Professor Peter C Gøtzsche, sjef for Nordic Cochrane Center for medisinsk statistikk og dokumentasjon i København, er klar i sine konklusjoner: Regelmessig mammografi-screening uten at det foreligger mistanke om kreft; er ikke bevist å reduserer risiko for å dø av kreft. Tvert om øker metoden risiko for overdiagnostisering og unødvendig terapi av eller friske kvinner.

Brystkreft :I 2020 ble det registrert 3424 nye tilfeller av  brystkreft hos kvinner hvilket gjør sykdommen til den vanligste kreftform blant kvinner. 82,6% av kvinner med brystkreft var over 50 år. Samme år død 591 kvinner av sin brystkreft.

Når man først har fått brystkreft er sjansene for å overleve de neste 5 år 91 % og deretter de 10 neste år ca 85%. Dette er fortsatt en sykdom med høy dødsrisiko; men bedre diagnoser som oppdager svulstene på et tidligere stadium og fremskritt i behandling har ført til at dødeligheten har sunket. I perioden 1985-2005 sank dødeligheten av brystkreft med 20%

Mammografi screening :Siden det er lettere å behandle brystkreft i begynnerstadiet; enn når sykdommen har utviklet seg over tid; virker det logisk å innkalle alle i høyrisikogruppen over 50 år til en regelmessig mammografi-undersøkelse for å sjekke brystene slik at man kan fange opp kreftsvulster mens de fortsatt er små, begrenset og før de begynner å spre seg (metastasere).Med andre ord: argumentet ut fra en slik tankegang er at mammografi reduserer sjansene for at kreft skal få utvikle seg uoppdaget og derved metastasere slik at terapi til sist ikke vil redde liv.

Det nasjonale mammografi programmet : Helsedirektoratet har derfor siden 2002 valgt å innkalle all kvinne mellom 50-69 år til en røntgenundersøkelse, såkalt mammografi, hvert annet år. I snitt har 75% av de som har fått innkallelse valgt å følge opp programmet. I følge en utredning fra Norsk Forskningsråd utgitt i 2015 på oppdrag av HOD(Helse og Omsorgs Departementet ) har tilbudet gitt en gevinst 10% færre dødsfall av brystkreft i året. Regelmessig mammografi blir derfor i rapporten ansett som en god investering. Det samme er oppfatningen blant myndigheter i andre land der man tilbyr diagnosen.

Skeptisk til screening : Men optimistiske statistikker til tross. Det er etterhvert de som mener det motsatte. En av disse er professor Peter C Gøtzsche, sjef for Nordic Cochrane Center i København som jobber med å samle statistikker over effekt av medisinsk terapi. I et forsøk på å finne gode argumenter for mammografi- screening ble det søkt i såkalt randomiserte statistikker der  pasientutvalget var tilfeldig satt sammen. I  alt 8 statistikker ble funnet å være så gode at de kunne gi grunnlag for noenlunde sikre konklusjoner.

Ikke vitenskapelig støtte for screening: 3 av statistikkene med ”adekvat randomisering” viste en gevinst på 10% etter 13 år, hvilket i følge Gøtzsche er for lite til å understøtte argument for å fortsette med mammografi-screening. 4 statistikker med” suboptimal randomisering” viste 25% reduksjon i risiko for å dø av brystkreft. Under ett viste de 7 statistikkene en gevinst 19% risiko-reduksjon over en tidsperiode på 13 år. Gøtzsche oppdaget videre at statistikkene ikke var troverdige med hensyn til dødsårsaker og derfor ikke kunne brukes. Ved nærmere analyse av de statistikkene som var” adekvat randomisert” var den reelle risiko-reduksjonen i dødelighet på grunn av kreft  1-2%!!

Hvorfor nedgang i dødelighet av brystkreft ? Gøtzsche har publisert flere artikler om emnet og gått gjennom et stort tallmateriale fra flere land og er sikker i sin sak: mammografi-screening gir ikke en reduksjon i risiko for å dø av brystkreft som er så stor at den er signifikant. Nedgangen i dødelighet synes å ha helt andre årsaker; bedre terapitilbud redder flere liv. I en av sine mange artikler om emnet brystkreft og mammografi-screening henviser Gøtzsche til at det i perioden 1985-205 var en allmenn reduksjon i dødelighet av brystkreft på 20% blant alle kvinner; uansett om de deltok i et mammografi-screening eller ikke.

Overdiagnostisering: Et annet argument mot mammografi-screening er at metoden fører til overdiagnostisering; det vil si at kvinner med godartede knuter i brystet blir diagnostisert å ha brystkreft å derved behandles som om de hadde kreft. Gøtzsche og medforfatter Karsten Juhl Jørgensen  setter opp et regnestykke basert på et tverrsnitt av flere statistikker som blir slik: I snitt vil man med mammografi-screening over en 10 års periode ha en reduksjon på 15% i risiko for å dø av brystkreft. I samme periode vil man ha en 30% økning i risiko for overbehandling for en kreftsvulst man ikke har!! Vi snakker her om risiko.

Et problematisk regnestykke Omregnet i antall syke; vil det i følge de to forfatterne bli slik: Dersom man inviterer 2000 kvinner til regelmessig mammografi-screening vil man etter 10 år har spart ett liv og 10 kvinner vil bli feildiagnostisert og behandlet for en kreft de ikke har. Videre vil 200 av de 2000 leve i angst fordi de har fått feildiagnose i løpet av disse 10 årene

Målrettet mammografi når det trengs: Det må ikke forstås at mammografi er en dårlig diagnose. Det professor Gøtzsche er kritisk til er massetesting av kvinner uten at det foreligger mistanke om kreft. Tidsskriftet What Doctors Don´t Tell You (WDDTY , vol 3, nr 10 ) som omtalte massetesting med mammografi allerede i 2000 har følgende råd:

  • Praktiser regelmessig selvtesting, ved å kjenne etter om det er knuter i brystene. Dersom man kjenner en knute/kul oppsøk fastlegen.
  • Gå regelmessig til fastlege og bli undersøkt selv om du ikke føler en knute. En lege har bedre ferdigheter for å oppdag små knuter enn pasienter. Drøft med legen om det er påkrevet med et mammogram.
  • Dersom fastlegen mener det er grunn til det ut fra undersøkelse +mammogram ; skal det tas en biopsi (celleprøve) til mikroskopi og gentesting.
  • Dersom ondartet skal det igangsettes terapi.
  • Er en knute derimot godartet vil regelmessig årlig mammogram ikke føre til ytterligere gevinst.
  • Godartede svulster kan I følge WDDTY  påvirkes med et program bestående av antioksidanter, vitamin C, zink, selen, B-kompleks, omlegging til vegetabilsk kosthold.

@ Copyrigth Øverbye 2023

DISCLAIMER

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.