Regjeringen Støre-Vedum lover å få orden på strømmarkedet. Men lovnadene kan ikke holdes. Her er fem årsaker til at uansett hva regjeringen prøver å gjøre er løpet kjørt en gang for alle.
1990. Dette året vedtok samlingsregjeringen Høyre, Kristelig Folkeparti og Senter Partiet den såkalte Energiloven der staten ble fratatt styring av strømprisene. Strøm omregnet i kiloWatt timer hadde inntil da vært ansett som et nasjonalt gode som skulle tilfalle husholdningene, industrien og det offentlig til en forutsigbar, rimelig pris “alle kunne leve med”.
Dette året ble alt forandret. Strøm ble heretter definert som en omsettelig vare som produsentene av strømproduksjon skulle kunne selge til høystbydende på strømbørsen for så å videreselges til forbrukerne via private strømselskaper. Staten skulle ikke lenger kunne regulere prisene til forbrukerne. Strøm ble en” vare” på lik linje med enhver vare på markedet eid av produsentene og solgt for hva man måtte kunne få for varen.
Høyre var for lovendringen fordi det var i tråd med Høyres ideologi om at staten skulle frasi seg mest mulig styring med produksjon av varer og tjenester. Senterpartiet var for loven fordi storparten av produksjon av strøm ble eid av kommunale og fylkeskommunale som lå i Utkant-Norge der man hadde kjernevelgerne til Senterpartiet. Kristelig Folkeparti som et moraletisk parti ble med på” ferden” mot alle odds.
1992 ble loven satt ut i praksis av regjeringen Brundtland (Ap). Ap kunne ha omgjort loven; men valgte å gjennomføre en lov som i aller høyeste grad var et Høyre prosjekt. Men hvorfor? Svaret var EØS avtalen. Samme år undertegnet nemlig regjeringen EØS avtalen som er bygget på EU´s prinsipp om fri bevegelsene av varer, tjenester, penger og personer. En grunnleggende ide bak var at strøm skulle være en fri omsettelig vare. Energiloven var således en samordning med EU´s økonomiske tenkesett.
Det kan i ettertid sett virke som Energiloven var laget for å imøtekomme EU´s fremtidige krav om ett enhetlig strøm-marked som skulle styres etter frihandel og der de enkelte lands regjeringer skulle” holde fingrene av fatet”. De som skulle tilgodesees var ikke forbrukerne; men produsenter, eiere av ledningsnett og strøm-selgere.
1994 undertegnet regjeringen Brundtland Energy Charter Treaty som forpliktet regjeringen til å tilrettelegge for fri transport av strøm over landegrensene. Dette ble grunnlaget for fremtidig bygging av kraftlinjer ut av landet til EU. Å produsere strøm for landets egen befolkning ble ikke lenger et overordnet ideal: å produsere for å selge til et større marked ble i pakt med tidens ånd. ECT avtalen går enda lenger: Dersom et lands regjering prøver seg med priskontroll eller å regulering av strømproduksjon; må staten betale produsentene det de taper på ikke å ha frihandel med strøm. Det blir derfor ikke i statens intersse med prisregulering.
2009 undertegnet regjeringen Stoltenberg bestående av Ap, SV og SP : ENTSO-e avtalen som skal etterse at den norske regjering skal sørge for teknisk samkjøring av strømansporten ut av Norge til andre EU-land.
2018 undertegnet regjeringen Solberg: H og FrP med støtte av Venstre og Kr.F. fratar staten siste rester av kontroll over strømmarkedet og legger dette til ACER´s hovedkontor kontor i Serbia. NVE som før kontrollerte produksjon og transport av strøm i Norge blir nå kontrollert ikke av regjeringen, men av regionale ACER –kontorer i Norge som fører kontroll med NVE og etterser at salg av strøm og gass skal være til beste for medlemslandene i ACER hvilket stort sett er EU´s indre markedet.
Det store bilde og det lille Norge: samlet under ett er alt lagt til rette for salg av strøm ut av landet uten at regjeringen kan gripe inn å regulere av produksjon, salg eller priser. Ethvert tiltak for å tilgodese landets egne kunder er blokkert gjennom de nevnte nasjonale lover og internasjonale lover og avtaler. Det hjelper lite hva AP, SV, Kr. F, SP, H og Fr. P måtte mene: de har alle vært med i regjeringer som har tilretteleggelagt for salget av det nasjonale arvesølvet!
At Rødt som eneste parti vil begrense utenlandssalg av strøm og innføre maksimalpriser på strøm til norske kunder viser mye god vilje som dessverre blokkeres av lover og regler som står som en ugjennomtrengelig mur over veien mot et bedre og mer rettferdig strømmarked for norske kunder.
@copyright Øverbye 2022