Det er unormale tider.Det går ikke en dag uten at vi ser grusomme scener fra krigen mellom nasjoner; der de som lider mest er sivile. Dette får oss til å spørre : Hva får soldater i krig til å drepe andre soldater og sivile uten føle anger, der og da ? Er mennesker født voldelige eller onde; eller dreier det hele seg om opplæring . Her er utdrag av hva den amerikanske forsker og forfatter David Grossmann´s fant ut ved intervju med soldater og studier i trening i å drepe og oppfant begrepet «killology» : psykologien som gjør det mulig å ta liv uten anger.
Språket viser at vi ikke liker krig: På engelsk kalles ofte soldater for «servicemenn», som betyr « å gjøre andre en tjeneste». og krig kalles » fredsbevarende operasjoner «. I Russland kalles det som skjer i Ukraina en « spesial operasjon» og de som deltar kalles « aktiv-tjeneste-personell». I islamske opprørsgrupper kalles soldater « hellige krigere» og krig kalles «jihad» som i følge Koranen kan bety alt fra streve etter Gud , debatt, streve etter noe edelt eller selvforsvar. Ved å bruke positivt ladende ord for krig vil befolkningen lettere akseptere krig som middel for å «løse konflikter».
Historiske data viser at normale mennesker ikke ønsker å drepe :For å få vanlige mennesker omgjort til effektive drapsmenn må militære lære mennesker å overkomme en naturlig barriere som er å ikke ta liv Såkalt «primitive folkeslag» som kanskje ikke var så primitive når alt kom til alt hadde konflikter uten drap:Indianerne før de hvite kom ; løste konflikter ved symbolske kriger der den som kunne berøre fienden flest ganger hadde vunnet.På Ny Guinea brukte stammen pil og bue der pilene ble laget for ikke å treffe fienden.Da soldater sloss mot indianerne var det vanlig å skyte 252 skudd pr drept indianer.Å drepe er altså ikke menneskers naturlige instinkt; heller å skremme og avverge konflikt.
Uvillighet til å drepe i kriger:
| Krig | Prosent soldater som var villige til å drepe en fiende | Militær trening |
| Amerikanske borgerkrigen 1860 |
1 % |
ingen / liten |
| 2.Verdenskrig 1940-45 |
15-20 % |
kortvarig trening |
| Korea krigen 1950-53 |
55% |
moderat+erfaring fra 2.verdenskrig |
| Viet Nam krigen 1960 og tiden deretter |
80-95% |
Psykologisk og militær trening |
I følge David Grossmann:Alle kan lære å drepe, men ikke alle gjør det: En av de fundamentale erkjennelsene til Grossmann var at selv de som sa at de aldri ville ta liv « tok feil .Med riktig type trening under riktige omstendigheter, ser det ut til at nesten alle kan og vil drepe « Omvendt, mange sier at de kan drepe i krig men « Men det tar enda mer feil , for i denne delen av boka, skal vi lære at i historien, vil majoriteten av menn på slagmarken ikke prøve å drepe fienden eller prøve å redde sine egne eller venners liv «
Hvordan moderne psykologer lærer mennesker å ta liv: siden det ikke er naturlig for mennesker å ta liv, må militære ledere avlære mennesker deres naturlige ,iboende instinkter Dette gjøres i følge Grossmann med metoder slik som disse:
Autoriteter og Milgram forsøket : I 1963 utførte psykologen Stanley Milgram ved Yale Universitet et forsøk der studenter ble bedt om å skru opp strøm til ledninger festet til kroppen på en forsøksperson. De ble forklart at dersom man skrudde opp strømmen høyt nok ville personen dø. Det studentene ikke visste var at det ikke var strøm i kablene og at forsøkspersonen bare spilte død når «strømmen ble høy nok « .Før forsøket mente Milgram at bare 1% av studentene ville gå for langt , da det ble iverksatt viste det seg at 65% av alle studenter var villige til å ta liv, når de ble bedt om det. Nøklen er å sette en autoritet over egen dømmekraft. Jo mer man respekterer en autoritet, jo mer man tror at autoriteten representer noe sosialt verdifullt og jo nærmere man står autoriteten; jo mer villig er soldater til å ta liv.
Gruppetenkning: moderne soldater trenes opp til å handle i grupper.Som gruppe er mennesker villige til å begå mere vold og overgrep enn som enkeltindivid.Når soldater dreper for å beskytte gruppen begår de flere drap enn når de prøver å slåss alene.Når en i gruppen skades eller drepes; vil resten av gruppen øve mere vold for å «straffe» fienden.
Mental avstand : En viktig del av å begå mord i krig er å ikke se på fienden som et likeverdig medmenneske. Jo større psykologisk avstand man har til offeret i kultur,etnisitet, religion , jo mer villig er soldater til å begå drap..En bekjent fortalt at han med stolthet drepte det hans overordnede kalte umenneskelige dyr . En dag undersøkte han en fiende han hadde drept . På liket fant han et brev hvor det stod at offerets far og bror var drept av hans egen arme og at de hadde mistet alle husdyrene.Da bestemte han seg for å desertere, rømte fra hæren og flyktet til Norge for aldri mer å støtte krig..Dette gir håp: jo nærmere mennesker knyttes sammen via internett, film, feriereiser, internasjonal handel jo mindre villige er mennesker i en fremtidig konflikt å gå med på en voldelig løsning.
Fysisk avstand: Jo lenger fysisk avstand det er mellom overgriper og offer, jo lettere er det å utøve drap og vold.Moderne kriger som den i Ukraina utføres med droner og missiler og kanoner.Det er mange kilometer til flere mil mellom den som avfyrer våpenet og de som drepes.Begge sider er derfor villige til å utøve ekstreme lidelser mot fienden; simpelthen fordi ingen ser fienden; bare et koordinat på en dataskjerm.
Straff : Soldater som tror de utøver rettferdig straff tyr lettere til drap og terror. Eksempel på «rettferdig krigshandlinger» er bombingen av Dresen under 2.verdenskrig som kostet 800.000 sivile livet ble sett på som en straff for krigshandlinger tyske soldater hadde begått mot allierte andre steder. Atombombene over Nagasaki og Hiroshima ble sett på som en straff mot sivile for krigshandlinger japanske soldater hadde begått i Stillehavs-krigen mot USA. I en oppfølgende artikkel skal det tas opp vold i det sivile samfunn og hvordan Grossmann mener man kan komme seg vekke fra det.
@ COPYRIGHT ØVERBYE 2023