Hvorfor er jeg syk når lab-prøvene er normale?

 

Frem til 1958 fantes det altså bare ett terapi-alternativ: Naturthyroid kalt Thyroid og med årene NDT. Frem til 1970 fantes det ingen gode kommersielle lab tester for hormoner. Legeyrket var et praktisk håndverk på de sykes premisser. Men i løpet av perioden 1958-75 fikk vi en helt ny situasjon som ble opplevd slik som det nå er av stadig flere syke: Hvorfor har jeg hypothyreose-symptomer når laboratorieprøvene er normale??

Kortfattet historietime.

Problemet

Nedenfor er tidslinjen for noen relevante data for denne artikkelen. Data om testing er hentet fra Dr. Midgley`s eminente foredrag i 20124.

1.     1810-1893: Man behandlet struma med Iod.

2.     1888 Den britisk revolusjonen starter med at det utarbeides en avhandling som hypothyreose basert på rapporter fra 64 kirurger over hele Europa om pasienters helseforfall når man fjerner skjoldbrusk-kjertelen.

3.     1893- 1958 Thyroid dvs. naturlig thyroid i tablettform og deretter kalt NDT som er ekstrakt fra kjertel hos gris, kveg eller sau og ble brukt i terapi.

4.      1950 kommer Natrium Thyroid som var meget ustabilt og uforutsigbart og legene fortsatte med NDT!

5.     1958 det første syntetiske thyroxin(T4) som er brukbart: Synthyroid. (Knoll Pharma senere kjøpt opp av Abbot)- På nettstedet for Synthyroid er det en feil. Det står at syntetisk thyroid har vært tilgjengelig siden 1927. Dette er året da man først lagde syntetisk Thyroxin i et laboratorium, men det var først i 1950 at man fikk laget NatriumThyroxin for salg. Det første kommersielle produktet var av dårlig kvalitet. Først med Synthyroid fikk man et bedre produkt. NDT faser i denne perioden langsomt ut, men blir fortsatt brukt av mange leger frem til i dag . NDT opplever nå en renessanse blant pasienter som  ikke har den ønskede/forventede bedring av syntetisk hormon.

6.     1960:  de første kommersielle tester for å måle Thyroxin. Dvs. at helt frem til dette året var kliniske vurderinger og pasienters symptomer dominerende i diagnoser av hypothyreose i ulike grader!!

7.     1963-65. De første effektive testene for å regne ut Fritt Thyroxin: FT4. Dessverre var de første metodene for å regne ut FT4 ikke gode og det skulle ta mange år før de ble til å stole på.

8.     1975 De første kommersielle testene for TSH og T3 kommer på markedet. Noen år senere kommer tester for FT3.

Perioden 1958 – 1975 var derfor to tiår som skulle endre alt det leger trodde om stoffskifte og som er glimrende beskrevet av Broda Barnes i hans historiske og analytiske bok: Hypothyroidisme; Den Uventede Sykdom! I denne boken forteller Barnes om et problem vi fortsatt sliter med og som kan beskrives meget enkelt.

(En komplett oversikt over synet på thyroid-terapi kommer i senere artikkel)

Da man stolte på pasientene.

Frem til 1975 stolte de fleste leger på klinisk vurdering av syke. Dette omfattet en nøye symptomanalyse og diverse kliniske tester alle leger kunne gjøre på sitt legekontor ( Se Artikkelen som ble publisert). Når disse informasjonene ble holdt opp mot hverandre fattet så legen en beslutning og foreskrev enten NDT eller syntetisk Thyroxin.

System-analyse: Hva leger skulle lært av dataingeniører.

N.Wiener: Kybernetikk og system analyse

Denne måten å jobbe på er lik den man finner i fysikk, kjemi og ikke minst ingeniøryrke. Metoden kalles systemanalyse og ble utviklet av en rekke matematikere og fysikere og er grunnlaget for kybernetikk; datamaskin-matematikk.

Begrepet system kan være alt fra en maskin, til en plante, et dyr eller et økosystem.

For å beskrive systemet trenger man system-parametere: målbare variable som er typisk for systemet.

Deretter kan man overvåke systemet ved stadig å ta målinger av de variable enhetene og studere endringer og se hvordan disse endrer seg når systemet utsettes for ulike ytre påvirkninger.

Dette kan virke litt teoretisk, men blir straks praktisk når det gjelder å arbeide med menneskers helse. For å forstå hva som skjedde når tyreoidkjertelen sviktet brukte de gamle legene en rekke observasjoner og målinger som til sammen er system-variable som beskriver ”systemet” dvs. din totale psykiske og fysiske yteevne og fysisk målbare endringer i kroppens blodtrykk, reflekser og blodverdier .

Men husk igjen, det var ikke før på slutten av 1960 tallet at man kunne måle Thyroxin i blodet på en troverdig måte og først i 1975 kunne man måle TSH og T3.

Det betyr at i 80 år var legene uten kjemiske analyser de kunne stole på. Stoffskifte var og ble et håndverk: Systembeskrivelse, gi hormoner og observere endringer, uten å ha målinger av hormoner i blodet å navigere etter.

Da erfaring var konge.

Og hva erfarte man?? Ifølge historiske kilder ble folk bedre. Og viktig: Flere hadde nytte av terapi enn det vi ser i dag da leger kun navigerer etter blodverdier (Barnes 1976). Hvorfor fremgår dette av det som er skrevet i denne og foregående artikler. Nedenfor en meget kortfattet oversikt som belyser problemene.

Diagnosemetoder

Naturthyroid

Syntetisk Levaxin

Situasjon

Klinisk(systemtenkning)

Siden 1893

Siden 1958

En optimal periode fra ca 1940- 60

Klinisk + hormontester siden 1970(T4,FT4). Yngre leger begynner å gå bort fra kliniske tester. Den eldre garde holder fast ved kliniske tester

Fases ut

Dominerer

Mange pasienter som ble bedre under det eldre regime får ikke lenger den hjelpen de trenger.

Kliniske hormontester dominerer fra 1980 og utover(T3,FT3,T4,FT4,TSH).Klinisk vurdering ikke lenger på mote

Går av moten

Enerådende

Færre pasienter blir bedre, de lider.

(En fullverdig oversikt kommeretterhvert i senere artikler)

En ny generasjon fatter interesse for lab-kjemi.

Men hvorfor ble det slik at yngre leger begynte å overse klinisk arbeid dersom vi legger til grunn den standard eldre leger brukte? Det hele avhenger av det vi kaller tro om stoffskiftet.

Da leger kunne måle verdien av thyroidhormoner trodde man at man hadde et mål for hva cellene ville motta og at det kliniske resultatet derfor ville bli forutsigbart. Dette stemte forsåvidt for de fleste pasienter og gav da legene et nyttig redskap,  men det stemte ikke alltid for alle ! Hvorfor ?

Professor Karl Popper’s 100 hvite svaner.

Skeptikerne  og legene Petr Petr Skrabanek og James McCormick har fortalt dette på en ironisk og underholdende måte i boka Medisinske Feiltagelser og Fjollerier  (På denne linken kan du laste ned boka gratis!!) ved  blant annet å henvise til vitenskaps-filosofen Karl Popper. Karl Popper hevdet ofte at lege-yrket ikke oppfylte kriteriene til en eksakt vitenskap fordi det var for omtrentlig.

For å illustrere en av vitenskapens store problemer som Petr Skrabanek og  James McCormick  mener er høyst relevant for legers forståelse av verden trekker de frem Popper`s liknelse kalt de ”hundre hvite svaner’s feiltagelse ”: En vitenskapsmann observerer svaner og finner etter 100 observasjoner at de alle er hvite. Han skriver en avhandling der han hevder at ”alle svaner er hvite”. Men en dag observerer han en sort svane (slike finnes) og hele påstanden må forkastes og erstattes med: Svaner kan være svarte eller hvite. Han må videre spesifisere dette nøyere: Det er observert flere hvite svaner enn svarte.

Stoffskifte-medisinens sorte svaner.

Det samme gjaldt stoffskifte-medisinen i de kritiske 20 årene (1958-75) da yngre leger besluttet å forkaste foregående to generasjoners erfaringer.

Man observerte at hos de fleste pasientene var laboratorieprøver en enkel og grei måte å se hvem som hadde nytte av syntetisk hormon. Dette gjorde at stadig flere leger begynte å se bort fra system-beskrivelse dvs. kliniske ferdigheter  og overse at NDT kunne brukes der syntetisk hormon ikke nådde sine mål.

De hadde med andre ord gjort den feilen Karl Popper (På denne Linken er det mulig å laste ned denne gratis) advarte mot: De hadde observert 100 hvite svaner, men begynte å overse at rundt om begynte det også opptre en rekke sorte svaner: Pasienter med klinisk manifest hypothyreose definert etter den gamle metoden som er slik: De som oppfyller en rekke bestemte kriterier for å kunne få thyroidhormoner og bli bedre av nok hormon over tid.

De sorte svanene var de som faktisk kvalifiserte til behandling, men hadde ”normale blodverdier”.

Hvorfor vi bør behandle!

Hypothyreose: før terapi og etter terapi!

Burde det ikke da ”ringt noen bjeller”? Jo hos de flinke klinikerne ringte det varselsklokker. Men ifølge Broda Barnes og de som tenkte som han: Ble det en mote blant yngre leger å se bort fra den tidkrevende delen av legeyrket: Å gjøre grundige undersøkelser og lytte til de syke. I stedet begynte mange å se på et lab-ark og konkludere der og da at pasienten hadde ”hypothyreose” eller ikke.

Over to tiår ble det glemt at stoffskifte betyr manifestasjoner av sviktende energiproduksjon til å ganske enkelt bety ”en viss mengde thyroidhormon” som når alt kommer til alt bare er en av flere hormoner og kjemiske forhold som regulerer energiproduksjonen i kroppen! Og videre: mange av de andre forholdene påvirker effekten av thyroidhormoner, derfor er de verdier thyroid-hormoner man måler i blodet  ikke lenger nok til å opprettholde energiproduksjonen i cellene. (Øverbye 2007)

Legene skifter tro-system.

Disse mange sort svanene ble skapt av en endring i legenes tros-systemer,.I følge de eldre legene  ble den yngre garde begynte de yngre å tenke bekvemmelighet fremfor solid håndverk…Og stoffskiftet’s sorte svaner ble stadig flere, men de fikk seile sin egen sjø. Og hvor seilte de til ?

I følge Broda Barnes bok seilte de mange feilforståtte og ubehandlede stoffskiftesyke inn i psykiatrien, mange utviklet hjertesykdommer, mange fikk leddbetennelser, vektproblemer, utmattelses-tilstander. Da John C Lowe`s arbeider ble kjent ble det klart at en voksende bølge av fibromyalgi-syke også var blant de mange ”sorte svaner”.

Problemene begynte å hope seg opp, ikke til fordel for de syke: men ikke uten en viss fordel for legemiddelindustrien ! I  denne perioden begynte industrien å utvikle stadig nye symptomdempende legemidler som kunne gi en viss lindring der rett dose thyroidhormon i gamle dager tilbød full eller delvis helbredelse!

Hypothyreose inn i glemselen ?

Hypothyreose: før og etter terapi.Glem ikke pasient!!

Ved utgangen av de kritiske årene var legers forståelse snudd på hodet: Klinisk arbeid ble ikke lenger så interessant for den yngre generasjons leger. Lab verdier begynte å dominere .Raske løsninger ble tidens melodi og leger kunne med stadig flere konsultasjoner pr dag behandle flere syke  og henvise til godt handverk ved å påpeke at lab-verdiene tross alt var blitt normale. Men igjen  Poppers » 100 svaner» .

De fleste  ble bedre… men et stort antall pasienter opplevde ikke den påstått forbedring. Det ble ganske enkelt for mange «sorte svaner» i legenes lille innsjø, og da i stadig færre ytet de «sorte svaner» rettferd ble det heller ikke notert i journaler og publisert i tidsskrifter at disse ikke var klinisk utredet og hadde klare målbare tegn på energisvikt.

Mange kalte denne utviklingen fremskritt.

Men Barnes skrev:” Mange begynte å sverge til lab-tester, men mange av oss var bare sverget (dvs. var forbannet) !”

NB! Syke personer må oppsøke kvalifisert lege og få full klinisk utredning (Se fullstendig liste i MY Health Club som blir publisert innen en uke) og  tatt fullverdige blodtester. Deretter må lege og pasient samtale om problemene. Man er da rimelig sikker på at det blir funnet en løsning begge parter er fornøyd med. Dette er viktig for dette Nettstedet er ikke et partsinnlegg i «stoffskifte-krigen», men et nettsted for kjærlighet til kunnskaper. Bare ved kunnskap kan verden bli bedre.

Copyright Bjørn J Øverbye 2017

Disclaimer