Natur Thyroid (NDT) ved hypothyreose. Historiske fakta.

I perioden 1892-1958 fantes kun ett legemiddel mot stoffskiftesvikt: Naturlig desikrert Thyroid (NDT). Legene definerte i denne perioden lavt stoffskifte som en gruppe lidelser man kunne identifisere via pasientens symptomer og grundig legearbeid og som ble bra eller bedre med NDT. Her er hvordan man tenkte den gangen:

En  klargjøring: Kjærlighet til kunnskap!

Selve Problemet

La det være klart fra starten av: Dette er ikke et nettsted med reklame for bruk av Natur Thyroid (NDT) til fordel for syntetiske hormoner. Når vi tar opp temaet NDT er det ene og alene fordi vi søker etter kunnskaper om hvorfor fortidens leger kunne rapportere så mange positive resultater med NDT før man i det hele tatt fikk kommersielt tilgjengelige syntetiske hormoner.

Når bruken av syntetisk hormoner kom i allment bruk er uklart. Men det er kjent at  Thyroxin Natrium ble registrert i Norge i 1950 og Synthyroid  i  USA 1958 .

Tillot norske myndigheter dårlig legemiddel i 8 år??

Så i Norge regnes 1950 som året da «den nye tiden startet».  Dette årstallet er beheftet med en noe besynderlig opplysning. Ifølge Amerikansk Legemiddelkontroll : FDA var Thyroxin-Natrium et ikke FDA-godkjent legemiddel før år 2000 fordi dets virkemåte var dårlig. Dette  kan bety at Norsk Legemiddelkontroll i 8 år tillot brukt et ikke FDA-godkjent legemiddel av dårlig kvalitet for hypothyreose? Enda mer underlig: Det ser ut til at myndighetene i mange delstater tross dette tillot salg av Thyroxin-Natrium.

I  dag 50 år senere anser man i USA at først i  1958 kom det syntetisk thyroxin av god kvalitet på markedet som kunne konkurrere med NDT. Det gode produktet ble kalt Synthyroid. (Steven B Johnson, Division of Pharmaceutical Evaluation Phase II-FDA, 13 March 2003)

Vi har derfor i dette nettstedet valgt å bruke 1958 som året da pålitelig syntetisk thyroxin(T4) ble kommersielt tilgjengelig, som det året da NDT fikk en troverdig konkurrent.

Et problem som bygger på en misforståelse.

Bidragsyter til NDT

Utgangspunktet for vår søken er å forstå hvilken type lege-arbeid man bedrev i perioden 1892- 1958 da NDT var det eneste terapitilbudet og som førte legene til å si at de observerte bedringer hos stoffskiftesyke. Hva var det de gjorde som ledet til helt andre konklusjoner enn det motstandere av NDT kommer med nå i nyere tider?

I denne sammenheng gjør vi en klar reservasjon: Vi tror ikke på enhver lovprisning fra fortiden.Vi tar takhøyde for datidens begrensede laboratorietjenester. Vi innser at dagens «gullstandard» dobleplacebo-kontrollerte blindforsøk ikke var mulig å gjennomføre fordi:

  1. Man hadde bare ett preparat av god kvalitet mot stoffskiftesvikt: NDT frem til 1958. ( Thyroxin Natrium kom på markedet i Norge i 1950, men i USA angis  årstallet : «på 50 tallet»)
  2. Placebo-testing  ble ikke brukt, da det ville  bli avslørt med en gang, fordi har man hormonsvikt merker man at det dreier seg om narrepiller fordi de ikke kan fremkalle en hormon-effekt.

Vi kan derfor ikke som mange gjør, klandre fortidens leger for ikke å gjøre som i dag. Situasjonen var rent ut sagt helt forskjellig-

Det som fantes  av forskning  må kun vurderes hvorvidt det var godt eller dårlig legearbeid. Det er det resultatene fra de legene som drev med det gode legearbeidet vi vil undersøke for å se om de kunne gi oss svar på hvor bra NDT var.

Trofasthet mot bevisbare fakta.

Myxoedema,i behov for NDT(1892-1958)

Men det er noe som slår en når man leser de positive uttalelsene til fordel for NDT  fra 1920 og fremover da leger som O.P.Kimball(1933), G.K. Wharton(1939), og siden B. Broda Barnes(1976) og en rekke andre fremragende leger gjorde sine observasjoner, nemlig dette ene faktum: De gode legene var trofaste mot en yrkes-etikk som gikk på trofasthet mot virkeligheten!

De flinke legene  var tro mot virkeligheten ved at de hadde tiltro til de sykes fortellinger og endringene de så i pasientens kropp som de betegnet som myxedema i en eller annen utgave/grad.

Dernest anså de det som deres moralske forpliktelser å bruke det legemiddel de hadde tilgjengelig: NDT i slike doser at de observerte gradvis forbedring hos de syke(Barnes 1976).

For det tredje: Legene arbeidet forsatt i en tidsalder da legevitenskap ikke ble betalt av legemiddelindustrien for å bevise at bestemte kjemiske industriprodukter skulle ha et fortrinn overfor andre produkter. Det fantes kun NDT!

Først observere så konkludere.

Legene som drev forskning og noterte erfaringer med NDT  beskriver hvordan  de vurderte effekten ved å lytte til hva pasientene fortalte om subjektive bedringer(symptomene)(Barnes sid24)

Videre iakkta og berøre pasientene beskriver de hvordan observere endringer i pasientens kroppsform og  kroppens konsistens(tegn).Videre å måle muskelstyrke.

For det tredje beskriver de hvilke målinger de gjorde for å søke målbare effekter av terapi slik som:

  1. Vekt
  2. Måle Blodtrykk.
  3. Lytte på hjertet
  4. Ta EKG (EKG var tilgjengelig allerede for 120 år siden)
  5. Woltman tegn: Forsinket  hel-sene-refleksene (oppdaget 1870!)
  6. Måle temperaturen(siden 1920 tallet)
  7. Gjøre målinger av visse blodverdier som endrer seg med stoffskifte slik som kolester, kalk-indeksen, blodsukker-belastningskurven mm.

Legene hadde således gode metoder for å observere endringer som følge av inntak av NDT og de doserte tablettene slik at endringene ble stadig mer lik det vi ser hos friske!

Hormontester i blodet kom først mye senere!!

Kommersielle målinger av thyroxin i blodet kom først på 1960 tallet. Fri Thyroxin test kom i 1965. 1975 kom kommersielle tester for TSH, men først i 1985 ble TSH testene brukbare. Men så sent som 1992 var det stor uenighet blant kjemikere og leger om det mest brukte Fri T4 testene – om de i det hele tatt var brukbare i klinisk arbeid!!

Diskusjonen om Fri T4 og TSH var i samsvar med fakta fortsatte helt frem til 2009 (John Midgely 2014). Dette betyr at helt inn i vårt århundre var mye av såkalt «moderne thyroidforskning» beheftet med store problemer og at det å feste all tillit til labverdier ikke var så godt som mange idag tror.

Leger må lære av atomfysikken.

De første generasjoner thyroid- leger var derfor avhengige av å  observere resultater av handlinger. Dette er også i samsvar med en annen oppdagelse som ble gjort i slutten av det 19ende århundre innen atom-fysikken og som gjorde fysikken til en strålende suksess:

Fysikeren innså at man ikke kunne uttale seg om noe før det har skjedd!( Feynmann 1963)

I fysikken ble man klar over at ingen kan forutsi hva som skal skje på atomnivå uten målinger. Dette var grunnen til mange oppfinnsomme atomteorier som ble laget før man hadde gode målinger ble forkastet fordi de oppfinnsomme teoretikerne ikke kunne fremlegge målinger som støttet deres antagelser.(Feynmann 1963)

Fysikerne forstod at man må måle det man skal uttale seg om, hva enn det måtte være. 

Kvante-mekanikkens far

Dette ble grunnpillaren i fysikken: Man kan ikke lage en teori/tankebilder ledsaget av matematiske modeller, før man har måledata. Derfor var samtidens fysikere forferdet da Einstein uttalte at mystiske opplevelser var en vei til erkjennelse! Derfor fikk ikke Einstein Nobelpris for sine relativitets-teorier fordi han hevdet å ha laget den på prinsipper som enda ikke var forklart ved måling. Han fikk det kun for: forklaringen på Planck`s foto-elektriske forsøk.

Medisin er ikke vitenskap før man har observert.

Dette vil nødvendigvis også gjelde medisinen: Man kan ikke uttale seg om et legemiddel før man har målt dets effekt på den enkelte pasient.Deretter må observasjonene kunne beskrives i et forstålig språk som peker hen på en erkjennbar virkelighet( Korzybski 1994)

Før og etter terapi.

Siden menneskers evne til å reagere på et legemiddel avhenger av en rekke faktorer, vil den målte og observerte effekt avhenge helt og holdent av hva pasienten opplever og legen registrerer.

Det er derfor henimot umulig å bedrive medisinsk virksomhet og dosere syke med standard-doser og glemme basis for objektiv, materialistisk vitenskap: iakttagelsesevne. Legen må derfor å lære opp syke til å forstå hva som skjer i egen kropp slik at pasienten kan meddele til legen hva som skjer. Dernest må legen iakkta det som skjer. ( Skrabanek og McCormick).

Man kan ikke  føre noen meningsfylt samtale om NDT kontra Thyroxin og hvorvidt det ene er bedre enn det andre. Man kan kun fastslå de observasjoner som er gjort av den syke selv og av legen med lege-verktøy!!

Derfor i følge professor Broda Barnes og flere med ham : uten nøyaktig observasjon gjort av syke og av lege med lege-verktøy  ingen grunnlag for troverdig meningsytring i en debatt eller i argumentasjon overfor pasienter og kolleger. Er du enig ?

Viderefører vi denne logiske betraktning, så spør vi deg som leser dette enda noen spørsmål : Blir en person bedre med syntetisk hormoner enn NDT ? hva skal denne personen da ha?

Blir en annen bare bedre med NDT og ikke av syntetisk hormon, hva skal denne personen ha ?

Vi overlater her konklusjonene til leserne, fordi dette bare var ment som en oppsummering av historiske fakta og ikke en diskusjon om det ene kontra det andre.

De som ønsker mer informasjon bør lese alle linkene i denne  artikkelen og spesielt for helse-personell  F.Loch, 1968

NB.Har du helseproblemer forhold deg alltid til kvalifisert leges råd og gjør ikke eksperimenter på egen hånd med legemidler.

Copyright Bjørn J Øverbye 2017

DICLAIMER