Det er en allmenn misforståelse at man kan holde seg frisk uten å ta hensyn til kunnskap om mineraler og vitaminer. Dette illustreres av historien om vitamin C.

Hvorfor vi trenger vitaminer? Alle prosesser i kroppen går ganger raskere enn det ville dersom de kjemiske reaksjonene skulle finne sted i vandig oppløsningen i et reagensrør. Forklaringen på dette er enzymer; spesielle proteiner som sørger for å bygge opp eller bryte ned kjemiske stoffer cellene trenger for å fungere.

I den 1213 store boka Cellenes Molekylære Biologi beskriver Nobelprisvinner James Watson den samlede kunnskap vitenskapen har om cellenes oppbygging og hvordan de kjemiske reaksjonene skjer ved hjelp av enzymer. Men i dette praktverket av en bok er det noe besynderlig: bare fire linjer er viet til det faktum at alle enzymer trenger ett eller flere mineraler og vitaminer for å kunne fungere!

Ikke ett sted står det nevnt eksempler på enzymer og de vitaminer og mineraler de samarbeider med. Den tradisjonelle vitenskap ser med andre ord bort fra sin egen kunnskap om tema vitaminer og mineraler.

Det gjør derimot ikke kroppen: uten nok tilførsel av de 52 grunnstoffene i naturen og de 20 kjente vitaminene begynner ulike enzymprosesser å gå saktere, alt etter hvilket mineral og vitamin det er mangel på.

Kroppens vil ikke lenger fungere som den skal og det oppstår sykelighet som vi kaller mangelsykdommer. Det er pr dato klassifisert en rekke mangelsykdommer knyttet til for lite tilførsel av enkelt vitaminer og enkelt mineraler via maten. Slike mangelsykdommer kan påvirkes av moderne legemidler; man de kan kun helbredes dersom man via bedret kosthold eller kosttilskudd tilfører det mineral eller vitamin det er mangel på!!

Appelsiner, sitroner og skjørbuk: Historien om vitamin C startet lenge før man visste hva vitaminer var.  Under lange sjøreiser i det 16.århundre oppstod det etter noen måneder til sjøs en fryktet lidelse kjent som skorbut /scurvy eller på norsk skjørbuk.

Skjørbuk artet seg med diaré, hudblødninger, blødninger fra tannkjøttet, utmattelse og i verste fall døden. Skipslegene den gang anbefalte ekstra porsjon rom, sukker og årelating.

I 1535 beskrev den franske oppdagelsesreisende Jacques Cartier hvordan indianerne på New Foundland beskyttet seg mot skjørbuk ved å bruke urter. Cartier beordret hele mannskapet på skuta til å bruke disse urtene og unngikk derved at sjøfolkene fikk skjørbuk. I dag vet man at disse plantene virket fordi de var rike på vitamin C.

I 1622 gjorde sjøkaptein Sir Richard Hawkins en liknende observasjon. Når sjøfolkene på skuta hans fikk sitroner til maten utviklet de ikke skjørbuk. Men ingen tok observasjonene på alvor. Hawkins skal ha sagt at han håpet at en dag ville det finnes leger som trodde på hans iakttagelser.

Doktor James Lind og verdens første ernæringsforsøk: Først i 1747 år ble disse observasjonene tatt på da den engelske skipslegen James Lind som jobbet på skuta Salisbury historiens første vitenskapelige kostholdsundersøkelse. 12 av mannskapet led av skjørbuk. Han delte de 12 i 6 grupper. Alle fikk samme basiskost; men hvert par fikk et tilskudd til maten ut fra en populær teori i samtiden om hva som kunne helbrede skjørbuk.

Bare en gruppe fikk sitroner og appelsiner som behandling; disse ble friske etter to uker og kunne deretter ta hand om de andre 10 som led under sykdommen etter å ha fått virkningsløse tilskudd som henholdsvis sjøvann, eplesider, sukker, vitriol, eddik eller en pasta av krydderurter.

I 1753 beskrev han sine erfaringer og legestanden i England som leste avhandlingen hadde endelig sett hvordan en bestemt type mat; sitrusfrukter, kunne helbrede en kjent sykdom: skjørbuk. Men man hadde enda ikke forstått at skjørbuk var fremkalt en mangel på noe som fantes i sitrusfrukter og at det derfor var tilførsel av dette” noe” som helbredet sykdommen. I stedet hadde man oppdaget en ”kur” for en sykdom.

Først i 1928 kunne vitenskapen forklare hvorfor sitroner og appelsiner og enkelte planter kunne kurere skjørbuk: da oppdaget den ungarske vitenskapsmannen Albert Szent-Gyørgy og den britiske kjemikeren Sir Richard Hawthorn stoff i sitrusfrukter de døpte askorbinsyre av ordene a (ikke) + skorbut(skjørbuk)+ syre også døpt vitamin C. Endelig var det forstått at skjørbuk var en sykdom fremkalt av mangel på vitamin C  og at terapien var å tilføre det man hadde for lite av ved inntak av matvarer rike på vitaminet. Skjørbuk kom derved å en lang liste over erkjente mangelsykdommer fremkalt av underskudd på vitaminer eller mineraler.

Moderne viten om vitamin C: I kjølvannet av oppdagelsen av askorbinsyre aka Vitamin C ble det mulig å måle innhold av vitaminet i matvarer og i blodet på ulike dyrearter. Man erkjente ved slike målinger at alle dyrearter med unntak av mennesker, marsvin og aper lager sitt eget vitamin C av glukose. De behøver derfor ikke å spise vitamin C holdig mat for å unngå sykdom. Mennesket derimot må som en av få dyrearter få tilført vitamin C via planteføde.

Ut fra kunnskapene man ervervet ved studier av vitamin C har man pr dato erkjent at vitaminet inngår i følgende kjemiske prosesser i kroppen:

  • Nødvendig for å lage kollagent bindevev. For lite vitamin C leder derved til nydannelse av bindevev i blodårer, hud, muskler, hjertet, knokler ,tenner ,slimhinner og til redusert sårtilheling.
  • Nødvendig for normalt fungerende  immunsystem
  • Bidrar til opptak av jern.
  • En av kroppens viktigste antioksidanter som nøytraliserer frie radikaler og som derved reduserer de skadelige virkningen av oksidativt stress. Siden oksidativt stress er en viktig del av aldringens problematikk; er vitamin C et viktig anti-aldrings-vitamin!!
  • Inngår i cellenes produksjon av energi.

Dette brede spektrum av funksjoner gjør vitamin C til en av kroppens desidert viktigste vitaminer; dersom det er riktig å gradere vitaminer etter deres nytte for cellene.

Noen sykdommer som oppstår når man får for lite vitamin C: Ut fra listen ovenfor over viktige funksjoner av vitamin C i kroppens mange funksjoner kan man forvente at mangel vil lede til en rekke svekkelse i kroppen. Her er noen sykdommer som følger som resultat av svekkelser i vev og funksjoner hvis sunnhet vedlikeholdes av vitamin C.

  • Grå stær. En undersøkelse av i alt 5638 eldre personer over 60 år viste at de som inntak nok Vitamin C i kostholdet hadde mindre grå stær enn de som hadde lavt inntak av vitamin C.
  • Grønn stær: ved gjennomgang av 629 vitenskapelige at kosthold med høyt innhold av vitamin C reduserte forekomsten av glaukom. 1-3 gram vitamin C pr dag reduserer trykket på øyet og bedrer grønn stær,
  • Ved undersøkelse av 3562 ulike vitenskapelige studier viser at høyt inntak av vitamin C i kostholdet reduserer forekomst av de fleste former for kreft.
  • Vitamin C har vist seg å redusere forekomst hjerteinfarkt , senke kolesterol i blodet.
  • For lite inntak av vitamin C i kostholdet øker forekomst av allergier og astma. Omvendt vil økt inntak av vitamin C kunne redusere allergi og astma symptomer(Melvyn Werbach´s bok: Nutritional Influences on Illness (Third –line press,1993))
  • Ekstra tilskudd av vitamin C har vist seg å redusere utvikling av slitasjegikt hos eldre personer. Siden økt kroppsvekt bidrar til økt slitasjegikt i knær har det vist seg at inntak av ekstra vitaminC ikke kan kompensere for dette!!
  • Kosthold med høyt innhold av vitamin C reduserer sjansen for å utvikle og det kan bedrer infeksjoner slik som   tilheling av hepatitt C

Hvor mye vitamin C trenger man? Da James Lind helbredet skjørbuk var to appelsiner og en sitron pr dag nok til å kurere mangelsykdommen. Dette skulle tilsvare noe slikt som 250 milligram vitamin C pr dag. Men hvor mye vitamin C trenger man for å vedlikeholde de mange funksjonene der vitaminet deltar? Er det nok med samme mengde som man trengte for å kurere skjørbuk? Eller er det kanskje mindre? For å finne svar på dette ble det i forbindelse med kostholdsstudier i begynnelsen av annen verdenskrig i USA satt i gang undersøkelser av hvor mye vitaminer og mineraler som fantes i vanlig kosthold hos personer som ikke hadde noen erkjente sykdommer. Man kom da frem til at inntak på rundt 100 milligram Vitamin C  var nok til å unngå tegn på skjørbuk for en voksen person! Dette kan man stort sett få ved å spise en variert diett som inneholder sitrusfrukter, bær, tomater, poteter, blomkål og grønne grønnsaker.

Når trenger man mer enn anbefalt dagsdose? Siden anbefalt dagsdose kun er for å unngå skjørbuk hos friske personer; gjenspeiler ikke denne anbefalingen hva man trenger for å unngå andre sykdommer eller hva man trenger for å hjelpe på tilheling av sykdommer der vitamin er en del av årsakene til at man blir syk. Det gjenspeiler heller ikke det forhold at usunn livsstil, miljøgifter i mat og vann, høy alder eller bruk av legemidler øker behovet til langt over 100 milligram pr dag. Man må da innta vitamin C som et kosttilskudd i tablett eller pulverform i tillegg til å øke inntaket via sunnere kosthold.

Men hvor mye skal man ta ? Til det finnes ingen patente svar. Ulike bøker oppgir ulike dagsdoser. Eksempelvis anbefaler farmasøyt, kjemiker og universitetslektor Earl Mindell i boka Vitaminbiblen at man ved sykdom kan behøve fra 500 -4000 milligram ekstra tilskudd pr dag. Mindell skriver at vitamin C virker best når det inntas sammen med flavinoider og proantocyanider som finnes i fargede frukter og bær.

Langvarig høydosering av vitamin C i ren form som kosttilskudd kan gi økt fare for nyrestein, diare, hudutslett. En pekepinn for hva man kan tåle over tid gis av tabellen nedenfor  som er hentet fra nettstedet Healthline som viser maks anbefalt inntak i forhold til alder:

Aldergruppe Anbefalt maksimal dags-inntak vitamin C
1-3 år 400 milligram
4-8 år 650 milligram
9-13 år 1200 milligram
14-18 1800 milligram
Over 19 år 2000 milligram

@ Copyright Øverbye 2022

DISCLAIMER

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.