Her er tre sannferdige historier fra Sørlandet som belyser hvordan vanlige folk nå lider under den økonomiske krisen som har rammet oss.
Et bakeri i Åmli; når helsebringende møtested med kaffe, boller og smørrebrød blir borte: Åmli ligger 6 mil fra Arendal. Et lite bygdesamfunn med 1800 innbyggere. I sentrum finnes følgende arbeidsplasser: en restaurant, et apotek, en butikk, en bensinstasjon og en bedrift ved navn Åmli Bakeri og Kafe AS. Sistnevnte bedrift ledet av Roch Sebastian Zalewski hadde i 2021 hele 5.5 millioner i inntekt og lønnet ikke mindre enn 19 ansatte. Bedriftens soliditet og likviditet var vurdert som meget god og lønnsomheten som tilfredsstillende.
Stedet har i alle år vært en møteplass for bygdas pensjonister og innbyggere og en yndet rasteplass for bilister og motorsyklister i sommerhalvåret på vei steder som Fyresdal, Vrådal og Telemark. Man fant alltid kunder langveisfra som kunne nyte bakervarer, en kaffetår og hvis penger holdt 19 ansatte med lønn. Det var denne sommertrafikken som holdt bedriften i live og gjorde det mulig å være et tilbud for bygdas befolkning også om vinteren.
Men så kom økte strømpriser. I følge et intervju med Dagbladet hadde bedriften vanligvis en strømutgift på 10.000 – 12.000 kroner pr måned. I august økte utgiftene til hele 55.000 pr måned! Selv med strømstøtte ble det for tøft og nå er bakeriet stengt.
I diskusjon om helse glemmer man ofte at slike små luftehull er god psykoterapi på grasrotplan for mange mennesker som ellers ikke har ikke har så stor sosial kontakt. Økte strømpriser betyr kroken på døra for mange slike steder.
En revmatiker i Grimstad som ikke har råd til varm dusj og nok mat: Vi har gjentatte ganger på denne bloggen henvist til forskning som viser samband mellom kosthold og helse. Her er en sjokkerende historie om Mimi fra Grimstad som lider av revmatisk sykdom og som takket være høye strømpriser ikke har råd til mer enn varm dusj en gang i uka. Alle som har leddsmerter vet at lange ,varme bad er en viktig del av behandling for å ha mindre smerte. Mimi forteller videre i et intervju med NRK at hun heller ikke har råd til nok varm mat hver dag. Hun går ofte sulten. For å bøte på situasjonen må hun nå be Misjonskriken om mat; men selv dette er ikke nok.
Å ikke få nok ernæring er en faktor som bidrar til forverring av enhver sykdom; også revmatiske lidelser. At økte strømpriser rammer fattige og syke på denne måten hører ikke hjemme i et land der man skryter av å være verdens rikeste.
Når det er dyrtid velger folk å dra på sopptur: Forleden var vi på sopptur og besøkte soppkontrollen. En meget hyggelige og informativ soppkontrollør fortalte da følgende historie:” Det er dyrtid, da serverer folk med dårlig råd sopp i stedet for kjøtt.” Det er selvsagt bra å høste fra naturen; men det er bedre når man kan servere kjøtt med sopp og ikke sopp i stedet for kjøtt. Sopp har liten næringsverdi; kjøtt har høyt næringsinnhold .Økte strømpriser har rammet landbruket og bidrar til økte kostnader for å produsere matvarer og strømprisene rammer også de som lager matvarer av råvarene og grosistleddet.Bare i løpet av siste uken har en Norvegia ost på det lokale supermarkedet økt med 30 kroner.
Disse tre historiene er bare noen få av mange historier fra et kriserammet Norge. Å klandre ett enkelt parti for det som skjer er å være blind for at alle partier på tinget helt siden 1990 har vært med på å privatisere strømmarkedet og deretter selge det ut til EU. Hvilken vei det bærer ,vet ingen, selv ikke de folkevalgte .En ting er sikkert, det er noe i det nye slagordet : Nå er det vanlige folks nedtur.
@Copyright Øverbye 2022
DISCLAIMER