Angst kan ha mange årsaker og trenger ofte behandling hos lege og psykolog. Mindre påaktet er det at angst også kan skyldes mangelfullt kosthold og at man ved omlegning av kosthold og begynne å trene fysisk kan vinne tilbake et liv uten angst.
Kosthold og angst: I følge statistikk lider 15% av alle nordmenn av angst i så stor grad at de oppsøker lege eller psykolog for å få hjelp. Bruk av har lenge vært den måten helsevesenet løser problemet på. Men det finnes en annen vitenskap: ernæringsterapi.
Denne vitenskapen har avdekket samband mellom en det å være engstelig og å ha mangler av helt bestemte mineraler og vitaminer, eller inntak av næringsstoffer som fremmer indre uro.
I en moderne tid blir derfor en fullverdig behandling å ta hensyn til kosthold og gjøre noe med dette. Da vil kanskje noe av det vi kaller uforklarlig engstelig natur finne sin løsning i kosthold. Her følger forskning som søker å trenge dypere inn i problemstillingen.
Melkesyre og angst: i 1967 oppdaget forskerne Pitts og McClure at angstanfall var ledsaget av økning av melkesyre (laktat) i blodet. Ved å gi laktat intravenøst til friske personer, utløste dette ingen angstanfall. Men når man gav den samme dosen til engstelige personer, utløste dette et anfall.Forklaringen på mekanismen var i følge de to forskerne at når laktat stiger, faller kalkverdiene i nervesystemet og utløser så et anfall(2) I årene etter eksperimentet ble det gjort en rekke forsøk ,med blandet resultat.
Trening : Pitts og McClure mente med dette å ha en forklaring på angst som en organisk lidelse. Men teorien har både sterke og svake sider. En åpenbar svak side ved teorien at erfaring har vist at fysisk trening er bra for personer med angst. Under trening stiger laktat; men uten at de som trener erfarer angst. Snarere tvert om. De som prøver trening velger ofte det fremfor medisiner.Forklaringen er i følge moderne kjemisk forskning at trening produserer en rekke nervestimulerende stoffer som serotonin, endorfiner og endocannabitoler. Disse kjemiske nervestmulantia som vi lager selv under trening som har en sterkt nerveberoligende og psykostimulerende virkning. Det er med andre ord naturens «nervemedisin».
Kalk: Den andre delen av Pitts og McClure´s teori, var at når laktat stiger , faller kalkverdiene i nervetrådene. Økningen i laktat var derfor i følge teorien ikke den eneste forklaringen. Den komplette forklaringen var at laktat fører til et forbigående fall i ionisert kalk i nervetrådene og at dette er det som starter angstanfall.
Dersom dette er riktig må det være en forbindelse mellom lave kalkverdier i blodet og risikoen for å utløse angst. Engstelige personer bør da være hyppig forekommende blant personer som har lave kalkverdier, fordi det skal mindre endringer i laktat til før disse får et så stort fall i kalk at det utløse angst. Er dette bevist? I en stor Jordansk undersøkelseav 1000 kvinnelige studenter fant forskerne ut at kvinner som har for lave kalkverdier oftere har muskelverk, søvnvansker, depresjon og angst. Man kan derfor si at også denne delen av teorien til Pitts og McClure langt på vei er bevist.
Magnesium: 15-20% av moderne mennesker lider av for lite magnesium i kostholdet Magnesium-underskudd leder til en rekke symptomer, en av de er angst. Hvordan passer dette inn i Pitts og McClure´s teori? Her er forklaringen: Magnesium er nødvendig for at glukose (druesukker) i blodet skal omvandles til energi i cellene.
Dersom man har for lite magnesium svekkes energiproduksjonen og det dannes store mengder av et mellomprodukt som kalles pyrovat. Pyrovat blir så omdannet til laktat og ikke til energi. Kalkverdiene i nervetrådene synker og man får et angstanfall.Magnesium-mangel må derfor være en årsak til angst, fordi manglen reduserer evnen til å lage energi.Laktat-teorien har derved en logisk forklaring.
Vitamin B1 og angst: Har man for lite B1 vil man få en liknende situasjon som ved magnesium mangel. Det dannes for lite energi i cellene og det hoper seg opp med laktat .
I to undersøkelser foretatt av en gruppe leger i USA i 1992 og 1994 underledelse av Dr. Heseker ble 1000 unge menn uten psykiske lidelser undersøk for B-vitamin mangel. De som hadde lave verdier av vitamin B1 over lengre tid utviklet letter angst uten at det derved var noen psykologisk grunn for det.(2)
I en annen undersøkelse blant 9 psykiatriske pasienter med GAD (Generalized Anxiety Disorder) som var innlagt på psykiatrisk sykehus hadde alle som ble undersøkt lave verdier av vitamin B1. Ved daglig tilskudd med vitaminB1 kunne samtlige slutte med nervemedisiner og de som brukte hjertemedisiner kunne kutte ut disse.
Vitamin B6 : Vitamin B6 (pyridoksin) er nødvendig for cellenes energiproduksjon. For lave verdier leder til stort sett de samme problemer som ved B1 mangel,men via noen andre mekanismer. B6 er også nødvendig for at hjernen skal lage viktige nerve-transmittorer. I Heseker´s undersøkelser av 1000 friske menn uten psykisk lidelse fant han og hans medarbeidere ut at de med lave verdier av vitamin B6 hadde uforklarlige angstanfall knyttet til vitaminmangel(2).
Vitamin B12 : Herseker´s forskning på 1000 psykisk friske menn i 1992 viste også at de som hadde lave verdier av vitamin B12 oftere oppfattet seg engstelige.Forklaringen synes å være en annen enn for vitamin B1 og B6. Vitamin B12 er mer direkte knyttet til hvorledes hjernen fungerer. (1)
Vitamin C: I Dr. Hesekers studie av 1000 psykisk friske unge menn viste at de med lave verdier av vitaminC oftere opplevde seg selv som engstelige enn de som ikke hadde vitaminmangel av noe slag(2).
I en studie av 42 high school elever ble det utført en dobbelt blind test med henholdvis vitamin C og placebo (narrepiller). Vitamin C nivå i blodet ble målt før og etter forsøket. De elevene som fikk C-vitaminer hadde mindre angst og presterte bedre enn de som tok placebo.
- Werbach W R, Moss J: Textbook of Nutritional Medicine, Third-Line Press,Tarzana, 1999
- Herseker et al .Annals of New York Academy of Science 669,352-7,1992
@Copyright Øverbye 2022