommer er dyre eller billige avhenger av kundens kjøpekraft som igjen avhenger av forhold mellom inntekter og utgifter. For” folk flest” med vanlig lønninger var strøm fortsatt en billig vare frem til 2020; men for de med lave disponible inntekter var det som alltid dyrt.
Kilder: Tallene er hentet fra statistisk sentralbyrå og fra Klaus Vogstad´s oversikt over inflasjonsjusterte strømpriser 1951-2021
Neste artikkel tar for seg utviklingen fra 2020 og hvorfor kontrollen over strømprisene i Norge for alltid synes tapt.
@Copyright Øverbye 2020