Sjekk binyrer og blodsukker om du vil ha mere energi!

Share
Print Friendly, PDF & Email

Lavt stoffskifte, utmattelse, dårlige treningsresultater. Kan dette være fremkalt av unormalt fall i blodsukker og/eller underproduksjon av binyrehormoner i forhold til ditt spesifikke behov? Nobelprisvinner professor Hans Selye viser vei til bedre prestasjoner og økt velvære.

Menneskemaskinen.

Ta vare på verdens beste maskin!

Ta vare på verdens beste maskin!

De fleste har hørt om lavt stoffskifte eller på latin hypo-metabolisme. Slår du opp i leksikon vil du finne at metabolisme betyr cellenes evne til å gjøre arbeid. Arbeid er det som holder deg i live. Ikke spesielt vanskelig å skjønne dersom du aksepterer livets enkle fakta: Du er en maskin av kjøtt og blod[i] som styres av nervesystemet og bebos av bevissthet som uttrykker seg blant annet som grader av fri vilje.

Hva du tror er bevissthetens innerste natur er opp til deg. Noen vil si det er et nettverk av nerveceller i hjernen, andre mener det er et dataprogram som driver hjernen til å adlyde, atter andre mener det er en udødelig sjel[ii] . Vi tar ikke standpunkt. Din tro, ditt domene. Fakta er vårt domene, ment for alle og enhver. Skeptikere eller troende er ikke noe vi blander oss i her.

Metabolisme = cellearbeid.

Stoffskiftet heretter kalt metabolisme eller cellearbeid kommer fra cellenes oppbygning der det finnes egne små ”fabrikker” kalt mitokondrier som omvandler glukose (sukker) til pyrovat og deretter omvandles til elektrisk energi i en serie prosesser som kalles Krebs Syklus og respirasjonskjeden er elektroner som hektes på mineralet fosfat og blir til cellens energi-valuta: ATP (Adenosin Tri Fosfat).

Cellene kan også bruke frie fettsyrer som omdannes til Acetyl-Co A[iii] og som så sendes inn i Krebs Syklus[iv].

Blodårer og hjerte pumper «drivstoff» til cellemotorene.

Cellers liv handler om energi til å leve

Cellers liv handler om energi til å leve

For at denne prosessen skal fungere så trenger cellene primært tilførsel av ”drivstoff”, dvs glukose og fett i en jevn strøm. Dette besørges av ernæringen du får via mat og blodstrømmen til dine celler via blodårene. Dersom du har dårlig blodsirkulasjon, jo mindre brennstoff kommer frem til cellene. Så et sentralt problem med lavt stoffskifte, utmattelse og redusert treningsresultat blir da å vedlikeholde nok blodstrøm via årenettet og at åreveggene er av en slik beskaffenhet at de kan hurtigst mulig transportere næringsstoffer over åreveggene og inn til cellene. Dårlig kvalitet på årenettet og dårlig pumpefunksjon av hjertet, er som regel mangel på trening, medfører defekt tilførsel av brennstoff. Vi skal ta opp dette tema etter hvert i senere innlegg her der jeg skal forklare hvordan jeg med trening, kosttilskudd og rett mat har forbedret min blodsirkulasjon med en faktor på 300% i forhold til det som er forventet i forhold til min aldersgruppe.[v]

Top Fuel og Carbo.

Men akkurat nå skal vi holde fokus på glukose, det som kan kalles Top Fuel, eller cellenes superbensin. Superbensinen, glukose, spaltes av fra maten i tarmen av spesielle enzymer som bearbeider Carbo (Forkortelse for karbohydrater) i maten. Glukosen transporteres så fra tarm til blodbane og deretter til cellene. Når glukosen ankommer cellene slippes de inn i cellene av et hormon kjent som insulin[vi] som lages i bukspyttkjertelen.

Binyrer

Binyrer

For lite insulin leder til diabetes, for dårlig effekt, men nok produksjon leder til Diabetes II. Dette retter fokus på en viktig lærdom du skal huske med en gang: Det er ikke nødvendigvis mengden hormoner i blodbanen som avgjøre hva som skjer, det er like mye effekten av hormonene på cellene som bestemmer energiproduksjonen[vii]. Denne avgjøres dels av hvordan hormoner virker på cellemembranene der transporten skjer og dels hvordan cellenes indre reagerer på innkomne næringsstoffer.

Glukosemengden varierer

Mengden av «drivstoff» i årenettet er viktig fra de tidlige observasjonene jeg gjorde med meg selv da jeg var utrent og hadde lavt stoffskifte, noe jeg nå er frisk fra, var at tilførsel av glukose var variabel. Jeg kunne få plutselig anfall med svimmelt, kvalme og ble irritert eller deprimert. Ved å måle blodsukkeret regelmessig over en hel dag fant jeg at mengden av glukose i blodet varierte sterkt og i perioder etter inntak av et Carbo-rikt måltid og kunne falle til under normal morgenverdi i stedet for å holde seg stabilt slik man forventet.

Hypoglykemi : sukkernivåene faller etter inntak av mat.

Funksjonell Hypo-Glykemi

Funksjonell Hypo-Glykemi

Jeg begynte derfor å ta frem et forskningsprosjekt jeg hadde sammen med kiropraktor Rolf Olsen, en av de første i sitt fag som inkluderte kosthold og hormonsystemet i sitt arbeid med muskel-skjelett sykdommer. Vi tok tester på over 200 frivillige med samme typer problem som jeg har forklart og erkjente et påtrengende problem mange hadde oversett: reaktiv hypoglykemi[viii]; dvs fall i sukkerverdier etter inntak av et «Carbo- rikt» måltid. Fallet kunne komme mellom 2-4 timer etter inntak av måltidet.  Mange sykehus tok 5 timers tester så dengang var det ikke problem å få tatt de testene, men etter hvert måtte vi gjøre dette selv fordi sykehusene rasjonaliserte og innskrenket til snaue 2 timers tester som ikke viste det vi lette etter.

Spis som en apekatt i det fri.

Løsningen på problemene viste seg å være både enkel og noen ganger komplisert. I de enkleste utgavene ble folk bedre ved å spise mindre raffinert Carbo og holde seg til mer kompleks Carbo slik som grønnsaker, grove kornprodukter gjerne sammen med fett eller proteiner, slik som smør og kjøtt/fugl eller fisk[ix]. Blandingen av langsom Carbo, proteiner og fett gjorde at opptaket og nedbrytning til «top-fuel», dvs glukose, skjedde mer harmonisk og ikke kom som en flodbølge inn i systemet som resulterte i en rask stigning av glukose med påfølgende raskt fall i glukose hvoretter cellemotorene begynte å gå tom for  drivstoff og i stedet måtte omkoble til langsomt drivstoff som er frie fettsyrer.

I tillegg til å spise sunnere og mer metabolsk riktig, viste det seg snart at mange lavkalorimåltider 5-7 ganger pr dag, såkalt monkey-feeding (småspising med sunne råvarer) etter hvert brakte fuel-problemet i balanse…for mange, men langt fra alle.

Såkalt funksjonell Hypo Glykemi (FHG), fall i fuel etter inntak av mat, viste seg nemlig ikke å være ett problem: det var mange problemer i ett. Så i den ene enden av skalaen hadde vi de som feilspiste i forhold til hvilken fysisk ytelse/stress situasjon de påla seg selv eller andre påla de og i den andre enden av skalaen hadde vi de med sykelige kurver der kosthold og trening ikke førte frem!

Blant de i den ”syke” enden av skalaen fant vi en rekke underliggende problemer; det viste seg å ligge i binyrene.

Binyrene: kroppens mest komplekse kjertel holder deg i aktivitet.

Binyrene: kilde til rå energiBinyrene[x] var på den tiden et lukket land fordi mange leger ikke anså det som et problem med mindre man hadde abnorm binyreaktivitet med sykelig høy produksjon av stresshormoner kortisol og derfor skulle ha diagnosen Cushings Syndrom. Den andre gruppen var de med delvis eller helt svikt som fikk diagnosen Morbus Addison[xi]. Det mine kolleger hadde oversett den gangen, jeg tror det er mye bedre i dag, var at det mellom disse ytterpunktene fantes en glidende skala av over og underproduksjon som stort sett lå innenfor referansene, men endret seg på en måte som var ugunstig for kroppen under de gitte omstendigheter.

Professor Selye og stressforskningen.

Jeg begynte derfor sammen med kiropraktor Olsen å studere kortison ved å søke i litteratur som var tilgjengelig i Norge. På 1980 –

Prof Hans Selye: hypoadrenia.

Prof Hans Selye: hypoadrenia.

tallet var ytterst sparsom, men vi kom over professor Hans Selye i Canada som hadde fått Nobelprisen på studier av kortisolsvikt under stress. Selye[xii] hadde studert effektene av kortisol og hvordan disse endres under stress ved at hjernen lager hormonet ACTH som får binyrene til å øke kortisonproduksjonen.

Under stress, det vil si enhver situasjon som øker metabolismen og får kroppen til å yte mer, øker hjernen ACTH produksjonen, hvoretter kroppen lager mer kortisol. Dette får glukosen til å stige, hvoretter det sendes mer top fuel (glukose) til cellemotorene der drivstoffet slippes inn av insulin.

Dette skjer hver gang du skal yte mer. Problemet er at systemet ikke har en begrensning; det kan ikke trigges for mye over tid uten at det er hvile mellom øktene. Er det ikke nok hvile eller får ikke systemet rett næring i form av aminosyrer, mineraler, vitaminer og fettstoffer vil det gradvis begynne å yte mindre. Binyrene viser seg da å yte stadig dårligere for hver enhet ACTH som ankommer for å be de sende ut kortisol og derved synker blant annet nivåene av glukose i blodet og cellene får mindre drivstoff. Dette medfører lavere metabolisme og du merker det ved at din evne til å yte blir fallende.

B-vitaminer for binyrene.

B5mat binyrene

B5mat binyrene

Vi har etterlatt en rekke løse tråder. Noen skal nøstes opp i  i senere innlegg her i bloggen, men vi skal forlate de store linjene her og avslutte med en interessant opplysning hentet fra det Medisinske Fakultetet ved Maryland Universitet[xiii] i USA. Universitet opplyser at pantotensyre, vitamin B5 er viktig for binyrenes evne til å lage kortisol.

Siden inntak av B5 kan variere fra person til person kan dette bety at personer med defekt kosthold og følgelig lite B5[xiv] i maten vil ha en redusert evne til å reagere på stress og lage nok kortisol og derved oppleve det professor Selye kalte ” hypo-adrenia”: svekkede binyrer. Mer om dette etter hvert.

 

Hvem trenger denne type informasjon?.

Dette innlegget er myntet primært på de som driver en eller annen form for idrett, hard trening, har et stressende yrke, men det er også relevant for andre typer mennesker som har en eller annen helsesvikt. Å bedre glukosetilførselen og hjelpe binyrene til bedre ytelse er ikke det samme som å behandle sykdom. Det er kun en hjelp til å vedlikeholde metabolismen. Har du som leser dette en fysisk sykdom, bruk de råd legen gir deg. I senere innlegg her skal vi ta opp hvilke muligheter leger har for å sjekke binyrer, blodsukker, insulin, mineraler, vitaminer og aminosyrer slik at din fastlege etter å ha studert professor Selye`s arbeider kan yte den hjelp som elitesoldater, flyvere og toppidrettsfolk i mange land nå nyter godt av.

Fortsettelse følger.


Disclaimer: Artiklene er helsejournalistikk og er ikke nødvendigvis uttrykk for hva Dr.Øverbye selv mener eller gjør.  Lesere må selv ta ansvar for å bedømme verdien av innholdet.


Kilder – Litteratur:

Litteraturlisten er tilpasset behovet hos en vanlig leser og ment for at de uten medisinsk kunnskap skal kunne lese noe mer enn det som står i denne artikkelen.Vil du vite mer – les heller mine bøker.

[i] http://topdocumentaryfilms.com/the-body-machine/

[ii] http://www.effective-mind-control.com/consciousness-soul.html

[iii] http://en.wikipedia.org/wiki/Fatty_acid_metabolism

[iv] http://no.wikipedia.org/wiki/Sitronsyresyklus

[v] Vi dokumenterer dette med vitenskaplige målinger på våre foredrag.

[vi] http://www.youtube.com/watch?v=OlHez8gwMgw

[vii] Øverbye B: Lavt stoffskifte, Veiviseren forlag -3 utgave, 20145

[viii] http://en.wikipedia.org/wiki/Reactive_hypoglycemia

[ix] http://www.healthlinkbc.ca/healthyeating/reactive-hypoglycemia.html

[x] http://endocrinediseases.org/adrenal/adrenal_what.shtml

[xi] Selye H. The Stress of Life . New York: McGraw-Hill, 1976.

[xii] https://sml.snl.no/Addisons_sykdom

[xiii] http://umm.edu/health/medical/altmed/supplement/vitamin-b5-pantothenic-acid

[xiv] http://adrenalfatiguesolution.com/adrenal-fatigue-supplements/

Share
Posted in Energimedisin, Stoffskifte and tagged , , , , , , , , , , , , .

4 Comments

  1. Hei! Jeg vil gjerne vite mer om hvordan du ble kvitt lavt stoffskifte. Jeg har hatt det i mange år og går på levaxin. Føler meg trøtt og sliten, og tror ikke medisinen kan fungere som den skal.

  2. Jeg fikk kreft i skjoldbruskkjertel for 20 år siden . Fjernet den og hadde radioaktiv hos behandling for å fjerne rester av vev. Går på høy dose av levaksin pga ikke aktivere passivt vev. Har hatt mye bivirkninger. Hjertebank. Dårlig søvn. Mye intoleranser for mat. Hormonsvingninger. Betennelser. Ingen kan lete etter alternativer eller løsninger.. Er det noe vi kan gjøre som strever med såpass mye. 100 prosent ufør som 58 åring fra læreryrket ..karmøy

  3. Hei.
    Jeg har lavt stoffskifte, og bruker høy dose av medisin daglig, men er ikke lege, og har ikke mulighet for å måle stresshormon m.m. ofte uten at jeg har en lege som sterkt er interessert i dette emnet. Og å få en lege som er så interessert i tema beskrevet overfor, er det mulig? Og er da denne info
    kun for helsepersonell, eller kan jeg bringe den videre til ekspert som kan hjelpe?
    A.G.K.R.

    • Dette er en helse-journalistisk blogg ment for å spre kunnskaper både om historiske fakta og nyere medisink kunnskaper, bygget på dokumenterbare kilder.Fordi vi arbeider journalistisk er nivået på informasjonen laget slik at det skal kunne nå flest mulig.Men siden vi jobber med dokumenterbart stoff bør helsepersonell kunne ha nytte av det ved at de bruker stoffet som innfallsvinkel til å søke opp kunnskap ,vurdere den og eventuelt anvende den i forhold til pasientens behov når relevante prøvesvar foreligger.
      Hilsen
      Bjørn J Øverbye

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.