Helsesvikt som følge av krig, flukt og katastrofer.

Share
Print Friendly, PDF & Email

 Flyktninger fra krigssoner er traumatiserte og syke mennesker. I media fokuseres det på selve krigen og at folk drives på flukt. Man har også sans for at de trenger et sted å bo. Men det fokuseres lite på ofrenes helsesvikt og det forhold at europeiske land har lite å tilby av helsetjenester i forhold til ofrenes behov. Skapes det en ny sosial og helse-katastrofe ?

 

goya krig1I en av de få bøker overhode om krigens redsler av en norsk forfatter Helse-Svik- en Senfølger av Krig og Katastrofe beskriver overlege Arve Lønnum hvordan ofrenes helse forfaller. Vi skal i flere innlegg fremover ta for oss slike skader.

Vi starter med fakta: Ofre for krig og katastrofer(herunder natur-katastrofer) er  oftere enn andre mentalt og fysisk syke! Lønnum har som grunnlag for denne påstand undersøkt statistikker over helseproblemer fra soldater, krigs-seilere, motstandsfolk, partisaner, hjelpepersonell, ofre for forfølgelser, fanger og flyktninger. Mange som kommer har vært innom flere av disse gruppene.

flyktning arb-israel 48Lønnum skriver om soldater at i kamp har de bedre vurdering av situasjonen enn ofrene. Ofrene derimot er prisgitt usikkerhet og utvikler oftere psykiske forstyrrelser med forfølgelse og vrangideer (side 11). De som forfølges på grunn av sin tro, politiske holdninger eller etnisk tilhørighet (”illegalitet”) har opplevd dødsangst, sosial isolering, begrenset bevegelsesfrihet, underernæring, dårlig hygiene, kulde eller ekstrem varme og de har selvsagt ikke fått hjelp for dette. Som følge av dette blir de skadet både fysisk og psykisk.

Lønnum oppsummerer situasjoner mennesker opplever under krig som setter varige spor ( side 12)

  1. Underernæring
  2. Dårlig hygiene som leder til utvikling av smittsomme sykdommer.
  3. Forgiftninger
  4. Fysiske skader.
  5. Utmattelse
  6. Skader påført av frost og varme.
  7. Søvnmangel.
  8. Katastrofe-reaksjoner : frykter det verste til enhver tid.
  9. Isolering-indoktrinering- enecelle.
  10. Angst-sosial usikkerhet- sjokkartede opplevelser.
Hva trengs her...?

Hva trengs her…?

Når du vet dette, tenk da etter: Er det fornuftig å innkvartere store grupper krigsofre, eks-soldater og flyktninger, opptil flere tusen, i leire rundt om i Norge der man med sikkerhet kan si at det ikke vil være nok om noen tilbud av psykologer, leger, ernæringseksperter eller tilbud om skolegang i forhold til behovet??

Hvilke problemer skaper vi ikke også ved at ulike etniske, politiske, religiøse grupper som har vært på ulike sider i borgerkrig også stues sammen i slike leire ? For ikke å si eks-soldater og deres ofre skal bo i samme leire?? Og hva med mindreårige uten foreldre; kan et fåtall lønnede omsorgspersoner ta hånd om et stort antall barn som trenger foreldre?

Man skal så absolutt hjelpe trengende, det er god sosialistisk, muslimsk og kristen moral!  Men…. det forutsetter at man kan hjelpe og har noe reelt  å tilby i forhold til hva den som ber om trenger .

flyktninger-oversiktHar du ingen ting å tilby annet enn tak over hodet blir slike leire ikke stort annet enn gigantiske oppholdssteder for traumatiserte og syke mennesker som ingen kan ta hånd om slik de fortjener. Europas historie har mange triste erfaringer med slike leire, gettoer  og institusjoner fra de siste 300 år.. få av de med lykkelig utfall for ofrene og forsåvidt samfunnene som bygde de.

Men i den tro at Stortinges samlede politiske elite vet hva de gjør forventer vi at de har en plan om hvordan helsevesenet skal kunne mestre også dette. Man har jo erfaringene fra institusjoner og fra leirene i Norge under 2.verdenskrig.

Man har også erfaringene fra hvordan samfunnet tok hand om nordmenn som kom tilbake til sine egen familier etter fangenskap, krig, forfølgelser, flukt eller strids-handlinger på egen grunn. Hva denne lærdommen bestod i skal vi ta opp etterhvert som vi studerer Lønnum’s fantastiske bok som enhver hjelpearbeider, lege, psykolog og politiker bør ha på nattbordet i årene som kommer.

FarBjørn J Øverbye er selv sønn av en krigsfange: Harald Arvid Øverbye, en motstandsmann, som ble torturert i Norge av tyske og norske fangevoktere, og senere arbeidet to og et halvt år som slave for Nazistene ved en fabrikk i Magdeburg i Tyskland. Hans far var en av mange hardt skadde ofre som ikke fikk den hjelp han trengte fordi norsk helsevesen den gang ikke hadde kompetanse –  eller resurser som trengtes og som forsatt har store mangler på dette feltet.

Kilde: Lønnum A. Helsesvikt – en senfølge av krig og katastrofe. Oslo: Gyldendal, 1969

Copyright Bjørn Johan Øverbye 2015

Disclaimer

Share
Posted in flyktninger, krigsofre and tagged , , , , , , , , .

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.