Borrelia er en parasitt som spres fra dyr til mennesker via flått. På grunn av varme vintre blir det stadig mere flått og derved økt sjansene for å smittes.Udiagnostisert eller underbehandlet Borrelia-smitte leder til kronisk sykdom som kan gi opphav til en rekke helseplager som kan linge «hva som helst». På tide med en oppdatering ?
HVILKE HELSEPLAGER FÅR MAN AV BORRELIA ?
Hva er Borrelia? Borrelia er navnet på en trådformet mikrobe som hører med til familien av mikro-organismer vi kjenner som spiroketer. Mikroben ble først oppdaget i 1868 av den tyske legen Dr. Otto Obermeier i blodet fra hønsefugler ved bruk av mørkefeltsmikroskopi og døpt Spirillum Gallinarum som betyr” snodd tråd(bakterie) fra høns”. Noen år deretter påviste han mikroorganismen i blodet fra pasienter med sykdommen vekselfeber. Dette er første gang i historien at en lege påviste samband mellom en febersykdom og en mikrobe.
I 1908 ble mikroben omdøpt til Borrelia etter den franske mikroskopisten Amedee Borrel fra Strasbourg som gjenopptok forskning på mikroben. Omtrent samtidig ble det erkjent at Borrelia var pleomorf; dvs den kunne skifte form avhengig av miljøet den levde i.
Hvorfor kalles Borrelia en parasitt: Fordi den bare kan leve inne i en vertsorganisme og ikke utenfor kroppen til levende organismer slik som bakterier. Det er pr dato identifisert flere hundre ulike Borrelia-arter; men bare fem av disse kan fremkalle sykdommer hos mennesker.
Den mest vanlige varianten av Borrelia i Norge er en undergruppe som kalles Borrelia burgdorferi etter den amerikanske insektforskeren Willy Burgdorfer som identifiserte varianten i 1982 i sine studier av årsakene til Lyme Disease (LD) som er manifesterer seg som leddsmerter, diare og feber.
Hvordan blir man smittet med Borrelia? Borrelia er fra starten av en dyreparasitt som trives i pelsdyr som hjort, rådyr, elg, husdyr mm. følger det ofte med Borrelia fra blodet til verten flåtten. Etter endt” måltid” slipper flåtten taket og fester seg til blader på trær eller i gress, hvoretter den kan overføres til en ny vert som mennesker eller andre dyr.
Forskning har vist at Borrelia påvirker flåtten slik at den blir mer” sulten” for blod og derved mer farlig for dyr og mennesker.
Hva skjer når man blir bitt? Flåtten biter seg fast i huden hos offeret og injiserer kjemiske stoffer som gjør bittstedet følelsesløst for at den nye verten ikke skal kjenne bittet. Deretter sprøyter den inn enzymer som gjør blodet mer tyntflytende og lettere å suge. Samtidig med dette begynner Borrelia-parasitten å svømme ved aktivt, vrikkende bevegelser fra flåttens tarm via insektets munnen inn i vertens blodbane.
Hva er erythema Migrans: ? Vel inne i vertens blodbane begynner Borrelia å formere seg. I de første dagene etter smitte dannes det hos mange pasienter et typisk sirkelformet rødt utslett rundt innstikkstedet, kalt Erythema Migrans, som øker i størrelse i dagene etter bittet. Har man et slikt utslett er dette 100% sikker diagnose for at man er blitt smittet av Borrelia og må behandles med antibiotika.
Erythema Migrans opptrer i følge en statistikk hos en fjerdedel av alle som er blitt bitt. I en statistikk fra USA viste det seg at hele 72% av alle syke som senere hen får påvist Borrelia ved tilfeldige blodprøver hos en observant lege har ingen erindring om at de er blitt bitt av en flått!! (PJ Langhoff 2011)
Hva slags symptomer får man av en Borrelia infeksjon? Den vanligste varianten i Norge; Borrelia burgdorferi (Bb), gir opphav til den revmatiske lidelsen Lyme Disease (LD). Sykdommen ble først beskrevet av den amerikanske revmatologen Allen Steere i 1975 og anerkjent som selvstendig medisinsk diagnose i 1978. I 1982 påviste flåttforsker Dr. Willy Burgdorfer at LD var fremkalt av en Borrelia-variant som siden fikk hans navn: Borrelia burgdorferi(Bb).
Hvordan arter en Lyme Sykdom seg? LD (Lyme Disease)er en revmatisk lidelse som kommer fra en infeksjon med Borrelia. LD rammer bare en tredel av alle som er smittet.
Ubehandlet LD gjennomgår tre stadier:
Akutt LD ; få dager etter at man et blitt smittet med Borrelia
- Erythema Migrans, kløe på bittstedet
- Ledd og muskelverk
- Influensa liknende symptomer, kløe, hodepine ,hovne lymfekjertler.
Mellomstadium av LD: uker etter at man er blitt smittet med Borrelia
- Vedvarende leddsmerter.
- Kraftig hodepine. Hjernehinnebetennelse kan opptre.
- Ansiktslammelse; typisk ensidig
- Hjertebank og svimmelhet
- Allmenn sykdomsfølelse
- Nervesmerter
Kronisk stadium av LD : flere måneder etter at man er blitt smittet med Borrelia.
- Kronisk leddverk
- Vedvarende nervesmerter i ansikt, ischiassmerter, smerter under føttene mm.
- Allmenn sykdomsfølelse
Kan man få andre symptomer LD av Borrelia enn de som er knyttet til leddverk? Ja, i en statistikk utført av forfatteren Patricia J Langhoff i 2011 viste det seg at hele 46% av alle som hadde utviklet sykdom etter Borrelia-infeksjon ikke hadde leddsmerter. Dette var syke som hadde en eller flere av i alt 70 symptomer. For å favne alle varianter av sykdommen; både typisk leddgikt -LD og de andre sykdomsvariantene uten leddverk; foreslo den ungarske flåttforskeren Dr. Bela Bozsik at hele sykdomskomplekset heretter burde kalle Lyme-borreliose. Patricia J Langhoff beskrev situasjonen slik:” Lyme Sykdom er sykdommen som kan imitere hva som helst. Den finnes over hele USA og i hele verden” (P J Langhoff:It is all in your head)
Er kronisk Lyme- borreliose en spesiell lidelse som lett gjenkjennes ?: Kronisk Lyme –borreliose oppstår av følgende årsaker:
- Pasienten kan ikke huske å ha blitt bitt av flått og oppsøker derfor ikke lege for å få behandling
- Legen stiller feil diagnose fordi symptomene er uklare og /eller fordi laboratorieprøvene ikke er entydige.
- Legen gir ikke store nok doser antibiotika i lang nok tid til at den akutte fasen blir ferdigbehandlet og sykdommen går over i en kronisk fase.
Disse forhold tilsammen bidrar da til forutsetningene for at en akutt fase skal resultere i en kronisk fase.
Den tyske legen Jutta Zacharias skriver om dette problemet i boka Labor Diagnostik Lyme Borreliose: ” Europeiske undersøkelser viser av at alle som smittes med Borrelia utvikler 75% ulike sykdommer I USA viser undersøkelser at alle som smittes og får det typiske røde utslettet, men ikke får antibiotika , utvikler 60% såkalt Lyme leddgikt ”.
En annen forfatter Monika Falkenrath omtaler problemet med kronisk LD slik i boka Volkskrankheit Borreliose: ”Av alle som er kronisk syke og blir behandlet, blir bare 25%-45% friske. De resterende 55%-75% blir bare beskrevet som ferdigbehandlet, terapiresistente, uhelbredelige, simulanter, hypokondere eller ganske enkelt psykisk syke og såldes avvist(av legestanden) ”
Hva ved Borrelia gjør at så mange utvikler kroniske former av Lyme-borreliose? Svaret er at når man blir smittet har parasitten en stor evne til å krige mot immunsystemet. Det er derfor en høy forekomst av sykdommer etter en Borrelia infeksjon som ikke blir behandlet. Den andre årsaken er at de samme egenskaper ved Borrelia som gjør at den motstår immuncelle -angrep også gjør den motstandsdyktig mot antibiotika. Her er en kort liste over parasittens mottiltak mot å bli utryddet!
- Utvikler ved genmutering antibiotika-resistente former.
- Spiroketene (trådformen) dekker seg til med et beskyttende slim (biofilm) som gjør det vanskelig for immunceller og antibiotika å trenge gjennom å få drept den..
- Flere spiroketer kan samles i små” reder” og beskytte seg med biofilm.
- Spiroketen kan også bore seg inn i kroppsvev og overleve der.
- Spiroketen kan trenge inn i blodceller og beskytte seg der.
- Når spiroketen angripes kan den omformes små cystiske former med arvemateriale (Gemma /Brorson cyster) som er en overlevelsesform som senere kan oppstå som fullvoksne spiroketer når forholdene blir bedre!!.
Under angrep dannes det også andre former . Disse er trolig ikke årsak til sykdom ,men bare bevis for at det er Borrelia et eller annet sted i kroppen som dør som følge an antibiotika eller vellykket angrep fra immunceller.(?)
BLODPRØVER DU BØR TA FOR Å AVGJØRE OM DU HAR LYME-BORRELIOSE
Hvilken blodprøver bør man ta for å avgjøre om man har en sykdom fremkalt av Borrelia ?
Blodprøver trengs av følgende grunner:
- For å stadfeste behandlingstrengende Borrelia-infeksjon.
- For å kontrollere at behandlingen med antibiotika er vellykket.
ELISA-testen. Er en blodprøve som gjør det mulig å påvise antistoffer i blodet mot overflateproteiner på spiroketen. Testen regnes som god av produsentene og derved også av helsemyndighetene, men i praksis viser det seg at ELISA-tester ikke er like god som man burde forvente.
I en test utført av Den Amerikanske Forening for Patologer ble 516 laboratorier i USA tilsendt blod fra Borrelia syke pasienter. Laboratoriene svarte rett i 45% av tilfellene. Dette betyr at dersom en lege bygger sin diagnose på ELISA test alene vil man i 55% av tilfellene ende opp med at pasientene ikke får påvist sin Lyme-Borreliose og derfor blir oppfattet som å lide av noe annet. Pasienten vil da utvikle en kronisk Lyme-borreliose og oppleve å bli behandlet for noe ganske annet.
Western blot : Western- blot testen er en prøve som gjør det mulig å påvise tilstedeværelse av Borrelia i blodet.. Spesifisiteten oppgis ofte til 98%; med andre ord bare 2% falske positive tester. Men dette er tall fra kalibrering utført i laboratorier der man bruker oppmalt Borrelia som testmateriale. Men i det virkelige liv er det annerledes. En statistikk utført av Dr. Bela Bozsik i Budapest viste en treffsikkerhet (sann positiv test) på 85%.
Dot- blot: Dot Blot er en forenklet utgave av Western Blot. Treffsikkerheten (Sann positiv test) er 75% (Bozsik )
PCR- tester: PCR tester gjør det mulig å påvise Borrelia ved å teste for DNA arvestoffet i spiroketen i blod og spinalvæske. I akutt fase og ved Lyme-borreliose leddgikt er PCR: 50-70% treffsikker. Ved prøvetaking fra spinalvæske er den bare 10-20% treffsikker. Igjen står man overfor en situasjon der legenes gode intensjoner ikke alltid blir besvart av laboratorietestene. Sjansene for at en akutt eller kronisk syk skal få en annen diagnose enn Borrelia er derfor tilstede.
CD57+ : CD (Cluster Differentiation) : Lymfecellene som har til oppgave å uskadeliggjøre fremmede inntrengere og syke celler kan deles opp i familier. Lave verdier av typen CD57+ sees ofte ved kronisk Lyme- Borreliose..Når CD57+ tallet begynner å stige ansees dette som tegn på at man blir bedre. Testen brukes ikke i Norge.
LTT(Lymfocytt Transformasjons Test): LTT gjør det mulig å teste lymfecellenes evne til å reagere på Borrelia. I en statistikk fra 1480 pasienter med mistanke om Lyme-Borreliose var LTT positiv hos 79.8% Hos 18% gav testen falsk negativt svar; dvs pasienten var syk men testen var negativ.. Testen brukes ikke i Norge.
Mørkefelts-mikroskopi den glemte” gullstandard” ?: Så lenge man har studert spiroketer som Borrelia, syfilis-spiroketer, Leptospira mf. har bruken av mørkefeltsmikroskopi vært regnet som selve gullstandarden. Mens blodprøver som ELISA og Western Blot gjør det mulig å påvise immunsystemets reaksjon på Borrelia, gjør mørkefeltsmikroskopi det mulig å se levende utgaver av spiroketene både i og utenfor blodceller.
I krigen mellom parasitten og immunsystem og antibiotika hos ubehandlede dannes det også såkalte degenerative former: kuler, perleband, gemma og små skiver som viser at det er en krig på gang! Mikroskopi er nyttig tilleggsinformasjon i tillegg til immuntester når disse viser falskt negativt resultat: dvs pasienten er, smittet men testen er negativ.Mikroskopi kan da være det som løser problemet. For tiden er det ingen sykehus-laboratorier i Norge som tilbyr mørkefeltsmikroskopi. Men i mange år hadde Vestfold sykehus et slikt tilbud under ledelse av laburatorieoverlege Bjark og mikroskopisk og bioingeniør Brorson. Brorson ble kjent internasjonalt fordi han oppdaget den såkalte cystiske formen av Borrelia ,også kalt Brorson cyster. Bjark og Brorson var også blant de første i verden til å bruke malariamedisin for å drepe cysteformer av Borrelia.
Fortsettelse i artikkel nr 2 om terapi
@Copyright Øverbye 2022