Når du i dag leser dette vil du og sikkert din lege tro at dette er en overdrivelse fremsatt av leger som knapt nok visste hva de gjorde. Men dette er hva en av verdens fremste humorforskere og spesialister: professor på lavt stoffskifte Broda Barnes skrev i sitt biografiske hovedverk Hypothyroidisme: Den Uventede Lidelsen (1976). Barnes var bare en av mange aktede leger som observerte dette ut fra omfattende studier og erfaringer med hva som gjorde pasienter bedre.
Hva er legers oppgave?
De historiske dokumentene er mange og forbløffende. Så når du leser dette vil du forstå at det leger forstår med ”lavt stoffskifte” må være noe helt annet enn det leger i foregående generasjoner mente når de sa at pasienter trengte terapi med Naturlig Thyroid (NDT). Så denne artikkelen vil forandre hele ditt syn på hva leger før vår tid egentlig drev med. Og du vil bli positivt overrasket.
Hva er egentlig en leges oppgave? Sett fra pasientens synspunkt enkelt: En forklaring på hvorfor man har det slik man har det og deretter en behandling som fjerner årsaken til problemet og gjenoppretter helsen, slik at alt blir som før man ble syk.
Forhåpentligvis er det også slik legen ser det! Men er det slik i den praktiske hverdagen? Jeg tror det store antall kronisk syke med uforklarte lidelser som bare får legemidler som demper symptomer uten utsikt til at sykdommens årsak forsvinner er en påminnelse om at vi leger alltid har rom for forbedring. Hvorfor vi har havnet der vi er nå, får andre forklare !
I denne artikkelen vi er på jakt etter en forståelse som kan hjelpe oss å finne flere svar som kan redusere antall misforståelser mellom lege og pasient.
Ekstrem helsesvikt fordi man er thyroidsyk.
Opplyste leger i Europa hadde nå tilgang på kunnskapene om hvordan man stilte diagnosene av ubehandlet thyroidsykdom: Myxedema (Kliniske effekter av thyroidsykdom), kretinisme(Mentale og utviklingsmessige konsekvenser av thyroidsykdom) og Cachexia Strumipriva (Helsesvikt når tyreoidkjertelen var operert ut) (Fra 1888 og utover).
Fra 1900 og fremover kunne apoteker i USA og Europa lage thyroidmedisin av tørket vev fra tyreoidkjertel hos sau, ku eller svin. Dette kalles i dag NDT: Naturlig Desikrert Thyroid. Det er ikke det samme som et rent hormonprodukt, det er Thyroid-kjertelvev fra dyr. Fordi kjertelvev inneholder de samme stoffene som thyroidkjertelen når den sitter på det levende dyret og det er: hormonene T4(thyroxin), T3(Tri-jod-Tyronin) og T2 også inneholder enzymer, mineraler, vitaminer og proteiner av ulike slag, om enn i små mengder.
Den detaljerte kjemiske kunnskapen ble åpenbart over flere tiår ettersom kjemiske laboratorier ble flinke til å analysere innholdet i produktet og anvende de samme prøvene for å finne tilsvarende produkter i pasientens blod.
Leser du den første artikkelen i serien som ble publisert så kan du lese tidslinjen for de ulike oppdagelsene.
Observerte effekter av behandling!
Det legene derimot visste var at når man gav en viss mengde av NDT til en pasient med de tre nevnte helseproblemene ble de gradvis bedre og mange ble til sist 100% friske, dersom de fikk nok hormon .
Nok hormon var den gangen følgende: Gi pasienten fra starten av en liten dose og øk deretter gradvis over tid (uker) inntil pasienten begynner å merke bedring. Juster dosen underveis ved å utspørre den syke om vedkommendes symptomer og ved å observere endringer i pasienters utsende, vekt, blodtrykk, hjertefunksjon, muskelstyrke og kroppstemperatur, det leger kaller klinisk arbeid.
Alt dette ble notert ned og dosen ble justert etter klinikken og pasientens egne fortellinger til legene. Legene tok ikke laboratorietester av hormoner, fordi slike ikke fantes!
Skal vi behandle blodprøver ?
lab tester
Det legene med andre ord gjorde var ikke slik de «moderne legene» begynte å gjøre. Ifølge Broda Barnes og alle de som tenkte slik han gjorde, endret laboratorietestingen legenes adferdsmønster: Legen tok blodprøver og gav bare nok syntetisk hormon til at blodverdiene av hormoner ble som hos friske, uten å ta hensyn til klinikk. Tiltroen til laboratoriemedisiner fikk legene til å behandle blodprøver istedet for sykdommer – i den tro at når blodprøvene blir som hos friske blir alle de symptomer som skyldes hormonproblemene borte!
Å dosere hormoner etter blodprøver og ikke etter symptomforbedring kalles ”titrering”.
Titrering er å tilføre kjemikalier inntil verdien i en væske, her pasienters blod – blir en tallverdi leger har blitt enige om skal ansees som normalt.
Den nye tiden endret derved legers tanker om helse og deres adferd. De eldre legene behandlet pasienter og titrerte ikke blodverdier slik de «moderne legene» gjorde (Barnes 1976) .
Men gjorde ikke fortidens leger da en stor feil ved ikke å kjenne til blodverdiene? Dersom en leges oppgave er å titrere blodverdier var ikke fortidens leger gode leger. Dersom legers oppgave er å forbedre pasienters helse handlet leger fra 1892 da først Mackenzie og så Murray som lagde de første NDT produktene rett. For ifølge legers høyeste etikk var deres eneste mål å bedre menneskers helse.
Og de handlet også vitenskaplig korrekt. De behandlet sykdommens årsak, skadet eller fravær av thyroid-kjertel ved å bruke et legemiddel NDT som inneholdt alle hormoner en normal kjertel lager.
Erfaring gav innsikt.
Underveis skjedde det så en endring i forståelse som er relevant for dagens debatt om hvorvidt leger skal ”titrere blodverdier” eller behandle syke. Det gikk ikke mange årene før leger med interesse for thyroid-sykdommene myxedema og kretinisme oppdaget at dette ikke var avgrensede, entydige diagnoser. Thyroidhormon- sykdommer kommer i ulike grader!!
Grader av stoffskiftesvikt.
Det begynte altså å demre for legene at myxedema, kretinisme og cachexia strumipriva var ekstreme situasjoner og at det frem til slike tilstander fantes grader av svikt! (Kimball 1933) .
Vi kan bruke et enkelt tankebilde som kjemisk og vitenskaplig er rett: Tyreoidkjertelen er slik vi vet i dag produsent av flere hormoner hvis funksjon er å virke som gasspedal på cellemotorene som lager cellers energi og derved styrer deres stoffskifte (Stoffskifte= cellers arbeidsevne).
De tre nevnte hovedproblemene som legene først begynte å behandle kan sees på som meget dårlig gasspedal i kroppens energimotor(myxedema og kretinisme) eller totalt fravær av gasspedal når kjertelen er operert ut.
1933: En evolusjon starter.
Men det finnes grader av svikt! En av de mange leger som erkjente dette var den kjente amerikanske legen Dr. O P Kimball som i perioden 1923-33 utførte grundige kliniske observasjoner av syke og konkluderte: ” I dagens praktiske medisin (dvs 1933) er det ingen viktigere lidelse som leger møter og ikke erkjenner for hva det er….som hypothyroidisme”. (Barnes side 48)
Diagnosen hypothyroidisme kom altså inn i medisinen i stedet for myxedema fordi man forstod at det var grader av underfunksjon og at myxedema bare var en ekstrem utgave.
Kimball skriver så at årsaken til at så mange leger ikke forstår helsesvikt som følge osv. hypothyroidisme er at de kun ser på myxedema som eneste konsekvens av thyroidsykdom og følgelig overser de mange grader av svikt .
Er det feil å gi syke bedre helse?
Overfører vi dette til dagens situasjon kan vi si det slik: Situasjonen var den gang som nå. De fleste leger behandlet bare ekstrem svikt: myxedema, slik som nåtidens leger bare behandler blodprøver som viser mangel på hormoner.
Begge deler er i følge Kimball som arbeidet ved den berømte Cleveland Clinic feil. Det finnes grader. Den gang betydde dette: Pasientene hadde mange symptomer slik som ved klar svikt, men ikke alle. Men viktigst av alt: Også disse pasientene ble bedre med en tilpasset dose NDT.(Barnes side 48-49)
Begikk disse legene slik som Dr. Kimball, Dr. G. K Warton og deretter professor Broda Barnes (startet praksis i 1942) og mange med de en feil? Nei, dersom vi mener med behandling: Å gi et legemiddel som forbedrer pasienters helse uten å frembringe bivirkninger begikk ikke disse legene noen feil. (Barnes side 49).
Men dersom vi mener at man ut fra et ideologisk ståsted bare skal gi NDT til pasienter med klar svikt, dvs. de ekstreme tilfellene, handlet de ideologisk feil.
En laboratorieverdi er ikke likeverdig med lavt stoffskifte.
Overfører vi nå dette argumentet til dagens situasjon blir det slik i følge doktor John C Lowe: Dagens medisin definerer ikke lenger stoffskiftesvikt klinisk, men kjemisk. Kun hvis pasienters blod har avvikende verdier av hormonene TSH og Fritt T4 (kun 2 av i alt 6 viktige blodprøver for hormonverdier og deres transport ) får pasientene diagnose ”lavt stoffskifte”, men som du nå forstår: stoffskifte referer ikke til blodverdier men til en klinisk tilstand, dvs. en sykelighet.
Så det dagens leger behandler er ifølge Lowe avvikende målte verdier av hormoner i blodet. Dersom vi mener at lave verdier i blodet skal kalles hypo-thyroidisme er dette et greit ord. Men det er ikke identisk lavt stoffskifte, fordi dette er en konsekvens, en del av sviktende tilførsel og dels av sykdommer i cellene som gjør at cellene ikke reagerer som de skal på blant annet hormoner fra thyroidkjertelen !
Hypothyroidisme før lab-testenes tid,
Når leger i 1920 og utover brukte ordet hypothyroidisme mente de ikke en blodanalyse, fordi det hadde de ikke. De mente kort og godt dette: En pasient som har mange eller alle tegn og symptomer på thyroidsykdom og som blir bra eller bedre når syke fikk NDT. (Barnes 1976).
Derfor kan vi ikke lese eldre bøker om stoffskiftesvikt og sammenligne det med dagens bøker, for mens fortidens leger behandlet syke med et legemiddel, behandler dagens leger en blodverdi med et legemiddel som regel uten hensyn til pasientens kliniske tilstand.
Kan fortidens leger lære oss noe ?
Vi poengterer. Dette er en historisk analyse og ikke et råd om hva du skal gjøre med din helse, men disse historiske data forklarer hvorfor dagens medisinske bruk av thyroidhormoner ikke kan sammenlignes det man gjorde for 80 år siden.
Det store spørmålet er: Bør leger anno 2017 lære noe av fortidens leger?
Om dette strides det og er pasientens helse det primære vil mange leger fortsatt si at for 100 år siden fantes det faktisk kloke, omsorgsfulle og vitenskaplig opplyste leger vi kan lytte til den dag i dag. Men vi trenger å kunne forklare med dagens vitenskap det som skjedde den gangen, og det finnes. Det finne mange forskere som i dag sier at de kan forklare 100% hvorfor disse legene trolig handlet helt rett og hvorfor vi absolutt bør lytte til fortidens resultater. ( Lowe 2000).
Neste artikkel: 10 viktige sykdommer leger kunne forbedre eller helbrede med NDT når de tok hensyn til pasientens helse før de hadde laboratorietester for hormoner.
Copyright Bjørn J Øverbye 2017.