Det sittende regjering overtok et synkende skip ved valget i 2021.Strømkrisa var alt i utvikling. Men Trygve og Jonas lovte at ting skulle bli bedre for” vanlige folk, men hva skjer?
1.Regjeringen frasa seg all kontroll over strøm i 1990: Fram til 1990 var strøm” det norske arvesølvet” som ble ivaretatt av mer enn 1000 store og små statlige og kommunale kraftverk. Produksjon og prissetting ble 
kontrollert via NVE som var statens organ for kraftmarkedet. Fra 1950 og fram til 1990 var idealet at alle skulle ha billig strøm i rikelige mengder. Dette kom husstander, industri og det offentlige til gode.
Men på 1980 tallet kom en privatiseringsideologi inn i verdensøkonomien etter iherdig og langvarig påtrykk fra bankvesen og multinasjonale selskaper hvis ideologi var at statlig styring var uønsket ”sand i maskineriet”. Valuta, varer og tjenester skulle styres av” markedet” hvis reelle kontroll lå hos bankvesen og storindustrien.
I pakt med denne liberalistiske vinden var det at regjeringen Syse (H), SP og Kr. F i 1990 vedtok Energilova som fratok alle regjeringer i all framtid enhver kontroll av produksjon og prissetting av strøm. Strøm skulle styrkes av det høyest ubestemmelige fenomenet økonomer kaller” markedet”. I følge et dokument som ligger ute på eneripolitisk.no kan man lese at selve vedtaket på embetsnivå for å vedta loven skjedde etter en 10 minutter samtale med olje og energiminister Eivind Reiten (Sp).Det hastet med å banke gjennom vedtaket.
I 1991 vedtok Ap-regjeringen Brundtland å sette Energilova ut i praksis. Man kunne ha valgt å skrote loven til fordel for norske forbrukere. Men Ap var like internasjonale som” de blå”. I 2022 uttalte Brundtland at hun ikke angret på gjennomføringen av loven.
Loven ble så satt ut i praksis uten at velgerne ble informert om at den største revolusjon i norsk kraft-økonomi hadde skjedd. Dette var siste gang folkevalgte politikere vedtok noe angående strøm i Norge. Deretter ble alt overlatt industri og byråkrater hvis oppgave var å etterse at loven ble handhevet.
2.Det lukrative strømmarkedet ble deretter overlatt til EU byråkrater og kraftindustrien: Energilova definerte strøm som en fri omsettelig vare. Problemet med dett synspunktet var selvsagt at det man solgte var et felleseie: vannkraft som tilhørte folket og ikke industrien .Det industrien gjorde var å overta fellesgode å gjøre det til sin eiendom.
I en serie vedtak i EU som norske regjeringer fikk forelagt i ferdig forhandlet utgave ble norsk strømproduksjon omgjort fra et nasjonalt anliggende til i integrert del av EU´s indre strømmarked.
Følgende lover sikret overgangen fra nasjonalt eierskap styrt av en regjering i Norge til internasjonal varehandel med strøm: EØS-avtalen (1992), ECT-lovverket (1994), Entso-e lovverket (2009) og ACER lovene (2018). Alt dette kan du lese om på artikkelen på bloggen ved å klikke på denne linken. Alle norske partier var med på å godkjenne disse internasjonale lovene. Alle avtaler ble overlatt til byråkrater som kom hjem til Norge med ferdige diktater fra EU byråkratene hvis reelle” sjefer” i det store spillet var internasjonal industri og bankvesen.
Nei til EU har i Vett nr 2- 2017 karakterisert prosessen som et tap av nasjonal råderett over egne resurser og gjort Norge til et energipolitisk” lyderike under EU”.
3.Internasjonal strømhandel koster deg dyrt: Internasjonaliseringen av strømhandel har ført en nasjon av uvitende velgere fra en drømmetilværelse der man trodde at” arvesølvet” dvs strømhandel var ivaretatt av de 
folkevalgte, inn i klørne på internasjonal krafthandel.
Denne multinasjonale kraft-industrien har alltid hatt et overordnet prinsipp: å tjene mest mulig på strøm, gass og olje, mens man utad har talt varmt for den frie markedets evne til å gi kundene billig vare etter prinsippet om tilbud og etterspørsel. Det vil si når det er mye å selge er prisene lave.
Problemet med dette slagordet er at det har aldri vært nok strøm i EU. Det har alltid vært underskudd på energi og derfor høye priser til kundene. For å fore på dette umettelige markedet har kraftindustrien i stigende tempo pumpet opp gass og olje fra Nordsjøen og vannmagasiner tappet ned for å lage strøm som kunne selges til EU via et stigende antall kraftkabler som ble bygget og administrert via Entso-e lovene og ACER lovene. Kraftindustriens sanne” ansikt” er ikke å være kundenes venner; man har som alltid vært venner med sine egne bankkonti og aksje-eieres interesser.
4.Klimaendringene, krigen i Ukraina og kraftprisene: Fordi kraftindustriens sanne filosofi er å tjene mest mulig har man ikke hatt en sparefilosofi når klimaendringene har ført til redusert vannføring i elver og demninger og vindstille har medført at tusener av vindmøller i EU går på sparebluss. Legg så til at handelskrigen med Russland i forbindelse med krigen i Ukraina har ført til at Putin har sluttet å selge gass til EU´s kraftindustri og husholdninger.
Da er det godt å ha de internasjonale avtalene med Norge som mer eller mindre pålegger norske produsenter å selge strøm til EU. Derved blir det mindre å selge i hjemlandet og man kan ta høyere priser innenlands.
De økende prisene og et reelt underskudd avslørte underliggende mekanismer i de internasjonale strømavtalene: Norske produsenter var i følge avtalene forpliktet til å hjelpe EU med strømkrisen ved å selge ut mer av sin produksjon til EU uten hensyntagen til norske kunder. Dette fordi i internasjonal strømhandel finnes ingen nasjonale interesser: EØS og EU er ett marked. “ Folk flest” i Norge stiller på lik linje med tyskere ,dansker og hvem det måtte være i EU
Man må ikke, men siden man kan presse kundene med at det er lite å selge og derfor må selge dyrt, gjør man det.
5.Kraftkrisen brer seg til hele samfunnet:” Folk flest” opplever kraftkrisen i form av økte strømpriser. Statens plaster på såret er å dekke 90% av produksjonslisen av strøm over 70 øre. Likevel gir dette oss priser som ligger over det dobbelt av hva vi hadde for bare noen få år siden. Men det finnes de som har det verre: handel, landbruk og industri får ingen strømstøtte som er stor nok til å dekke de økte strømkostnadene. Ett sted må man dekke økte utgifter og det blir via økte priser på varer og tjenester til kundene; dvs” folk flest”. Bønder og gartnerier som ikke klarer å få mer for sine varer har så smått begynt å nedlegge driften, følgelig får vi mindre jordbruksvarer på markedet.
Forretningen begynner da å ta høyere priser fordi det koster mer å drifte fryseanlegg og å varme opp butikklokaler. Sluttsummen skal betales ett sted: fra din lommebok som allerede blør for å betale økte strømpriser!
Hvem er våre venner i krisen? I og mer at sittede regjering og alle fremtidige regjeringer har fraskrevet seg kontroll over strøm, olje og gass har” folk flest” ingen venner på Stortinget med reelle makt til å endre spillets grunnleggende regler. Man har underlagt seg internasjonal industri og bankvesen som har større makt enn de enkelte lands regjeringer.
Om man spør hvorfor norske regjeringer har latt dette skje synes svaret å være at man har latt seg presse til det for å få gunstige handelsavtaler med EU via EØS. I dag er løpet kjørt. Hva fremtiden vil bringe vet ingen. At det blir noe eller noen godt er vanskelig å tro i skrivende stund.
@ Copyright Øverbye 2022