Cuba er en av verdens fattigste nasjoner, med noen av de mest oppfinnsomme leger. I et forsøk på å utrydde noen av de verste infeksjonssykdommene på øya har regjeringen tatt i bruk homøopatiske vaksiner fordi de er enkle og billige å lage. I følge myndighetene har forsøket lykkes over all forventning. Hva i alle dager skjer på Cuba ?
Hva er homøopati? I 1796 publiserte den tyske legen dr. Samuel Hahnemann fra Erlangen i Tyskland en avhandling om en oppdagelse han hadde gjort 
vedrørende legemidler. Han skrev at ved forsøk på seg selv og pasienter hadde han erfart at man kunne lage medisiner av planter og kjemiske substanser ved å lage de i fortynnet utgave dersom dette ble gjort med en spesiell metode han beskrev som” dynamisering” eller gjentatte, trinnvise fortynninger ledsaget av sterk omrysting.
Den sterkt fortynnede oppløsning kunne så bedre syke´s tilstand dersom man valgte et middel som var slik at forgiftningssymtomer av det ufortynnede midlet var lik pasientens symptomer. Dette ble kalt lovmessigheten om simili, populært beskrevet som “likt kurerer likt”. Selve metoden ble døpt homøopati.
Som eksempel på en homøopatisk behandling kan nevnes at symptomer fra et biestikk blir bedre om pasienten behandles med homøopatisk fortynnet biegift. Allergisk lidelse fremkalt av blomsterbollen kan likeledes bedres med fortynnet blomsterpollen av samme type man er allergisk mot.
I Hahnemann’s tid ble det klassifisert homøopatiske virkninger av en rekke plante og kjemiske substanser. Etter Hahnemann’s død spredte metoden seg til mange land og ble adoptert av både leger og ikke medisinsk utdannede personer. Metodens tilhengere mente at man med homøopati kunne behandle enhver lidelse. Dens kritikere mente man ikke kunne behandle noen og at positive effekter trolig var ren placebo. Et sted midt imellom var det trolig en sannhet; noe følgende historie belyser.
Professor Jacques Benveniste´s oppdagelse : Professor Benveniste (1935-2004) var i mange år en av Frankrikes mest profilerte forskere på allergier med karriere både i USA og i Frankrike. Hans innsats på forskningsfronten gjorde at mange mente han ville være en
verdig kandidat for Nobelprisen i medisin for sine studier av blodplatenes funksjon. Han fikk på grunn av sine kvalifikasjoner en overordnet stilling ved INSERM; Institutt for medisinsk forskning og sunnhet. En av forskningstemaene til Benveniste var studie de basofile lymfecellenes immunreaksjon på allergifremkallende stoffer.
I en serie eksperimenter på 1980 tallet studerte han hvorledes de basofile cellene reagerte når de ble utsatt for biegift. Ved stadig å fortynne giften ble de basofile lymfecellenes respons på giften stadig svakere som forventet.
Dersom man fortynnet giften ved gjentatte fortynninger slik Hahnemann hadde beskrevet i sin tid ,oppstod det ved visse fortynningsgrader plutselig en sterk immunreaksjon som om cellene skulle ha vært utsatt for ufortynnet gift!!
Professor Benveniste hadde bevist en av de fundamentale oppdagelser i homøopatien: potensering: at stoffer om de fortynnes lenge nok, plutselig får en aktiverende effekt på biologiske systemer!!
Effekten forsvant ikke selv om biegiften etterhvert ble fortynnet ut så mye at det til sist teoretisk sett bare var vann tilbake i oppløsningen.
Oppglødd av sine forskningsresultater på biegift og andre allergifremkallende stoffer skrev Beneviste en artikkel om sine oppdagelser i Tidsskriftet Nature i 1988. Forklaringen som ble gitt var at vannet hadde” hukommelse” for det kjemiske stoffet som hadde vært oppløst i det og at endringen i vannmolekylene.
På det tidspunkt observasjonene ble gjort hadde ikke Benveniste noen fullgod forklaring på sine observasjoner. Han bare rapporterte hva han faktisk hadde registrert i sine laboratorieforsøk.
Siden kom to italienske fysikere Del Giudicce og Preparata med en teoretisk forklaring på fenomenet med de fortynnede substanser. Den mente at det ut fra kvantefysikken var mulig teoretisk sett å anta at fortynningsmetoden skapte mønstre av vannmolekyler som hold på energi som siden kunne frigis.
Professor Benveniste´s oppdagelse hadde derved bevist to av de fundamentale oppdagelsene i homøopati: dynamisering og potensering. Dette var til glede for homøopater verden over; men til irritasjon for homøopatiens motstandere. Debatten som fulgte er en annen historie som ikke hører hjemme i denne artikkelen. Det viktigste er hva Benveniste faktisk oppdaget.
Nobelprisvinneren Luc Montagnier forsøk med DNA: Mange år senere gjorde en franske Nobelprisvinneren i medisin Luc Montagnier liknende forsøk med DNA. Han beviste ved en serie forsøk at DNA som er oppløst i vann kan utsende elektromagnetiske signaler som kan overføres til destillert vann. Informasjonen i signalene vil så lagres i vannet. Det elektromagnetisk endrede vannet kunne så analyseres med PCR teknologi og man kunne med 98-100% sikkerhet si hva slags DNA molekyl som var i den opprinnelige oppløsningen!
Cuba og de homøopatiske vaksinene: Forskningen til disse pionerene løftet den grunnleggende homøopatiske oppdagelsen av dyanmisert fortynning opp på et vitenskapelig nivå som dersom det var blitt tatt for hva det var; en vitenskapelig iakttagelse, ville ha ledet til noe helt nytt og revolusjonerende: en homøopatisk vaksine!
Det var bevist over enhver tvil at ved buk av den spesielle homøopatiske fortynningsmetoden oppdaget 200 år tidligere; kunne man lage dyanmisert fortynninger av bakterier, virus og plantestoffer som trigget immunsystemet på samme måte som om man hadde gitt vedkommende en vaksine mot en viss infeksjonssykdom.
Men hvilket land ville tørre å gjøre et slikt eksperiment? Svaret var Cuba. Cuba ligger nest nederst på listen over fattige land. De har store sosiale utfordringer i helsevesenet og få økonomiske midler til å løse de. I et forsøk på komme i mål med noen av sine prosjekter hadde man på 1990 tallet begynt å studere virkningen av homøopatiske legemidler
2007 ble landet rammet av orkanen George som påførte landet store materielle skader. Infrastruktur ble ødelagt, vann og sanitære forhold ble skadelidende og det var fare for utbrudd av infeksjonssykdommer. Regjeringen hadde hverken råd eller tid til å utvikle vaksiner. Man henvendte seg da til cubanske leger som hadde kunnskaper om homøopati og sammen med myndighetene ble det utviklet verdens første vaksine mot den fryktede spirokete-sykdommen leptospirose som hadde herjet øya i århundrer og som etter orkanen hadde fått grobunn for ytterligere oppblomstring.
I motsetning til vanlige vaksiner som koster store summer å lage og utprøve kunne en homøopatisk vaksine lages i løpet av et par uker til en kostnadspris på ca 2% av hva en vanlig vaksine ville koste. Resultatet av vaksinen ble en udelt suksess. I de områder der den ble distribuert var det 2.3 millioner personer. I løpet av 2 uker gikk antall nye tilfeller av leptospirose tilbake med 90%. I områder der det ikke ble gitt vaksine fortsatte antall leptospirose å øke!
I årene som fulgte fikk samtlige 11 millioner cubanere homøopatisk vaksine mot leptospirose og sykdommen er i dag så godt som utryddet på øya!! I etterkant av disse erfaringene iverksatte Helseministeriet i Havanna massevaksinasjon med homøopatisk forebyggende vaksiner mot Dengue feber, svineinfluensa, Hepatitt A og øyeinfeksjoner. Alle med like stor suksess.
Forklaringen på hvorfor homøopatisk fortynnede vaksiner virker så godt som de gjør, ligger i forskningen til professor Benveniste: Han beviste at immunceller reagerer på dyanmisert fortynning av et stoff som om stoffet skulle vært tilstede i høy konsentrasjon. Man hadde med andre ord en observasjon på cellenivå, på pasienter i praksis og det fantes en teoretisk, fysisk forklaring på hvorfor det kunne være slik på atomnivå fra fysikerne Preparata og Del Giudicce!
PS: Denne artikkelen tar ikke for seg debatten rundt homøopati eller homøopatiske vaksiner. Vi har bare forsøkt å videreformidle informasjon som belyser hvordan man på Cuba har nyttiggjort seg av en oppdagelse som ble gjort av homøopater og som i følge cubanske myndigheter virker i praksis.
@Copyright Øverbye 2022