Rødt kjøtt og mettet fett beskytter hjertet !PURE- studien analyserte kostholdet og hjertehelse hos 159.000 innbyggere i 17 land . Resultatene var høyst overraskende fordi det viste seg at økt risiko for hjerte-kar -sykdommer skyltes karbohydrater og salt. Mange leger mener derfor at tiden er inne for å endre kostholdsråd til sine pasienter. Her er fakta til ettertanke.

Det vitenskaplige grunnlaget for denne artiklen finner du i linkene som er avmerket og i et videoforedrag av professor Salim Yusuf som ledet PURE-studien.

Hva er PURE : PURE står for Prospective Urban Rural Epidemiology, og er en undersøkelse av hjertehelse hos 159.000 personer i 17 land over en periode a 10 år. Deltagerne skulle i løpet av studien føre dagbok over matinntaket.Hele studien ble koordinert av professor Salim Yusuf ved MacMaster Universitet i Canada. Studien omfatte både rike land og fattige land i Asia. 40% av deltagerne kom fra Kina.Det kan være at noen av resultatene gjenspeiler matvaner blant fattige mennesker der underernæring er et problem, mens man i rike land har en feilernæring med for høyt inntak av feil type matvarer.

Rødt kjøtt : Helsedirektoratets informasjon er at rødt kjøtt er skadelig for helsen.PURE studien konkluderte med følgende :» Vi fant ingen signifikant forbindelse mellom inntak av ubehandlet rødt kjøtt og hjerte-kar død, dødsfall av andre årsaker enn hjerte- kar , dødelighet fra kreft , slag , hjerteinfarkt eller hjertesvikt « Selv når inntak av rødt kjøtt oversteg 250 gram/ uke var det en økning i slike problemer. Faktisk var det en nedgang i dødelighet med økt kjøttinntak. Det samme gjaldt for inntak av hvitt kjøtt.

Prosessert kjøtt: Når det gjaldt behandlede kjøttvarer var det imidlertid en økning på total dødelighet på hele 23% for de som hadde høyest inntak. Ved analyse av resultatene ble det funnet at fettinnhold ikke var problemet; men innhold av konserveringsmidlet nitrit som blandes i kjøttvarene for å gi det en pen rødfarge. Forskerne skriver: « studien indikere at man bør oppmuntre til å redusere inntaket av prosessert kjøtt» og videre : Vi konkluderer med at det ikke ble observert noen signifikant økning mellom ubehandlet rødt kjøtt og kylling og helseproblemer. Det var (derimot) høyere risiko for hjerte.-kar-sykdommer og (økt) dødelighet og inntak av prosessert kjøtt.»

Totalt fettinntak: I et foredrag av professor Salim Yusuf som ledet PURE studien heter det om totalt fettinntak:» Vi ble overrasket.Vi fant at økt fettinntak beskyttet, dette gjelder alle typer fett. Så dette utfordrer WHO( Verdens Helse Organisasjonen ) og AHA (American Heart Association) retningslinjer» Faktisk viste tallene at de som hadde høyest totalt fettinntak (Mettet og umettet ) hadde minst hjerte-kar-sykdommer enn de med lavest inntak av fett.

Plantefett : Så lenge man holder seg innen rimelige grenser er mettet fett ingen fare, det er faktisk en svak beskyttende effekt. Hva angår mono-umettet-fettsyrer (MUFA) som finnes i høy prosentandel i Olivenolje , rapsolje og kokosolje har dette en beskyttende effekt. Når det gjaldt oljer med høyt innhold av PUFA (Poly -umettet-fettsyrer ) kunne ikke studien påvise fordel eller ulempe for Hjerte-Kar-Sykdommer. Det er imidlertid påvist at dersom man erstatter mettet fett , med planteoljer med høyt innhold av PUFA slik som solsikkeolje har dette en negativ effekt på hjertehelse.

Mettet fett : Mettet fett har lenge vært uthengt som fienden når det gjelder utvikling av hjerte-kar-sykdommer. Men PURE studien viste noe helt annet og for mange svært overraskende: Inntak av fett fra henholdvis melkeprodukter, rødt kjøtt og hvitt kjøtt fulgte samme trend: Mindre hjerte-kar-sykdommer ved økt inntak !

Professor Yusuf som ledet PURE studien uttalte på et videoforedrag følgende: « Det er noe annet. I USA er det en stor ting å redusere melkeinntaket, og selv om du drikker melk å innta lav fett melk med bare 1-2% fett.Hva er beviset (for at det virker) Absolutt ingenting.Absolutt ingen bevis for at lav-fett melk er bra for deg.Hvis det i hele tatt er noe, med melk som kilde for mettet fett; så er det beskyttende « Og videre :» Fett fra melk og ost er sannsynligvis bra for deg og det finnes absolutt ingen data for å redusere fettinhold i melk»

Myten om det dårlige kolesterolet: LDL kolesterol blir generelt blant alle leger man spør ansett som det «dårlige kolesterolet» som indikerer at det er fare på ferde for å utvikle hjerte-kar-sykdommer.Når man rådspør sin lege får man vite at man bør ha så lav LDL som mulig og at det som øker LDL -kolesterolet er inntak av mettet fett. Etter å ha analysert data fra 150.000 personer i PURE studien fant man: De med høyest inntak av mettet fett hadde bare 0.1 miliobmol/L høyere LDL enn de med laveste inntak av mettet fett (Opp fra 2.85 til 3.0 ) eller bare 3.5% økning.

Hvis mettet fett ikke øker det «dårlige kolesterolet», hva er synderen?: Apo A proteinpartiklene binder kolesterolet og opptrer som HDL -kolesterol, det såkalt «gode kolesterolet».Apo B proteinpartiklene binder kolesterolet og opptrer som LDL-kolesterol ,det såkalt « dårlige kolesterolet», Forholdet mellom Apo B /Apo A blir derfor et mål for det «dårlige kolesterolet» versus det « gode kolesterolet». Denne verdien bør være under 1.0 for kvinner og 1.2 for menn .I følge PURE studien viste det seg overraskende å være slik: Økt inntak av mettet fett førte til fallende verdier av Apo B/Apo A , økt inntak av karbohydrater derimot økte ratioen.. Med andre ord: Det er økt karbohydrat-inntaket som gir et ugunstig forhold mellom det «gode» og det « dårlige kolesterolet» og som derved øker forekomst av hjerte-kar-sykdommer.Mettet fett har derimot en beskyttende virkning i mengder opptil 40% av daglig energi-inntak.

Apo B/Apo A umettet fett: Så langt: mettet fett fører til fall i Apo B/Apo A og derved redusert risiko for hjerte kar lidelser.Hva angår umettet fet er forholdet slik: Mono-umettet-fett fører til en stor reduksjon i Apo B / Apo A ratioen; Poly- umettet-fett (PUFA) fører til en meget beskjeden reduksjon.

Totalt inntak av karbohydrater: Det er altså ikke fett ,men karbohydrater som er synderen.Jo mere inntak av det daglig energibehov som ble dekket av karbohydrater; jo høyere var forekomst av hjerte-kar- sykdommer ! For høyeste inntak av karbohydrater var forekomst av Hjerte-kar-sykdommer hele 27% høyere enn for de med lavest inntak ! Når man passerte et energi-inntak på 40-55% begynte forekomst av hjerte-kar-sykdommer å øke! Dette er i strid med WHO´s retningslinjer om å innta 70% av det daglige kostholdet som karbohydrater. Fortsatt i følge professor Yusuf´s foredrag om PURE studien:» Så når alt kommer til alt , er vår fett fortelling slik: Noen fettstoffer er bra, noen fettstoffer kan være nøytrale; men det er karbohydrater som er verst «

Det er derimot ikke slik at alle karbohydrater er like farlige; det er først og fremst de raffinerte karbohydratene. I følge professor Yusuf er det slik at blant fattige mennesker dekker man mer av kaloribehovet med raske karbohydrater ( fint mel , ris, sukker ) fordi det er billigere enn næringsrik mat som kjøtt,melk og ost.

Hjerte-kar-sykdommer i blant fattige er derfor mer et uttrykk for underernæring; enn blant mennesker i rike land som lider av feilernæring dvs for mye fett,sukker og fint mel.

Hva slags typer grønnsaker er best ?: Ikke alle grønnsaker er likeverdige.PURE studien kom til følgende resultater: Grønnsaker av alle typer hadde liten eller ingen risikoreduksjon i forekomst av Hjerte-Kar- Sykdommer; med ett unntak: rå grønnsaker førte en reduksjon på 6-9%. Derimot hadde daglig inntak av bønner en reduksjon i risko for å utvikle hjerte-kar-lidelser på 10% for de som spiste minst og hele 15% for de som spiste mest.

Frukt og hjerte karsykdommer : Av plante-produkter hadde fruktspising en desidert best størst effekt. De som spiser 4 frukter pr dag hadde en reduksjon på hele 30% i risiko for å utvikle Hjerte-Kar-Sykdommer. Men for de som bare spiste en frukt pr uke var risikoreduksjon alikkevel 10%,

Salt : Inntak av mindre enn 2,5 gram salt pr dag og mer enn 5 gram pr dag førte til økt risiko for Hjerte-Kar-sykdommer.

Mere om PURE og hva slags kosthold denne studien leder til ,i en neste blogg.

@ Copyright Øverbye 2023

DISCLAIMER