I 1989 innførte den cubanske regjering en jordbruksreform som i stor grad var helt eller delvis økologisk, skapt av bønder i samarbeid med cubanske vitenskapsfolk. Revolusjonen gav økt sjølberging med reinere mindre forurensinger, mer naturbevarelse og bedre dyrevelferd. Men New Food Order er på vei inn også her. Her er fakta til ettertanke.
Cuba fruktbar, men vanskjøttet: Da Castro overtok makten på Cuba ved revolusjonen i 1959 overtok kommunistene et fruktbart land der alt lå til rette for sjølberging. Men slik var det ikke. Landet måtte importere mesteparten av det befolkningen trengte av mat. 10 rike familier og amerikanske selskaper hadde eide 67% av alt land drev monocropping av sukker-rør som ble rikelig sprøytet med kjemikalier. Produktet: sukker var Cubas eneste eksportvare. 85% av alle bønder arbeidet for de som eide jorda.
Da Castro overtok skjedde det ikke annet enn at bønder fikk eie sin egen jord; mens staten overtok resten, inklusive sukkerplantasjene. Sukker ble som før solgt til USA; men etter Cubakrisen i 1962 ble det innført handelsblokade og eneste gjenværende kunder var Sovjetstaten; som i bytte for sukker gav øya hardt tiltrengt korn, sprøytemidler, kunstgjødsel og olje.
Hungersnød i Paradis: Med Sovjet-statens fall i 1991 forsvant også denne handelspartneren. Jordbruk kunne ikke skru opp egenproduksjonen.. Dette førte til at det daglige kaloriinntaket for en kubaner falt fra 2900 til 1800 kalorier! Castro var uvillig til å innse at folket sultet og kalte det hele:” periodo especial ” ( den spesielle perioden )”.
Cuba´s jordbruksrevolusjon: På grunn av krisen ble Castro tvunget til å forlate den kommunistiske drømmen om det statseide jordbruk. Mange sukkerplantasjer ble delt opp og land ble gitt til 78.000 bønder; mere land ble derved omgjort til matauke og husdyrhold i et forsøk på å få slutt på sult.
Økorevolusjon: Bortfall av sovjetisk plantevernmidler og liten tilgang på nye leverandører på grunn av 
handelsblokaden tvang så cubanske bønder i samarbeid med cubanske vitenskapsfolk til å lage en plan for et jordbruk basert lite eller totalt uten plantevernmidler. Dette ble kjent som den økologiske revolusjonen; vel ikke helt: I 2008 var det registrert 2.954 bønder som dyrket opp 140.000 dekar reint økologisk; resten var økologisk til og fra ettersom man hadde sprøytemidler pr dato er antallet økt til 8000 bondegårder som driver 100 %økologisk. Og tallet øker for hvert år.
Bønder i byen: Cubanske myndigheter stoppet ikke med dette. Man oppmuntret folk i byene til å starte organoponcios : urbant landbruk. For tiden er 44.000 cubanere delaktige i å dyrke landbruksprodukter i urbane åkerpletter. I Havana alene finnes det for tiden hele 350.000 dekar urbane økologiske åkerlapper som gir et viktig tilskudd til innbyggerens daglige ernæring. Hele 70% av alle grønnsaker man spiser i Havanahøstes innen byens grenser i følge en rapport fra 2012!
Økologisk jordbruk og matforsyning: I følge den samme rapporten førte satsing på desentralisert økologisk landbruk til en gjennomsnittlig dobling i produksjon av alle typer grønnsaker, bønner, erter, belgfrukter og rotfrukter; samtidig som forbruk av sprøytemidler ble redusert med gjennomsnitt 70% for de nevnte produktene i perioden 1998-2007.
Noe sprøyting med Glufosinat (BASF) og Glyphosat (Monsanto ) ble fortsatt brukt; men forbruket faller fortsatt ettersom stadig mer matproduksjon ble økologisk.
Som følge av den økologiske revolusjonen kunne en vanlig cubaner i 2007 spise 3200 kalorier pr dag; det meste dyrket i eget land; hvilket er det høyeste kaloriinntak av alle karibiske og latinamerikanske land; til tross for at dette er stater som alt har innført GMO revolusjonen.
Økologisk dyrking tåler klimakatastrofer: En anklage mot økologisk landbruk, er at det ikke tåler klimaendringer like bra som GMO-vekster og industrielt jordbruk. Også her har økobønder på Cuba bevist det motsatte. Etter orkanene i 2008 ble 90-100 % av alle jordbruksområder der man dyrket industrielt ødelagt: mens bare 50% av avlingen der man dyrket økologisk!
Hungry For Profit: i boka med samme navn av agroforsker Peter M Rosset, utgitt i 2013 påpeker forfatteren at utviklingen av industrielt jordbruk har ført til en type jordbruk med mye kunstgjødsel, sprøytemidler, høy grad av mekanisering og bruk av dyre såkorn eid av multinasjonale selskaper. Han fremholder den økologiske revolusjonen på Cuba er et eksempel på en motsatt utvikling der en nasjon viser at den langt på vei kan brødfø seg selv med øko-jordbruk.Når det er sagt; pr dato er ikke Cuba selvforsynt med alle typer matvarer;mer om dette i neste artikkel
Del 2: New Food Order på vei inn i Cuba: slutten på et giftfritt landbruk?
@COPYRIGTH ØVERBYE 2023