Professor Levin´s teori for hvordan angst oppstår og kan helbredes-

Share
Print Friendly, PDF & Email

Så mange som hver tredje nordmann lider av angst og 10% har det som vedvarende,kronisk problem!! Bare halvparten av alle som har angst-sykdom forteller at de søker hjelp for sine plager.Kan kunnskap om hva angst egentlig er, være en vei til selvhjelp og at flere søker profesjonell hjelp??

Menneskedyret : det er oss det!

Forskning har lært oss at det er liten forskjell mellom patte-dyr og menneskers grunnleggende konstruksjon .Peter A Levin er blitt verdensberømte forsom har for sin kunnskap om  patte-dyr og menneskers basale reaksjonsmønstre og hvordan man kan bruke dette for å kurere angst og senfølger av traumer ! Levin bygger sin kunnskap på den tredelte modellen av av hjernen og hvordan de tre deler samhandler for å mestre stress   og hvordan uløste følger av stress etterlater seg stressreaksjoner for fremtiden; det vi kaller angst.-

. Hjernen er selve datamaskinen blir av Levin sammenliknet med en skute  med  tre ”dekk”(etasjer) :

  1. Den øverste etasjen er hjernebarken der viljestyrte handlinger dannes, av Levin kalt skipperen  på skuta.
  2. Under hjernebarken ligger et stort og komplekst område som tar hand om våre følelser og behov som pattedyr. Levin kaller denne etasjen formannskapetpå skuta fordi her ligger de strukturene som danner grunnlaget for de biologiske behov og adferdsmønstre som er typisk for pattedyr.
  3. I bunnen av ”skuta” ligger hjernestammensom er et primitivt område som tar hand om kampen for å overleve, sult og formering. Levine sammenlikner dette området med motorenpå skuta. Mens mannskapsdelen er vel utviklet hos alle pattedyr er nederste delen;” motoren”dvs de mest primitive delene dominerende hos reptilerog kalles derfor med rette reptilhjernen. Reptiler mangler pattdedyrhjernen reaksjonsmønstre  og har en lite utviklet hjernebark.

Den tredelte skuta , dvs vår biologiske datamaskinen kommuniserer med hele kroppen via nervetråder. Noen er styrt spesifikt av hjernebarken dvs øverste etasje og er viljestyrte. De to nedre etasjene: mannskapet og motorrommet  kommuniserer via nervetråder som ikke er underlagt viljen og kalles de autonome (dvs automatiske ) nervetrådene .

Sympatikus; når kroppen settes i høygir.

De automatiske nerveimpulsen kan igjen deles i to avsnitt: Parasympatikus som tar han om daglig  intern drift av kroppen og sypatikus som er med orientert mot omgivelsen og kampen for tilværelsen. Tilsammen kan vi kalle den tredelte hjernen og det autonome nervesystemer det Store Adaptive Systemet; hvis hensikt er å hjelpe deg til overleve og tilpasse deg stress  og ha glede av livet ,også de deler som byr på utfordringer og potensielle farer.

Siden vi som dyreart er utviklet i en verden som best kan beskrives som en rovdyrverden; gjelder den basale loven som hos dyr kan uttrykkes som spise eller bli spist .Hos mennesket kan det omformes til å overleve eller gå under ; vinne eller tape .

Vi begynner nå å nærme oss angst og hva det er ved å følge Peter Levin´s vitenskapelige studier av dyr og mennesker. I kampen for tilværelsen vil skipperen daglig bli stillet overfor vurderinger av møte med enkelt-mennesker, sosiale situasjoner innen famille eller jobb, bevegelse i naturen eller det sosiale rom der skipperen må vurdere om man står overfor noe som er farlig eller ufarlig.

Hvordan vurderer du en fare?

Dersom skipperen vurderer det man står ovenfor som en fare  som kan resultere i et skade det vi kaller et traumer  aktiveres de det sympatiske nervesystemet via de to nedre etasjene: mannskapsdelen og motoren via reflekser har til oppgave adaptere og/eller beskyttemot omgivelsene.

Disse innebygde refleksene går parallelt med de vurderinger skipperen har lært i oppveksten at man skal gjør eller ikke gjøre. Er farenivået lavt vi reaksjonen i de to nedre rom være der som følelser man kan kontrollere; blir trusselnivået for høyt vil de automatiske ikke-viljestyrte reaksjonene vi kaller følelser ta over og de to primære følelsene ved fare er aggresjon(forsvar) og frykt(flukt) som kjører samtidig .Frykt forteller deg at det er best å rømme ;men skipperen kan overstyre trangen til å rømme og kanalisere frykten inn under aggresjonen og velge å slåss samtidig som man er redd; ved å legge mest vekt på overlevelse ved forsvar/gjengjeldelse. Dette er helt parallelt med hvordan alle pattedyr reagerer.

Alarm!

Så til livet  og hvordan nervesystemet reagerer på livets mange utfordringer med farer og angst. Den sosiale sammenheng, oppvekst og erfaringer gjør at skipperen vurderer ulike situasjoner, miljøer, mennesker, natur osv. ulikt Men grunnreaksjonen er de sammen dersom man står overfor noe man ikke kan mestre og som har et potensielt skadelig utkomme.

  1. Skipperen vurderer situasjonen og/eller menneskene man står ovenfor
  2. Frykt og aggresjon vekkes til live og kroppen din reagerer fordi de to lavere etasjene nå aktiver kroppens ulike deler via sypatikus delen i  det automatiske nervesystemet.
  3. Du både kalkulerer  ut fra erfaringer/opplæring som skipper på skuta og samtidig under press fra automatikken om du skal velge en av de tre grunnleggende ,biologiske reaksjonsmønstre:Kamp(forsvar din posisjon ved å handle som et rovdyr)Flukt; du velger å forlate din posisjon og rømme fordi skipperen anser det som den beste løsningen og fryktener motoren som gir deg energi til å stikke av gårde. Eller du kan velge underkastelse; dvs bli på post ;blotte dine svakhet overfor angriper og gå over i en tilstand av paralyse; dvs at du overgir deg til frykten i så stor grad at du paralyseres totalt

skipperen kan overstyre instinktene

Du har nå et innblikk i hvordan vi er konstruert og trinnene som leder til angst. Mens kamp og å slåss for livet og seire medfører selvaktelse kan vurderingen av flukt være annerledes. En svak person vil ved flukt få bekreftet sin svakhet og skipperen vil huske frykten og nederlaget og gjenkalle opplevelse selv når hendelsen er over som ubegrunnet frykt ,det vi kaller angst. Men en smart person kan velge å flykte fordi han eller hun innser at det er den beste løsningen og dette etterlater ikke angst; men en innsikt i at krig er ei det beste.

Overgivelse: når flukt og kamp ansees håpløst.

Men den som kommer dårligst ut av det hele er den som overgir deg i paralyse fordi han/hun lærer at man er totalt uten midler til å løse situasjonen man har kommet opp i. Paralyse rammer oss særlig når det ikke gis fluktruter eller når det er stor aldersforskjell mellom angriper og offer dvs barneårene. I voksealder er paralyse den dominante situasjon i møte med dominerende vold slik som ved gjeng vold og selvsagt i krig .Frykt-Paralyse er også dominerende i fengselsmiljøer og psykiatriske institusjoner der man blir låst inne uten mulighet til hverken å ta igjen eller flykte. Under slike omstendigheter ledes fangen/pasienten inn i en permanent paralyse og man utvikler sterk frykt som får navnet angst.

Frykt kontra angst.

Rent semantisk dvs språklig bør se på angst som fysiske minner om fare der man gjenopplever reaksjonen som om de fortsatt var tilstede Angst er knyttet til minner og til hva vi forventer skal skje i fremtiden,dvs frykt som skapes for noe som enda ikke er skjedd.   Frykt er i proporsjon til det som  skjer her og nå.   Angst er ute av proporsjon til nuet.

Innen medisinen blandes dette ofte sammen og man kaller frykten pasienter erfarer ved reell sykdom/smerte og/eller innesperring på lukket institusjon  for en angst.Frykt brukes derfor i liten grad som diagnose; angst brukes oftest.

Hver fjerde nordmann har angst.

Forekomsten av angst avhenger at den som har det forteller det til en helsearbeider slik at det blir en del av en statistikk følge statistikk forholder det seg slik:

I følge Norsk Helse Informasjon  lider 20-25% av den norske befolkningen av behandlingstrengende angst minst en gang i løpet av livet og 10% lider av kronisk angst i følge tall fra Folke Helse Instituttet .Dette er relativt høye tall for en nasjon som lever i fred og gjenspeiler selv en nasjon i fred produserer angst. Hva årsakene er kan være så mange. Her er noen mulige årsaker:

  1. Overgrep/vold mot svakere part innen familier, mot eldre i familier /på institusjon ,pasienter på institusjon; vanskelig oppvekst osv
  2. Voldtekt og seksuell trakassering : et tema som er blitt mer klarlagt med blant annet kampanjen Metoo
  3. Mobbing: på skole, arbeidsplass osv.,
  4. Kriminell voldutøvd inne familier, grupper eller i det sosiale rom
  5. Sykdom; både av fysisk natur og psykisk karakter.
  6. Religiøse vrangforestillinger innen ulike religioner om helvete og  Guds straff for «synd»
  7. Fattigdom: mangel på penger og dårlige boforhold er alltid forbundet med reell frykt for dagen i dag og angst for dagen morgen.
  8. Opplevelse av utilstrekkelighet på jobb eller i ekteskap

Angstens fem ansikter.

Frykter semantisk sett reaksjonen der og da når den traumatiske opplevelsen oppstår, angst er reaksjonen på minnet om situasjonen eller fremtiden . Ennå verre: angst for angsten.Angst kan ytre seg på ulike måter som.

Fobier : angst  knyttet til mennesker, dyr, situasjoner, gjenstander som arter seg slik at selve den fysiske /emosjonelle reaksjonen fører til at man unngår det man er redd for.:

Panikkangst: tilsynelatende ukontrollerbar og brått inntredende angst. Nettstedet Norsk Helseinformasjon beskriver det slik: ” Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Under anfallene er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv.”

Post traumatisk stress-syndrom(PTSD): gjenopplevelse av et spesifikt ,isolert eller gjentatte isolerte traumer der angstutgjør en viktig bestanddel av PTSD. PTSDer typisk for mennesker som har erfart krigstraumer eller erfart  stor ulykker. PTSD rammer 10-20% av ofre for krig og alvorlige livstruende traumer. Eksempelvis lider  20% av de som var utsatt for terroren til massemorderen Breivik  på Utøya 22 juli 2011 fortsatt av  PTSD !!

Tvangslidelse: gjentatt handlingsmønstre eller ting man må si som har preg av et ritual for å kontrollere angst. Tvangslidelser er preget av at den som har problemet må gjøre bestemte handlinger eller må si bestemte setninger  for å kontrollere angsten

Hvordan kan angst manifestere seg i kropp og sinn?

Vi må huske Levin´s modell om skuta; at traumer resulterer i en total alarmberedskap i kropp og sinn. Vi kan ikke skille kropp og sinn og tro at man kan isolere angsten til en bestemt kroppsfunksjon eller en bestemte tanke. Angsten er reaksjoner på minner om isolerte traumer  eller en livssituasjon. Den er resultat hvordan det sympatiske nervesystemetfyrer opp kroppen og påvirker hvordan vi tenker, føler, oppfatter verden rundt oss og derved styrer våre handlingsmønstre ,måten vi snakker på og oppfører oss på.

De kroppslige reaksjoner kan omfatte symptomer somsmerter i muskler, hjertebank, svettetokter, hodepine, magekramper ,rastløshet,  mange og negativt ladde tanker, følelse av ikke å være tilstede i eget liv ,tilsynelatende ulogiske handlingsmønstresom gjenspeiler hvordan man reagerte da traumene skjedde; men er helt ute sammenheng med hvordan situasjonen er når angsten kommer.

Disse reaksjonene/tankene ble formet i reelle situasjonen ,men er over tid fjernet fra den situasjon som lå til grunn for frykten den gang da .Selve  grunnopplevelsen er altså over for lengst; men hos mange opprettholdes problemet ved jevnlig eksponering for det som skapte problemet .

Vedvarende angst som ikke lar seg stanse ligger ofte til grunn for selvmordforsøk og selvskading.

Finnes det noen løsning på angst-reaksjoner?

Peter Levin   la merke til at dyr løste stressende situasjoner når de ble utsatt for voldelige/farlige  situasjoner  utførte ofte ristebevegelser og ”ristet av seg spenningen” og etter kort tid var de tilbake til sin vanlige adferd .Levin inkorporerte disse bevegelsene i sine egne forslag til terapi av angst. Levins system; kalt Somatic Experience,  krever at man oppsøker en lege eller psykolog som har lært hele systemet og etter en tre årlig etterutdanning er blitt sertifisert  traumeterapeut. Antall traumeterapeuter etter Levin´s system er fortsatt begrenset i forhold det store antall mennesker som lider av angst,men det er vårt håp at nå som du har fått informasjon om Levin´s forskning og Somatic Experience at man forstår mekanismene bak angst og betydning av å se kropp og sinn som en enhet,hvilket betyr at vi må behandle både kropp og tanke samtidig for å komme i mål.Vi avslutter dagens blogg med et enkelt råd som bygger på kunnskapen om den tredelte hjernen og som for så vidt ikke stammer fra Levin,men som er nær beslektet; og det er .Bevegelse redusere angst.Jogging /løping og annen fysisk trening trigger mekanismer i nervesystemet som reduserer angst ved å øke aktiviteten i de nervebaner som fremmer agressivitet; dvs «vekke tigeren i deg» som Levin uttrykker det.

De samme nervebanene kan styrkes ved daglig inntak av Zinc og vitamin B komplex i store nok doser til at det blant annet kan øke den angstdempende nerve-signal substansen GABA. Flere forbløffende råd om angst,trening og Traumeterapi kommer i senere blogginnlegg.

                             © Øverbye 2018

Disclaimer

Share
Posted in Angst, selvmord and tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , .

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.