Reiser du til eksotiske reisemål og blir uforklarlig syk? Finner ikke legene i Norge ut av det? Det kan være tarm-ormer!! Her er en historie som en av våre lesere har sendt oss fra India.
Tarmorm i til besvær !!
” Jeg var misjonær og dro til India for å omvende andre mennesker til vår livsstil og tro. Jeg trodde jeg hadde noe å lære andre som kom fra det vi kaller U-land.I tropene gikk det ikke bedre enn at jeg fikk en tropisk tarm -orm som fremkalte smerter, leddverk, diaré og en rekke helseproblemer .Misjonær –legen forstod raskt problemet og satte meg på antibiotika ,etter tre uker var jeg bra. Trodde jeg.
Da jeg kom hjem viste det seg at så ikke var tilfelle. Jeg hadde fått en ny infeksjon med samme ormen. Da begynte problemene! Det fantes ingen lege på hjemstedet som visste noe om trope-ormer .Jeg ble derfor sendt fra lege til lege, fra sykehus til sykehus, men ikke visste svar. Tropeormer er ikke en del av norsk lege-utdannelsen .Norske helsemyndigheter hadde ikke tatt høyde for at mennesker kunne bli syke av slikt.
Når legen ikke kan hjelpe, spør vetrinæren!
Jeg fant derfor ingen lege som kunne bidra med hjelp .Jeg ble således en av mange nordmenn og innvandrere som lider av sykdommer som kan ha sin årsak i tropiske ormer og som ikke får hjelpen de skal ha fordi leger ikke har utdannelse i å diagnostisere tarmormer eller har laboratorier som kan påvise de .Trist? Absolutt! Men dette er bare begynnelsen. Jeg hadde imidlertid en god hjelper i hjembygda .Veterinæren visste råd .Dyr får tarmormer, så veterinæren skrev ut legemidler for hest og helsen ble bedre. Han rådet meg til å sende avføringsprøve til Veterinærhøyskolen . De kunne alt det vi leger i helsevesenet ikke hadde blitt undervist i eller hadde laboratorier til å påvise .Men Veterinærhøyskolens eksperter kunne faget og i følge den lokale veterinæren funket samarbeidet med Veterinærhøyskolen bra. Mennesket er jo også et slags dyr i følge veterinæren; så hvorfor ikke ?
Bra for ku men ikke for mennesker.
Men den gang ei. Det viste seg at praksisen med å sende prøver av mennesker til Veterinærhøyskolen hadde irritert en del leger som på sin side ikke hadde funnet svar .I stedet for å lære av veterinærene gikk et par leger jeg hadde snakket med hen og klaget til ledelsen ved Veterinærhøyskolen. Noen i ledelsen ble åpenbart fortalt av noen høyere opp at dette ikke var slik det skulle og Jegs fikk beskjed om at menneskeprøver ikke lenger ble undersøkt.
Igjen nye forsøk .Telefon til misjonsstasjonen i India. Joda, de kunne anbefale ormmedisin .Men da medisinene kom til grensen ble stoppet i tollen og kastet i søpla .Slikt ville ikke myndigheter tillate inn i landet .Men jeg var ett steg nærmere himmelriket :nå kunne jeg og veterinær navnet på de beste midlene for mennesker .Det var det samme som for hest ,noe veterinæren for så vidt visste fra før.
Hjelp bare for de rike …??
Men den nye kunnskapen hadde sin pris. Orm-medisinen som ble brukt for dyr og mennesker var identiske i innhold ;men ikke i pris. Tre tabletter av type av orm-kur medisin type A n koster hele 1390,- kroner Og pris for 4 tabletter av type B koster 1690,- kroner. Type A skal man ha hver dag ,type B skal man ha 8 tabletter av i måneden sa misjonærlegene. Pris for en kur rundt 17280,- i Norge, hvilket var mer enn jeg hadde i minstepensjon!!
Jeg som ikke var all verdens rik henvendte meg nå til NAV. Hjelp til dyre legemidler ? nei! Til spesialist, hjelp til blå resept? Nei, når ikke andre spesialister kan anerkjenne sykdommen eller sykehuset har mulighet for å teste for tropiske tarmormer ,så finnes ikke sykdommen .Men han kunne skrive ut nervemedisiner! Hadde jeg hørt om innbilte sykdommer??Og var det ikke de spesialister som mente at langvarig antibiotika-kur bare var en form for trøst ,mer enn til nytte??
Reddende medisiner beslaglagt av ivrige tollere!
Men så husket jeg at jeg hadde en tremenning som var sjøkaptein i Orienten. Han kjøpte medisinen i India for 1600 kroner for en måneds kur og tok med hjem da han var på hjemmebesøk. Storartet!!. Første måneds terapi førte til stor bedring .Ormene kom ut via avføring ,hud ,nese og underliv .Bedringen var under veis.
Andre måned gikk ikke så bra. Min tremenning kunne ikke komme hjem og tok sjansen på å sende medisinene som en gave. Tollerne beslagla gaven og kastet de i søpla og sendte et truende brev om ikke å smugle legemidler. Alle mine tårer i telefonen var til ingen nytte.
I min fortvilelse ba jeg til Gud og tryglet om en løsning .Jeg ble bønnhørt .Tre uker etter fikk jeg telefon fra misjonsstasjonen i India at en av misjonærene var blitt syk og de trengte vikar ;om jeg ville komme ? Selvsagt, svarte jeg, og reiste. Så nå sitter jeg her nede og har hatt min tredje runde med ormekur fra den snille indiske legen vår doktor som endatil har spandert kuren gratis på meg fordi han syntes synd på meg.Han sier at om noen uker er jeg frisk for alltid.Jeg måtte ha så mye fordi jeg hadde gått så lenge uten skikkelig hjelp i Norge.Han sa også at om jeg ikke hadde fått hjelp kunne ormer angripe nervesystemet.
Reddet av indiske legen som ville bli lege i Norge!
-Jeg forstår ikke, sa den indiske legene , at dere fra nord ikke har såpass kunnskap og medlidenhet med andre at dere ikke kan behandle en vanlig ormeinfeksjon!
-Kjære,svarte jeg, vi er vel ikke så snille og kunnskapsrike, da.
-Nei, kanskje ikke sier , kanskje jeg skulle dra til Norge som misjonær for min legekunnskap?
– Kjære , sa jeg, ikke gjør det, vi trenger deg her nede….”