I perioden 1922-78 delte den kanadiske sykepleiersken Rene Caisse ut en gratis urtekur hun hadde lært av Ojibwa indianerne som hun døpe Essiac til flere titallstusen kronisk syke. De fleste var oppgitt av skolemedisinen. Resultatene var så oppløftende at mange takknemlige pasienter med årene foreslo å be Paven gi henne helgenstatus! Men kritikere innen skolemedisin hevdet at Essiac var en virkningsløs urteblanding til liten nytte. Hva var sannheten? Var Essiac en” vidunderkur” for kronisk syke eller var det sjarlataneri? Her er den første artikkelen med historiske fakta hentet fra boka The Essiac Report av Richard Thomas.
Ojibwa medisinurter: I 1920 kom sykepleier Rene Caisse fra Toronto i kontakt med en engelsk kvinne som hadde blitt helbredet for brystkreft. Kvinnens historie var som følgende: Hun hadde fått en kul i brystet. Før hun skulle undersøkes på sykehuset hadde hun og hennes mann hadde vært på campingtur i et område i Nordre Ontario der de var blitt kjent med de lokale Ojibwa indianerne. De hadde fortalt om sin sykdom til stammens medisinmann som sa at han hadde en urteblanding som nedstammet fra hans bestefar og som hadde evnen til “å rense og styrke kroppen og bringe syke harmoni med Den Store Ånd”.
I første omgang avslo de tilbudet fordi de oppfattet urtemedisin som gammel overtro; men da sykehusets leger diagnostiserte kulen i brystet som kreft og foreslo operasjon kom de på andre tanker; ikke minst fordi sykehusbehandlingen kostet mer enn de hadde råd til. Så de dro tilbake til Ojibwa-medisinmannen, fikk med seg urter som de skulle lage te av, hvoretter kreftsvulsten ble tilbakedannet etter noen måneders kur. Rene Caisse fikk hele historien og oppskriften på hvordan man skulle lage urteblandingen.
2 år senere fikk Rene´s tante brystkreft med spredning til mage og lever og med liten tid igjen å leve. Rene spurte da tantenes lege; Dr. Fisher, om hun kunne få lov til å gi sin tante Ojibwa medisin. Legen gav sitt samtykke siden skolemedisin ikke hadde mer å tilby. Rene gikk ut i skogen og samlet plantene og gav til sin tante som etter to måneder ble erklært frisk og som deretter levde i 20 år til.
Essiac blir til: Rene Caisse begynte nå et samarbeid med Dr. Fisher. I to år arbeidet de med å perfeksjonere blandingen slik at den også kunne injiseres. Sammen ble de enige om å døpe teblandingen og injeksjonen for Essiac som er Caisse baklengs. Dr. Fisher og 7 andre leger søkte de myndighetene om en offentlig godkjennelse til å bruke medisinen mot kreft. Dette ble avslått. Tross dette fortsatte Rene Caisse å ta i mot kreftsyke, så mange som 30 pr dag, til stor glede for mange som mente seg hjulpet.
I 1934 åpnet Rene Caisse en klinikk sammen med leger og sykepleiere. I arbeidet med syke oppdaget hun at Essiac foruten å kunne stimulerende kroppens evne til å reverse kreft også hadde evnen til å bedre diabetes-pasienters helse. Dr. Banting, oppdageren av insulin, ble så imponert at han invitere Rene Caisse til å samarbeide med ham i hans institutt i Toronto; et tilbud hun avslo av hensyn til arbeidet med egne pasienter.
Suksess og problemer: I 1938 var Rene Caisse´s berømmelse økt takket være behandling av et stort antall syke. Dette året ble det samlet inn hele 55.000 underskrifter som henstilte til myndighetene om å la Rene Caisse få praktisere uten behov for å ha medhjelpere som var leger. Henstillingen førte til at Den Kongelige Kreft Kommisjonen åpnet en sak for å vurdere Rene Caisse´s arbeid med kreftsyke .380 kreftsyke som var blitt helbredet av Essiac møtte opp for å vitne, men kommisjonen ville bare høre vitnemål fra 49 pasienter. Etter å ha hørt vitnemål fra disse pasientene konkluderte de med at Essiac ikke hadde noe å gjøre med de kreftsykes helbredelse; til tross for at de var oppgitt av skolemedisinen før de fikk Essiac!
Tross kommisjonens negative dom, fortsatte Rene Caisse å ta syke i kur fordi hun daglig så beviser for at Essiac virket. Men etterhvert ble presset fra kritiske leger såpass følbart at hun i 1942 valgte å stenge klinikken.
Samarbeidet med Dr. Brusch: I 1959 ble historien om Essiac trykket opp i magasinet True og historien om Essiac ble kjent for tusener av lesere i både USA og Canada. Rene Caisse kom igjen i søkelyset. Hun ble nå kontaktet av Dr. Charles Brusch, president Kennedy´s livlege som fattet intersse for hennes arbeid. Brusch var på dette tidspunkt en av USA´s fremste leger og nøt stor anerkjennelse for sitt arbeid med syke. Han tilbød Rene Caisse å behandle kreftsyke ved hans klinikk Bruch Medical Center i Cambridge (USA) under oppsyn av ham selv og hans kollega doktor Charles Mc Clure.
I denne perioden gjennomførte Brusch og Mc Clure også dyreforsøk med kreftsyke mus i samarbeid med Memorial Sloan Kettering Cancer Center og National Cancer Institute. Forsøkene bekreftet at Essiac hadde en positiv virkning på kreft; men fordi Rene Caisse avslo å gi fra seg oppskriften på urteblandingen ble videre forskning avbrutt.
En forbedret versjon av Essiac: Doktor Brusch arbeider med Essiac fortsatt allikevel fortørnet videre. Han samarbeidet i denne perioden med den kjente amerikanske urtelegen Elmer Grove for å utvikle bedre versjon av den opprinnelige indianske blandingen. Den nye blandingen var kraftigere; gav mindre ubehag og var enklere å administrere. Pasientene behøvde ikke lenger å oppsøke klinikken for å få urtemedisinen, men kunne lage sin egen versjon hjemme og drikke den som en vanlig urtete. I 1984 oppsummerte Brusch sine resultater slik ” Resultatene vi oppnådde med tusener av pasienter av ulike raser, kjønn og aldersgrupper, med alle typer av kreft beviste at Essiac var en kur mot kreft. Alle undersøkelser gjort i fire ulike laboratorier i USA og ett i Canada styrker denne påstanden!”
Hva bør vi tro om Essiac i dag? Vi må huske på at siden 1984 har det blitt gjort store fremskritt innen kreftbehandling. Doktor Brusch´s uttalelse må derfor sees ut fra datidens medisin. Slik som kreftbehandling utføres i dag er det ingen kreftsyke som ville velge Essiac fremfor skolemedisin; men noen ville kanskje velge det sammen med skolemedisin som en plantemedisin for å bedre immunsystemet. Vil man lese mer om Rene Caisse´s arbeid kan man finne det på www.essiacinfo.org
Advarsel:Dette er ikke en artikkel med oppfordring til å velge urter fremfor skolemedisin. Syke må aldri erstatte konvensjonell behandling med urtemedisiner . Vil man velge å bruke planter sammen med skolemedisin når man er syk; må man alltid rådføre seg med lege.
Kilde: Ricard Thomas: The Essiac Report, AlternativeTreatment Information Network, Los Angeles, 1993
Image Freepik
@ Copyright Øverbye 2022
Disclaimer