Kan en rekke kroniske uforklarlige sykdommer, herunder uforklarte sykdommer etter flåttbitt, som årlig rammer millioner av mennesker verden over egentlig være kroniske, uoppdagede infeksjoner? Forskere som ser i gode mikroskoper hevder det. Her er noen historiske fakta om infeksjoner, smittsomme sykdommer og mikroskopi.

 

Kroniske infeksjoner årsak til dine helseplager?

Er du syk ? Hvordan vet du og din lege at din sykdom ikke er fremkalt av eller forverret av sopp, bakterier eller virus? Hvordan vet legen din at når laboratoriet sier at du har antistoff mot mikrober som kan tyde på at infeksjonen er over……egentlig er det? Hvordan vet legen når du har fått nok antibiotika? Og hvordan vet legen at de helseplager du fortsatt har etter endt antibiotikakur ikke er noe annet enn at han/hun har behandlet for lite og du nå har fått en kronisk infeksjon med mulig resistente mikrober?

Og er det da rettferdig om legen sier at du bare bekymrer deg unødvendig og at det du trenger er nervemedisiner og lære deg å leve med plagene? Vel, i en slik situasjon kan et godt mikroskop og en slik mikroskopist være hva helsevesenet trenger. Dessverre for deg har mikroskopister og mikrobiologer i århundrer vært en nedvurdert gruppe personer (med unntak av de som lager vaksiner), så bli kjent med historien som har en av de største krisene i moderne medisin: fornektelsen av mikrober og parasitters betydning for din helse[i]. Den har pågått i 450 år!

Bakterier: oppsøk presten, helst  ikke legen!

I 1565 hevdet den italienske naturfilosofen Girolamo Fracastoro at smittsomme sykdommer ble fremkalt av små frøliknende organismer. Disse ble siden sett av den nederlandske mikroskopbyggeren van Leeuwenhoek 130 år senere. Litt senere brukte prest og naturfilosof Lazzaro Spallanzani[ii] (17291799) mikroskop for å stadfeste det vi i dag kaller bakterier og bakterieforklaringen til de smittsomme sykdommer. Spallanzani var da professor i naturfilosofi (det vi kaller fysikk/kjemi) og metafysikk ved universitetet i Reggio i Italia. Spallanzani var eier av mikroskop og oppdaget bakterier i vann, noe andre før ham hadde kjent til, men få leger aksepterte som noe viktig.


 

Om å høste heder for å koke bakterier til døde.

Spallanzani oppdaget at bakterier kan drepes når de kokes. Han fikk liten ære av dette, men en smart fransk kjemiker og fysiker Louis Pasteur fikk imidlertid æren for å ha oppdaget det samme i 1856 da an kokte øl og så at det stanset gjæringen som man nå hadde erkjent skyltes gjærbakterier[iii]. Pasteur valgte å kalle metoden: pasteurisering ..Til saken skal sies: Pasteur var ingen flink mikrobiolog eller mikroskopist[iv] og i ettertid viste det seg at flere av hans påstander manglet hold i fakta. Men som vi vet; hans berømmelse hang sammen med hans iver etter å lage vaksiner som brakte ufattelig profitt til de som lagde de.

Semmelweis: martyr fra den medisinske arena.

Utviklingen av mikroskopering omvendte dessverre ikke legestanden. En av de store oppdagelser innen hygiene (renslighetsvitenskap) ble gjort av den ungarske fødselslegen Ignaz Philip Semmelweis fra Budapest[v]. I 1856, mens Semmelweis [vi]jobbet i Wien observerte han at barselfeber ble overført fra syke fødende til friske ved at leger og studenter som ikke vasket hendene mellom hver fødsel. Semmelweis kjente ikke til bakterier, men erkjente at ”noe” ble overført og han kalte det ”likstoff”. Selv om han åpenbart var uvitende om bakterier som årsaker til smittsomme sykdommer trakk han likevel en rett konklusjon: god hygiene dreper det som fremkaller sykdommen. I likhet med mange observante personer før ham ble han latterliggjort av den rådende majoritet av ikke- observante akademikere som forsvarte gamle og ubrukelige teorier grunnlagt på god tro og tradisjon.

 Semmelweis : pioner med neuroborreliose innlagt på asyl og slått til døde !

Semmelweis tok seg nær av dette, noe som er forståelig, men ikke spesielt klokt ved at han forlot en krigssone verd å kjempe i. Han dro tilbake til Budapest og fortsatte derfra å hevde at barselfeber var en smittsom sykdom, uten å nevne bakterier som årsaken.

I 1865 fikk Semmelweis en rekke symptomer som depresjon, nervelammelser, glemsomhet og sinnsforvirring. Poetisk anlagte forfattere anså dette som uttrykk for depresjon på grunn av de frustrasjoner han hadde opplevd ved ikke å bli trodd, andre mente det var anfall av Alzheimer.

Begge påstander var nok feil fordi beskrivelsene av hans lidelser minner mest av alt om Neuroborreliose overført ved flåttbitt , en lidelse som den dag i dag er utbredt i Ungarn. Den gang fantes det ingen kur for en slik tilstand og Borrelia-mikroben var ennå ikke oppdaget. Semmelweis ble derfor ansett som «gal»  og tvangssendt til et lokalt asyl der han ble mishandlet av personalet slik at han i 1865 døde av skadene leger og pleiere påførte ham.[vii]

Semmelweis døde bare 47 år gammel. Skjebnes iron var slik: bare tre år senere oppdaget den tyske legen  Obermeir mikroben som senere fikk navnet Borrelia. Men det skulle gå ennå 100 år før noen forstod at den gav nervebetennelser.

Selv i dag i 2015 lider mange med neuroborreliose fordi leger ikke har gode diagnosemetoder, fordi man ikke bruker mikroskopet og som følge av de blir mange gitt merkelappen: psykisk syk. Jo sant nok, men ikke på grunn av hypokonderi, men fordi hjernen er skadet av en infeksjon. En av grunnen til tragedien er at mange eksperter fortsatt fornekter mikroskopi til fordel for dårlige blodprøver.

Jon Snow: en britenes svar på Semmelweis.

Mens  Semmelweis kjempet en forgjeves kamp  for å bedre folks hygiene skjedde den samme tragedien i London. Doktor John Snow [viii]i 1854 å overbevise myndighetene i London om at kolera ble spredd av bakterier i urent drikkevann. Snow brukte et bra mikroskop og kjemisk analyser av drikkevannet i de deler av London der det var utbrudd av kolera .En av hans kritikere William Farr [ix]som arbeidet for myndighetene og ikke brukte mikroskop anså bakterie-teorien for latterlig og hevdet at kolera kom fra uren luft(miasme-teorien) Farr kunne ha hatt bedre forståelse om han hadde brukt et mikroskop; noe som var tilgjengelig på denne tiden.

Snow fikk imidlertid ære for dette i Frankrike, men ble latterliggjort i sitt eget hjemland og hans oppdagelser ble av samtidens britiske leger ansett som rent tøv! De som betalte for dette var den britiske befolkning som fortsatte å drikke forurenset vann fra urene vannkilder i ennå en tid før bakterieteorien begynte å demre for de som verdt å satse på. I 1866 sonet Farr for sine synder ved å innrømme at Snow hadde rett. Hans påståelighet hadde da forhindret fremdriften av hygiene i 12 år[x].

I en artikkel  skal vi fortelle historien om Borrelia sett med mikroskopistene øyne og  som startet da Otto Obermeier fant spiroketen i blodt hos syke. Dette skjedde i 1868, bare få år etter disse hendelsene fant sted som er beskrevet her. Hadde Obermeier og de mikroskopistene som etterhvert gikk i hans fotspor blitt trodd, da hadde vi i 2015 unngått det mange kaller «Borreliatragedien» der mange uvitende fortsatt fornekter nytten av en av de mest fantastiske instrumenter ingeniører har gitt legene: mikroskopet..

Copyright Dr.B J Øverbye 2015


 

Disclaimer


 

Kilder og litteratur:

[i] Øverbye BJ: Syk etter Flåttbitt, Veiviseren forlag, Fevik 2014 (Bestilles 370 23931)

[ii] http://www.inmi.it/

[iii] Ian Spencer Hornsey (2003). A History of Beer and Brewing. Royal Society of Chemistry. s. 30. ISBN 9780854046300.

[iv] Hume ED Pasteur or Bèchamp ; a lost history of Biology, 1923

[v] http://semmelweis.org/about/dr-semmelweis-biography/

[vi] H.O. Lancaster Expectations of Life: A Study in the Demography, Statistics, and History of World Mortality, Springer Verlag, 1989

[vii] http://www.sciencemuseum.org.uk/broughttolife/people/ignazsemmelweis.aspx

[viii] http://en.wikipedia.org/wiki/John_Snow_(physician)

[ix] http://www.ph.ucla.edu/epi/snow/choleratheories.html

[x] Pelling M. Cholera, Fever and English Medicine, 1825-65, 1978.

[/restrict]

Registrer deg for å motta varsler om nye innlegg rett til innboksen din.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring for mer info.